hersker over eget hode

Helt herlig. Den nye appen på mobilen min var helt seriøst en motivasjonsskaper! Jeg startet lørdagens morgenstund med ni kilometer i ei helt ny løype jeg aldri har løpt før. Det føltes helt konge, helt til jeg kom hjem og innså at føttene mine var kaputt døde, og jeg måtte dra dem med meg etter gulvet. De kreperte. 



Fornuften forsvant og jeg fikk med meg foreldra på kjøretur til butikken for å plyndre butikkene for smågodt. Edvald syklet på hjemmebane, her i GAUSDAL og tok seieren lett som ingenting. Og når lagkameraten hans bare "idag unnet jeg han å vinne så mye at jeg var villig til å dø for det!" Da begynte jeg å grine. Så utrolig søtt. 



Jeg fant gjennom en kostholdsbruker på instagram at bønner i tomatsaus og egg liksom skulle være så jævlig digg og sunt og sånt. Dette ble derfor kveldskosen min en sen lørdagskveld. Jeg lo meg i hel. Namnam...



På søndag var vi på fisketur på Rausjøen... og fikk ingen fisk. 



Og bruttern på fem fikk sin aller første fiskeopplevelse. Han snurret snøre som bare rakkern. 

Også ble eksamenslesinga bare en tanke som svant hen, og jeg innså først alt for sent søndag ettermiddag at bøkene mine lå igjen på skolen. Fantastisk. Jeg hadde leseboka, men maktet ikke å åpne den. Firehundre sider er firehundre sider for mye når klokka går mot midnatt. Jeg sa god natt og krysset fingrene for en lett eksamen. 

Det var den ikke. Det var en eksamen fra helvete. Det var vi alle så samtens enige om.  





Også har jeg vært på "joggetur" med tonymalony!





I sola. Det var jævlig varmt. Jeg juger ikke. 



Også kom jeg frem til bilen min (mamma og pappa sin) og priset meg lykkelig over å endelig komme hjem. Jeg kjører litt på privatveien i ny og ne i og med at scooteren er bensintom. Nesten. 



Også prøvde jeg noe nytt til kveldsmat. Speilegg. Tulla. Det var ikke nytt. Det som var nytt var; majones og ketchup blanding. Namnam... Ble ratt litt for mye av det gode. 

Og i dag var det skoledag. Hurra. Jeg hadde først to timer "kjemi" der vi lekte oss med forsøk frem til klokka ble halv ti. Også hadde jeg ikke flere skoletimer før klokka ble halv to. HALV TO!! Hva i helvete skulle jeg finne på?! Nei. Jeg bestemte meg for å dra hjem. På skolen gadd jeg ikke være.

Men så ble jeg overtalt med embluss og allemann dro på McDonalds og spiste hamburgere, for så å shoppe bort pengene sine. Herregud, litt av en skoledag. Og når vi kom tilbake var klokka bare halv ett, så vi tok liksom litt sol. Der døde vi begge to. Det var så satans varmt. Også spiste vi is. Også hadde jeg plutselig en fagsamtale med norsklæreren min om et emne jeg ikke visste snurten om. Det gikk mildt sagt til helvete. Det sa læreren var greit. Flott tenkte jeg, og resite hjem igjen. Det var den skoledagen.. Og sånn vil nok mine kommende skoledager også bli. Helt innholdsløse og korte og tullete. Sånn man liker det like før sommerferien. Happylappytime. OGså er det jo så fint vær. 



Også var det  tilbake på jobb i  kveld! SÅ fint vær. Så varmt. Så førnøyde kunder. Så mye burgerlaging. Helt kanakas!

Og i morgen er det opp til meg selv å dra på skolen. Fornuften tilsier at jeg burde dra. Jeg har en hjemmeside som skal være i hundre prosent ordenhet til den tjuefemte mai, og jeg har så vidt begynt. Orker jeg derfor å dra på skolen, trenger jeg jo ikke møte opp før halv to. Ja du leste riktig halv to! Jeg har ingen timer før da. Det er helt sinnsykt. Jeg må jo dra på skolen. Gjestebokdatabaseprosjektet mitt har gått til dundas og jeg klarer ikke å få orden på det på egen hånd. Jeg må dra. Jeg må. 

Men likevel; Jeg kan så og si døgne i natt. Jeg skal se på hotel cæsar og paradise, også SKAL jeg klare en fuckings level i et latterlig boblespill på fÆJSBUKK som jeg så absolutt ikke får til. Det er helt dritt. Jeg blir så sinna at jeg ikke har godt av det. Blakk blir jeg også. 

Halla!!! Seriøst. I dag har jeg gjot... INGENTING. Gud så langsomt tiden har gått. Det er riktignok sant at jeg var ute på en joggetur mellom tolv og ett i formiddag, men likevel, utenom det har jeg ikke gjort annet enn å ligge under dyna. Helt helt seriøst. Jeg kom hjem svett som en alke og hoppet i dusjen. Så dro jeg meg selv tilbake i seng. Jeg var hjemme alene og kjedsomheten tok knekken på meg. Helt helt seriøst. 

 

Jeg tvang fattern til å shoppe sko for meg, og han kom hjem med riktige par...



Woho. Sydensandaler. Eller sommersandaler, da. Misforstå meg rett. 

