hersker over eget hode

Foto hentet fra Annais.blogg.no

For tiden leser jeg Saras Nøkkel. Den tiden har vært ganske lang, og jeg har ikke kommet meg lenger enn til side førti. Jeg kan allerede nå innrømme at det er en bok som mest sannsynlig setter dype inntrykk, og som setter følelsene i sving. På side trettito gråt jeg. Jeg kan utdype meg. En jødisk familie blir hentet av det franske politiet. Jenta låser lillebroren sin inn i et kott, som er deres eget lille hjemmested. Så politiet ikke skal finne han. Skal låse opp når de kommer hjem. De blir tatt med til en plass, der flere hundre andre jøder er. Faren spør jenta hvor gutten er. Han er i skapet. Jeg har nøkkelen, sier jenta. Faren gråter. Jenta skjønner ingenting. Jeg lovet å komme tilbake, pappa. Jeg lovet. Du skjønner ikke, sier han. Vi kommer ikke tilbake. Og med det blir alle jødene sendt til Auscwitch, for så å bli gasset ihel. Men så langt har jeg ikke kommet i boken enda. Nåtidens historie er flettet inn, der Julia, ei voksen jente fra USA skal lage en avisartikkel om hendelsen som skjedde i Paris i 1942. Og med det blir de to fortellingene flettet sammen. Gripende.