Jeg tenkte jeg skulle gjøre noe fornuftig da. Finne på noe.. 

Jeg kokkelerte derfor verdens beste frokost/lunsj/middag så sent som klokka fire, som besto av hjemmelaget kremet soppsuppe! Jeg er jo helt fantastisk god til å lage mat. Og sammen med hvitløksbagetter ble dette virkelig mettende mat for mons. Så tok jeg kvelden på sofaen med et par is.



Helvete altså. I morgen skal jeg gjøre noe annerledes. Fridager tar knekken på meg. 

Og har faktisk bestemt meg for å jogge samme runde i morgen tidlig, igjen. Heleværn, ikke veit jeg hvorfor, men fikk så lyst. Kan hende det ender med at jeg ber fattern hente meg når jeg er halvveis, men, skal prøve. Lure på meg litt motivasjon. Skal tross alt til syden om tre uker. Hele værn.

Og herregud, jeg må bare vise et bilde, av min kjære mor:



Jenta lengst til venstre er mamma når hun var liten. Etter min mening er hun prikk lik lillebror Ivar, eller Ivar lik henne da... Shit. Eple fæill itte så langt frå stamma, har e hørt. 

Jeg visste ikke om jeg kunne definere tiden på døgnet som morgen eller natt, når jeg våknet etter evigvarende mareritt og dårlig søvn natt til syttende mai. Søvnlysten var skremt bort, og jeg pleide den første morgentimen med twitterstalking og lese meg forståelsefull på sinte ungdommer som ikke hadde så særlig mye til overs for musikkforeningenes morgentog på morgenkvisten. Jeg ga opp håpet på mer søvn, og tok til fornuften. På med swixdressen og ut i skauen! Følte meg vanvittig gal. Altså, jeg er sterk motstander av å stå opp tidlig, og (mener selv) jeg sliter mer enn alle andre på å komme meg opp i riktig tid i hverdagen. Det er så vannvittig tungt. Men denne morgenen var det annerledes. Ingenting til overs for søvn. Så mellom sju og åtte i gårmorges, var jeg å finne i skogen med joggesko og pannebånd på leting etter treningsmotivasjon. Og det funka. Selv om turen ikke ble stort lenger enn tre kilometer. 

 





Ja, bokstavlig talt i skogen. Godt. Ingen mulighet for møtende traffikanter. Hater å møte mennesker når jeg trener. Føler meg som en komplett idiot. Og her var det faktisk oppholdsvær også. I det jeg entret inngangsdøra hjemme, begynte det å sprutregne. God 17-mai, folkens. Tenkte jeg da. Selv skulle jeg på jobb!



Og dermed var det mye lettere å godta at jeg var på jobb, når folk i bunad og dress presset seg innunder en og samme paraply på utsiden i pissregnet. Stakkars mennesker. Og alle kunder var så blide, og fint kledde og glade at det ingen sak var å betjene dem. Mange av dem slo like så gjerne en prat med meg også. Snakket om temperaturstigningen eller at dette var det første året bunaden fikk bli i skapet. Og Sigrid kom også en tur. Hun var så fantastisk fin i sin gausdalsbunad at jeg lengtet helt forferdelig etter å kunne kle meg inn i min egen. Jeg prøvde å finne på gode grunner til å bruke bunaden hjemme, og slække i, men fant ingen. Plutselig var klokken fem og arbeidsdagen så sin slutt. Jeg mekket meg 17-maimiddag som jeg tok med hjem (i bilen min... måtte ty til drastiske medoter for å komme på jobb når scooteren nekter å starte) og ei flaske cola! Lykke.. Og dette var faktisk min første burger som jeg har laget selv på Statoil!



Så fett og godt og digg at jeg ikke har ord. Avsluttet med en høylytt gigarap og hoppet inn i joggebukser. (Nei ikke bunaden..) Tok turen til bestemor, og der fikk jeg servert kake og is (åherregud, mer mat. Var allerede sprengmett) og koste meg gløgg i hel. I joggebukse. Det var så synd, mente jeg, å ikke få brukt bunaden sin i det hele tatt. Og jeg som har tre!!! Både Gausdalsbundaen som jeg fikk når jeg konfirmerte meg, rondastakkbunad og strynebunad! Det var en skam å sitte hjemme i joggebukser! så når jeg fikk høre at søster og foreldra mine skulle ta turen utover til Gausdals Bygdahus, var jeg snar med å skifte om til finstakken selv, og kaste meg i vegen. Jeg var med av to grunner; for å ta i bruk bunaden, OG for å spise loff med skinke på. Elsker loff med skinke på, som er ferdig servert i selskap!

 

Dette er Inga. Hun skulle spille fiolin på bygdahuset, og det var derfor vi var der. Her har også hun et eksemplar av strynebunaden. Den hadde jeg kanskje tenkt å bruke også, men klarte ikke å la den nye gausdalsbunaden min ligge igjen i skapet, så jeg bare MÅTTE ta i bruk den. 



Så det  ble den. 

Også var jeg der på bygdahuset, sammen med rektor på skolen og masse pensjonister. En tanke surret rundt i hodet. "Hva i helvete drev jeg med her? Hvorfor er jeg her helt alene?" For å ikke stryke med før kakeserveringa, tvang jeg kjære Tonje (tonymalony) til å komme for å holde meg med selskap. 



Her er Tony! Vi spiste oss sprekkmette og brukte  pengene våre på lotteriet. Det var duket for dans av alle slag ,og både yngre ungdom og eldre kastet seg ut på dansegulvet. Selv holdt jeg meg fast i stolen og var pissredd for å måtte trå utpå der. Jeg kan ikke et eneste dansetrinn foruten om å tråkke folk på tærne. 



Og her er MINE lodd. Kunne uflaksen snu og lykken komme?!

 

Nei, det gjorde den ikke. Men søster vant både hjemmelaget vin (visstnok, trodde det var hjembrent(!)) og ridetur på en islandshest i baksida! Lo meg halvt i hel av premiene hun fikk. Fantastisk. Selv ønsket jeg meg fruktkorga. Vel, den fikk jeg ikke denne gangen heller. Fææn. 

Også tok jeg kvelden rett etter midnatt, tydelig utslitt. 


 
OG når jeg våknet i morges var jeg helt alene hjemme! Say what?! Geezes! 

Så etter å ha våknet skikkelig, og lastet ned en treningsapp på mobilen steg motivasjonen seg opp på topps. Jeg har ikke vært på treningssenteret på tre uker, og har ikke trent på egenhånd på nesten to (bortsett fra i går da..) så jeg bestemte meg for å gjennomføre ei skikkelig en også!



Da ble det neste ti kilometer! Føttene mine er dødsslitne og så og si døde. Herregud. Er så vant med å jogge på møller at alle oppoverbakkene og det ujevne terrenget satte preg på lårmusklaturen! Fyttikatt, det gjør så vondt å gå ned trappa (allerede nå!), kjenner jeg derfor gleder meg til i morgen. 


 
Og her ser du runden! Den starter ut fra eget hjem, og en rundttur her i bygda. Det verste var når jeg kom meg ned igjen fra skogen, og ned på asfaltert vei. Bilister og traktorer som kjørte forbi, andre gående som jeg møtte, æÆÆSÆ. Jeg turte ikke engang møte blikkene demmers. Følte meg som en svett, rød dummis på tur. Haha teit jeg er. 

Og så fort jeg møtte inngangsdøra seilet jeg om. FERDIG!



Og se!! Se på tallene, eller dagene da, som er igjen til de forskjellige hendelsene! Alle dagene har jo like tall! Wow. Helt sykt rart og tilfedlig. Prøver den å si meg noe?! Det betyr med andre ord; det er 22 dager igjen til jeg reiser til Tyrkia for første gang, 66 dager til jeg reiser til Tyrkia andre gang, og 77 dager til jeg fyller 18!! Wooooho..

Uh. For et surrete sutrehodet jeg er. Å tømme vinflaska resulterte i promille i minus og jeg har aldri vært mer tafatt i hele mitt liv. Og flau. Men helt greit å for en gangs skyld ikke gå på trynet, og lure familiens medlemmer trillende rundt med at jeg ernærte meg kun på vann og sitron hele kvelden. Og alt for mye søtsaker. 

Og jeg var på shopping i dag. Hva klarte jeg? Bruke opp alle pengene mine, selvfølgelig. En toalettmappe til hele trehundre spenn og masse unødvendig nips jeg egentlig ikke trenger. Noen ganger lurer jeg på hvor jeg har hodet mitt. Virkelig. Og  vet du hva jeg nettopp gjorde?! Prøvde bikinien min. Jeg har lyst til å grine. Jeg kan virkelig ikke gå rundt slik i offentligheten. Fyttigrisen. Som jeg har lagt på meg siden sist jeg var i syden. Æsj å fy og æsj. Og det hjelper jo på at jeg har spist x antall potetgullposer i kveld heller. Kill me. 

Og dette er meg. LOOOL

Og det er 17-mai. Jeg skal jobbe fra 11-17 på statoil i morgen. Egentlig helt greit. Da slipper jeg å prøve bunaden min i år, for så å bli deprimert gange tusen og grine meg et eget svømmebasseng. Menmnem. Jeg kan konkludere med en annen ting og. Når jeg fyller atten, og kanskje får lappen, stiller jeg opp som privatsjåfør i hver jævla anledning som kommer. Det må jo være drømmejobben. Å kjøre halvfulle folk frem og tilbake fra byen. Hadde helt sikkert dødd i latter. OG nå skal jeg se på cæsar og paradise. wopwop. 

WOHO!! Jeg kom opp i skriftlig eksamen Biologi! AKKURAT HVA JEG ØNSKET! Jeg var i lykkens rus i hele går! Verden går så MIN vei for tiden! Er helt i ekstase! Alt er bra. Minus den pakken jeg bestilte for en halv evighet siden. Den sitter fast i tollen. Tollmannskapet har tatt knekken på den, enn så lenge. Spørs når jeg får den...






Og selv om jeg så og si døde i biologiundervisningen i dag, kom jeg meg godt i fra det. Jeg burde virkelig lese til denne eksamnen. Det er eksamen liksom. Men jeg er så glad jeg kom opp i biologi. I de andre tentamnene fikk jeg bare to. I biologi fikk jeg 3/4. Der er jeg best. For tiden. Ja karakterene mine er helt ræva for tiden. Trøster meg med at tysklæreren min var blauthjerta og ga meg tre i standpunkt. WOWOOOO.

Nå skal jeg på shopping og kjøpe sommerklær i pissværet, før jeg skal ha det fint ilag med fine jenter i hele kveld!
Skal faktisk drikke vin, til jeg blir fin. Eller bare brisen. Skal jobbe imorgen.

To feil. To fuckings feil! JEG KLARTE DET. Nå er verden helt fantastisk! Jeg elsker alt og alle i skrivende stund!



YES! 

 

Og bare to feil. Og det verste av alt var at jeg visste jeg svarte feil på den vikepliktgreia. For vet du hva jeg svarte? Jeg skrev at, du bare hadde vikeplikt for de fra venstre side når du skal ut på FORSKJØRSVEI. Selvfølgelig har du vikeplikt for alle... Men samma. Hadde vart verre hvis den feilen hadde vært min åttende feil, og gjort så jeg hadde strøket! Men etter min mening var teorien easypeasy i forhold til de testene jeg har tatt på nett!



Og sjekk ekornet som var på besøk i morges! SÅ SKJØNN!!! 



Og det er så digg. For nå mangler jeg jo bare oppkjøringa! Og den bestilte jeg i dag. Får ikke på bursdagen min i og med at jeg er på ferietur i Tyrkia i disse dager, men skal ta den så fort som mulig når jeg kommer hjem. STOKA!

Nå skal jeg ta teorien. En tømmerhugger tok veien hjem hit i morges, så jeg har fortsatt ikke fått dratt utover til Lillehammer. Planen var å dra allerede klokken ni. Men det er ikke meg i mot å ha en fridag. Tvert i mot. Og stryker jeg på denne, orker jeg faen meg ikke ta den igjen. Da mister jeg all motivasjon. Og dermed har jeg sløst bort tjue tusen spenn i dass! Så la dette går bra. Ellers er jeg aldri å se i offentligheten noen gang mer.

I en halv evighet har vi jobbet med et prosjekt i IT som dreier seg om å lage en egen hjemmeside. Jeg har ligget på stadium null frem til nå. Vi skal levere det ferdige produktet allerde om to uker. Faktisk i underkant av to uker. Jeg bestemte meg for å ta tak i situasjonen. Og jeg kom faktisk ganske langt. (I min verden var dette langt).. men nå står jeg helt fast. Og jeg må bare få uttrykket meg her: JEG HATER GJESTEBØKER! Det vil ikke fungere. Jævla dritt. Og linkinga vil heller ikke fungere. ARG... Men det er nå jeg liksom har tid til å sitte med IT hjemme. Nå er jeg jo ferdig med fire tentamner, hvorav tre av dem gikk til helvete. Fikk faktisk 2+ i matte også. Livet er bare å gi opp. Det er den dårligste karakteren jeg har fått noen sinne i dette faget. Men jeg visste det gikk veien. Fikk ikke til en dritt av de oppgavene vi fikk tildelt. Jeg kan ikke skjønne hvordan det er mulig å få toer, når jeg har fire og fem på alle de andre prøvene. KONKLUSJON: JEG SUGER! Ler meg halvt i hel over min egen dumhet.







Jeg trenger ferie. Nei, jeg trenger egentlig ikke det. Jeg trenger å trene. Nå har jeg søren meg ikke trent hele uka. Tenkte jeg skulle komme meg ut i finværet i dag. Vel, det ble med tenkingen. I stedet spiste jeg sjokolademousse med lillebror og ble sliten i øynene av all bilteoritestingen på nett. Puh. Men jeg burde så trent. Så absolutt burde jeg det, etter å ha kjøpt sydenturer i tilsammen tre uker i sommer. I håp om å ta motet til meg å gå i bikini burde jeg komme meg ut. Ikke sitte inne å spise mousse. Å, gud jeg er så dum. Faen.

I dag henger jeg med hodet.



Neida jeg bare tuller. Hele meg henger.


I går var jeg på Lillehammer og tilbake på jobb som servitør. Det har blitt mindre tid til jobbing der, i og med at jeg så flittig er å finne på Statoil Segalstad. Vel, i går var jeg der. Det var et massivt folkehav. Så gøy. Så gøy. Sola skinte og det var skjønt. Hjemme på lørdagskvelden spiser jeg meg overmett på søtsaker, og blir så kvalm at noe av det faktisk returnerte i dass. Aldri skjedd før. Ble nesten redd. Jeg så på Gullruten for å få med meg Iselins hummerhistorie, men den fikk jeg ikke engang med meg, og øvet på teorien.

Og apropo teoritentamen til bil. I går sto jeg mange ganger. Jeg sto. Med sju feil av sju tilatte gjentatte ganger. Og derfor føler jeg meg jævlig klar til å ta den.

Og i natt sov jeg på det. Når jeg våknet hadde jeg plutselig ti feil. Jeg ga opp.



Men så prøvde jeg en gang til.

DA FIKK JEG 1 fuckings feil!!! 1 FEIL!!! Og det var en latterlig feil. Jeg sa at den største ulykken med rygging, var at vi kjørte på andre mennesker. MEN DET ER JO SELVFØLGELIG AT VI RYGGER PÅ ANDRE BILER SOM STÅR PARKERT; OG AT VI DERMED KOLLIDERER PÅ ET VIS. Faen.

Men for å oppsumere; NÅ FØLR JEG MEG KLAR FOR TEORITENTAMEN. HELT SÆRR.

HAHAHAH! Tonje driver å rydder i kleskapet sitt, og jeg har derfor hjelpt henne med å rote det til. Alle klærne hennes har derfor fått plass på gulvet. Det blir nok en helvetes fin jobb for henne å rydde det opp igjen. OG, sjekk byavisa i dag. First page. Dæven dætte, jeg er der å finne igjen. Halvveis skamfull for de ufine ord jeg kom med. Vel, til mitt forsvar var jeg rimelig sur og oppgitt over hvor dritt nynorsktentamen faktisk gikk. Jeg mener, jeg klarte å glemme igjen pensumboka igjen hjemme, og måtte dikte opp en epoke fra eget hodet. Jeg lovere dere, jeg får nok toer på denne. (også). Jeg fikk fra å få bare femmere på ungdomsskolen til å slite ræva av meg på vgs. Det skal virkelig ikke være lett. 

Faen. Jeg angrer så jævlig på hårklippen jeg tok. Drømmen om å få hår helt ned til gulvet gikk i dass. I alle fall helt ned til rumpa. OG jeg som var så godt på vei. Faenfaenfaen.

 



Men samma faen. Det vokser jo ut igjen. Håper jeg... Føler meg skrekkelig naken uten så mye hår. Helt flat.

Nå henger jeg hos Tonje. Slapp billig unna IT-timene idag, i og med at det var strømbrudd i hele Gausdal i ettermiddag. Det var jo skrekkelig synd det... men jeg kunne jo få muligheten til å "gjøre" litt matematikk. Vel, skjedde ikke akkurat det heller... Vi har kokkelert wok med kylling og vannkastanjer og spist oss rimelig mette. I morgen har vi heldag i matematikk R1, og jeg har bestemt meg for å forberede meg på følgende måte; ikke gjøre en dritt. Det gjorde jeg ikke på forrige prøve, og fikk (helt faktisk) 4/5. Så crewet er å ikke øve til matematikk. Krysser fingrene for det. Er jo best å slappe av før en så anstrengende tankedag!



Woho kokken selv. OG det ble en rimelig god wok. Lover. 



Og dette er Tonje, igjen! Sånn at dere kan se noe annet på bildene mine enn meg selv... HEHEHEHE... Jeg har døpt henne om (igjen), og denne gangen til Dolly! Finnes vel nesten ikke ei større jåle enn Tonje, nei unnskyld, Dolly! NEIRA TONJE!!

DETTE er tidenes dag! Jeg er i et så strålende humør at foreldra mine fant det sjokkerende at jeg ikke klaget på middagsmaten og heller fortalte dem for fantastisk god den faktisk var. Jeg er i et sånt lykkens humør. Jeg skal fortelle. Klart skal jeg det.

Men først, se hvor flink jeg har vært i It-timen i dag, og laget animasjon:

Lo meg halvt i hel! Hvor fantastisk.

Også laget jeg header til den hjemmesiden jeg en gang i tiden skal klare å bli ferdig med...

Ekstreme saker! IT ER HELT RÅTT!! (Men noe vanskelig. Derfor skal jeg ikke ha IT2 neste år. Men det hadde vært litt kult og lært enda mer. Og det var jo den IT-prøva jeg fikk 5+ på forleden også. Kanskje jeg skal ha IT2? Tja...)

Men vil dere vite hvorfor jeg er så sabla glad?!

• Som jeg tidligere har nevnt, gikk hele tysktentamen til helvete. Den gikk faktisk så dritt at jeg fikk den i retur av tysklæreren min og fikk i oppgave å skrive den skikkelig. For, jeg mener, dere aner ikke hvor dritt den var. Den besto kanskje av femtifem usammenhengde ord jeg fant i ordlista. Jeg var sliten, kjei og helt utmattet. Ingen til til overs for tysk. Vel, i og med at han ble så skuffet, og mente selv jeg kunne så svært mye bedre, bestemte jeg meg for å ta til meg ordene og gjøre noe med det. Og som om ikke det var nok skal jeg under press settes i morgen. I muntlig høring. Da har jeg en sjanse til å vise at jeg er god for noe annet enn to. Jeg skal prøve, virkelig, å gjøre et godt inntrykk med tysken min, selv om jeg er helt sinnsykt dårlig. OG den stilen min har jeg faktisk troa på. Det begynner å ligne en start. En skikkelig en og!
• JEG SKAL TIL SYDEN ALLERDE NIENDE JUNI! Kommer jeg opp i skriftlig eksamen er jeg uoffisielt ferdig på skolen allerde i slutten av mai, og kan like så gjerne pakke sekken og reise på ferie. MEN, kommer jeg ikke opp, skal jeg opp i muntlig. Men til det blir man ikke trekt før den attende juni, og vi har derfor ei hel uke til rådighet på skolen til å gjøre nada og ingenting. Derfor pakker jeg kofferten min sammen med tre andre jentutter og rømmer landet til fordel for det sydligere strøk! Ohyes.
• Og for det tredje; ferieønsket mitt for juli-august måned gikk i oppfyllelse!!! Jeg følte meg som en egosentrert tulling som ba om ferie, i og med at jeg er så ny, og følte meg kravstor og helt jævlig. Liker ikke å be om sånt. Vil helst yte hundre prosent og være best mulig i all slags jobb (utenfor skolen... selvfølgelig) jeg foretar meg med. Men i og med at sjefen er fantastisk, fikk hun det til å gå, og jeg pakker derfor (igjen) kufferten med besteveninna mi og familien hennes og farer nok en gang til den gedigne og fantastiske leiligheten demmers nede i Alanya by! Og der skal vi være i hele to uker! Kjenner jeg dør litt inni meg.

Dette (nå sier jeg det igjen..) skal bli den beste sommeren i manns minne! Men det passet best med ferien min å dra i slutten av juli, og bli litt utover i august. Derfor fyller jeg for tredje gang år i Tyrkia, denne gangen min attenårsdag, og må vente med å ta sertrifikatet til jeg kommer tilbake til Norge. Og det plager meg alldeles ikke. Sommerferien har nok av dager å ta av til oppkjøring! Og først må jeg få somlet meg til å ta teorien også. Blæ.

OG det var dagens lille lykkerus!! HErrejesus!!

Nå sitter jeg og skriver tyskstil! Jeg har en flott innledning. Men aner ikke hvor jeg nå skal ta veien. Har ingen fortsettelse...

Satt tiden ut på tysktentamen. Det slo meg ikke før jeg fikk levert oppgavene i hånda, og bladde meg sår på fingeretuppene av ordboka, hvor fantastisk dårlig jeg er i tysk, og hvor lite jeg egentlig forstår av fremmedspråket. Og når vi ikke engang har tilatelse til å bruke PC stopper det helt i det tomrommet der det en gang var en hjerne. Er det mulig?! Det gikk så ræva at det minste jeg kan håpe på er ståkarakter. Når det gjensto femten minutter av tentamen hadde jeg skrevet en halv setning. Helt helt seriøst. Drittentamen. Nå kreper jeg (virkelig) hvis jeg kommer opp i tyskeksamen. Spesielt muntlig. Skulle tro man hadde litt større kunnskaper om fremmedspråket man har lært i fem jævelår, enn at man bare kan si "hallo, ich heisse Marte"... 

Til helvete gikk det og lenger enn det.

Se forresten på denne linken; 
 http://mmartee.blogg.no/1225988804_herregud.html 

Vil dere se noe pent?



OUTFIT!!! Dør så jævlig. 


 Jeg har jo alltid vært kul, eller hva Tonje?!

Men nok om det. Dere vil ikke vite hva som skjedde i dag! Plutselig hadde vi bestilt sydentur! Jøss i væla!

2009!!

Herregud jeg dør!!



I et forsøk på å komme meg hjem fra jobb ved titiden i går kveld, på SCOOTER, pådro jeg megnesten tredjegrads forfrysning. Jeg fikk ikke kontakt med lårene mine når jeg først hadde entret hjemme. Vel, i frustrasjon skal jeg ha foreldrene mine til å kjøre meg på tidligvakt i dag. Hva fikk jeg slengt i trynet?! Denne termosdressen! Ler så det griner. Den er så latterlig svær og stygg.

Men varm? Ja gjett. Nå skal jeg aldri mer fryse.





Men vi snakkes! NÅ SKAL JEG PÅ JOBB!!!!



Og i natt var jeg så lur at jeg glemte å legge meg. Og når jeg først hadde fått lagt meg, fikk jeg fankern meg ikke sove. Sist gang jeg husker jeg sjekket klokken var ved halv tre tiden(!!!). Halv tre. Det er seint det, når man allerede må opp halv åtte for å dusje og komme seg av sted. (Ja, jeg fikk goood tid da. Jeg sitter jo her å blogger...) Og som om ikke det var nok, drømte jeg masse mareritter. Det ene var at jeg skulle vise min tøffhet ovenfor folket, og klippet håret mitt rett av med saks. Det andre var at jeg hadde sovet over hele jobben. Herregud, jeg får helt fnatt. Og når jeg våknet klokken sju var jeg sikker på at bensinstasjonen skulle åpnes for flere timer siden, og at jeg fortsatt lå og sov. Åh. MEN NEI. Den skal ikke åpnes før ni!

Derfor stikker jeg nå. For å steike bullar og pølsar! Med prekas.

Halla! Det er søndag. Jeg sover ikke. Hvorfor sover jeg ikke Marte? 

Tid for funderinger.

Hva var meningen i denne kommentaren? Konkludert med at vedkommende enten var drita, hatefull eller medfødte (store) skrivevansker;



Den øverste kommentaren, vel og merke. 

Og ellers, utenom å ha jobbet i kveld, har jeg..



Plyndra twitter. Blant kjentsfolk er jeg kjent som "spammern". Rått. 



Og mens jeg drev å saumferte kommentarene mine, fant jeg deriblant en jævlig aggresiv en. Og så latterlig jeg er i svaret mitt. Later som jeg er skikkelig kul, og overdriver med fjortisseffekter. Vel, kanskje jeg var jævlig fjortiss. Men den stygge skrivemåten min kommer jeg (dessverre) ikke foruten. Den blir bare verre og verre. 




Også fant jeg dette. PÅ dataen. Utrolig. Det er sikkert en måned siden. Jeg har enda ikke lest noe  mer, eller tatt noen flere tester på internett. Begynner nesten å bli stressa. For tre dager siden var det (bare) tre måneder igjen til min attenårsdag. Hvor utrolig er ikke DET?!



Også kom jeg over noen morsome bilder. Det DER husker jeg så jævlig godt. Jeg var fortsatt ganske ny innen kafè/serveringsyrket og var opptatt av å fremstå så flink som overhodet mulig. Hvor latterlig fail var det ikke av meg da, å starte morgendagen med å miste kakaoboksen på buksa mi og lage bæsjemerker over hele antrekket?? Jeg bare "faen i helvete... nei nei nei" Var liksom den eneste svarte buksa jeg eide den gangen. Nå eier jeg sikkert femten. Svarte bukser er et must innen dette yrket! Og et must i hverdagen. 



Også var jeg skikkelig skikkelig servitør med ordentlig antrekk. Gleder meg til jeg fyller atten. Da kan jeg mest sannsynlig være med i bryllup og kanskje få gjort litt nytte av meg. 



Herregud, så gøy å se tilbake på! DET HER ER JO SØREN MEG NESTEN TO ÅR SIDEN!! Her hadde jeg nettop vært i tyrkia i to uker med storesøster, hoppet rett inn i videregående og var helt 
stoka på brownies og nytt bekjentskap i 1st. Helt seriøst. 

Også spiste jeg veldig mye sjokolade. Og hjemme har vi aldri noe søtt, så jeg plyndret alltid alle kjøkkenskap og kjellerskap for noe lignende. Ofte var premien en hel plate kokesjokolade eller kakaopulver. Fyfaen jeg var helt sjokkisgal. Kanskje derfor jeg og tonymalony inngikk en godisavtale allerede i november samme høst  (som faktisk fungerte et halvt år!!) og ble en smule sunnere. 

Og ellers? Hva skjer ellers i stuggun? 

Jeg gikk akkurat bananas på nettet. 

Snart blir jeg den nye og heldige eieren av denne:


Og denne...



Og denne...


Og denne...


 og denne...


 og dette skjerfet. 



Og etterpå tenkte jeg bare 

OPS....

Det DER kaller jeg spontanshopping. Det hele skjedde på godt under ti minutter. Bare klikket meg rundt og kastet tingene oppi handlekurven. Latet som jeg var rik og sa "jada jada.." og plutselig hadde jeg visst kjøpt alt sammen... OPSIDEISI. HIhihihihi. 

Hej och god morgon! Jag har redan varit ute på en joggingtur. Nu måste jag ta en dusch och scootre iväg till arbetet klockan tre!



Jag älskar lördagar. Och idag har jag tillåtelse att äta godis. Hurra!





Svosj! Så og si ferdig med bio2 i år. Nå er det helg. Jobbhelg! Er å finne på jobb resten av kvelden. 

I og med at jeg har heldag biologi i morgen, og egentlig burde ha lest meg klok på firehundre jævelsider, bestemmer jeg meg for å oppdatere bloggen min med uinteressante bilder fra en fjern fortid i forrige uke. Biologien får seile sin egen sjå. Akkurat nå, har jeg i alle fall ikke tid til å lese. 



Jeg gikk i kledd fatterns t-skjorte og nøt den sjeldne vårsola en tidlig aprildag.



En sjelden gang kom jeg hjem etter skolen og fikk påspandert middag! Kylling og ris!



I IT-timene går vi på butikken og storhandler jordbær og koser oss i to late timer med faget.



Jeg finner kjentsfolk i avisa, RAGNHILD(!) igjen og koser meg med viktigheten over Twitter.



Jeg bruner meg i solarium og svetter noen svettedråper før det går mot kveldsjobbing på Statoil Segalstadbru!



Og på fredag er jeg ferdig på skolen allerede halv ti! Det er langhelg, og jeg og tonymalony slår i hel noen timer på treningssenteret for så å geeke matematikk og fysikk (tonje) før vi begge reiser hjem igjen med gausdalsbussen og jeg igjen er å finne på jobb.



På jobb stifter jeg bekjentskap med denne krabaten, og jeg utløser et helveteshyl. Et halvt sekund døde jeg. Styggeste, ekleste og styggeste krabaten jeg har sett på alt for lenge.. Æsj.



På lørdag hadde jeg FRI(!!) og jeg hadde planer om å sove bort hele dagen. Men før klokken har passert ni hører jeg det slå på ruta mi. Jeg er i ferd med å klikke vinelrett på lillebror. Jeg var sikker i min sak når jeg forteller at jeg trodde han sto utenfor på en stige. Men det gjorde han ikke. Jeg måtte spare meg for kjeftingen, og fikk øye på en liten firbeint krabat; MR EKORN! Jeg ble helt i hundre og setter ruta på vidt gap, kaster meg ut av senga og tusler ut i den tidlige vårsola i bare undertøyet for å fotografere krabaten! Du kan se han. Han er nesten på toppen av hustaket! Stakkars bitteliten. OG på bakken satt katten med kjeften vidåpen, klar til angrep. Jævla katte. 



Jeg har fri og fortsetter like så gjerne dagen med en liten treningsøkt. Svett og ekkel blir jeg. Dusjer av meg elendighetene og kommer meg avsted til tonymalony. Der spiser vi en massiv mengde frukt og er relativt kule. Som vanlig. 

 

Det var så digg. 



På søndag var jeg på jobb, igjen. I finværet. Tiden gikk fort og plutselig var jeg ferdig. Jeg dro hjem, men der kjedet jeg meg nesten ihel, så jeg dro tilbake til Tonje for å se nok en episode av Twilight. Jeg ga ikke opp drømmene om å få henne hekta! Selv om hun sovnet etter hvert fjerde minutt...

Og på mandag var været like konge! Pleide timene ute i finværet og stekte pizza med tony. Halve deigen rant over kjøkkenbenken og ned på gulvet, og det smakte vel ikke stort mer enn hvitløk når vi var ferdige. Vi skulle til å gi nok en twilightfilm sjansen, men da så vi oss begge rimelig lei. Det var sol og fin harmoni. Da sitter man ikke inne. Ut for å hoppe og sprette på trampisen, eller bare gjøre ingenting, utendørs. 



Og på tirsdag sov jeg lenge! Helt til klokken elleve! Jeg ble oppriktig målløs og glad. Og det hadde selvfølgelig sin grunn. Lillebror var på overnatting hos storebror og kunne derfor ikke vekke meg. Jeg var sjeleglad, og uthvilt, og la like så gjerne ut på nok en joggetur. Denne på rundt sju kilometer. Det var sju harde, varme og svette kilometer, men det var fint for det. Sola gjør meg ikke vondt.



Og resten av dagen brukte jeg for det meste på trampisen. 



Hurra for svære trampoliner med 4-5 meter i diameteren. Og denne er gammel. Du store alpakka. Den har vi hatt i overkant av ti år!! GOD trampisen detta!



Men jeg var på biltur med inga da.  HEI INGAPINGA!!

Men det har jeg fortalt om før. 



Og i går kjedet jeg livet av meg og rotet til mobilen til tonje litt for mange ganger. 



Også fikk vi tilbake IT-prøva!! JEG DØDE helt seriøst. Ikke bemerk deg hvor stygt jeg skriver. Jo gjør det. GJØR DET. 



Derfor har jeg og embluss geeket IT i tre lange timer i dag. Nå har vi fått blod på tann og skal bli verdensmestre i å bygge opp hjemmesider!!!



Også har jeg brummet i førtisona på scooter. Føler meg så rå... 

Og dermed har man fått tatt del i livet mitt via bilder denne gangen også. 

Nå skal jeg sove. Zzzz.

I dag har jeg vært ute og tutet med storesøster Ingapinga. Det var gøyalt det. Bortsett fra den vidoen som ble filmet, og så må ligger postet på face. Seriøst. Jeg ser på latterlig ut på film. Og ikke nok med at jeg ser latterlig ut, så er jeg latterlig. Dagen i dag har vært en flotters dag. Våknet først lenge etter frokost, og bar ut på en lang og svett joggetur i vårsola! Hurra. Ingen grunn til å reise helt til Lillehammer for å trene, når været er så fantastisk og motivasjonen er på topp!

Og ellers har jeg vært grillmester og badmingtonmester.











Mester var kanskje litt i meste laget. Både jeg og lillebror var udugelige. Vi klarte kanskje fem pasninger på det meste.

Og nå ser det ikke verre ut til, enn at min fantastiske lille og såkalte vårferie har gått mot slutten. Ånei. Jeg innser nå at jeg burde ha brukt dagene på matematikkoppgaver og biologilesing. Heldagene de kommende dagene ser jeg nemlig ikke særlig frem til. Spesielt ikke biologien. 400 sier. Om jeg så leser klarer jeg ikke ta noe særlig mer lærdom av det innen fredag. Til helvete går det nok uansett. Hvorfor stresse meg selv mer enn nødvendig ved å starte på side 1 nå? Nei. Jeg leser heller "Indias Datter" jeg. Og har det kjekt. Regner med at fireren i biologi er så sterk at heldagsresultatet uansett ikke vil påvirke den.

Nå skal jeg lese. Roman. Meddelte akkurat på twitter for håpløst nerd jeg føler meg når jeg deler min entusiasme for bøker. Men det er nok en medfødt egenskap. Akkurat som at jeg liker både tran og makrell i tomat og leverpostei og kaviar. Det er medfødt det og. Og som at jeg ikke takler konsistensen eller smaken på brunost. Blæ.

Å ha langfri er helt sykt digg. Har tatt meg en uoffisiell vårferie. På fredag var jeg ferdig på skolen allerede halv ti. Og siden da har jeg jobbet omtrent elleve timer. Helt greit. Masse masse fri. Jeg benyttet muligheten til å besøke tonymalony, etter en liten joggetur i vårsola med storesøster. Vi scootret oss ut av distriket og ned til Rema 1000 for å handle inn litt kveldskos. Hurra. Også prøver jeg hardt og hardere enn hardest å få tony opphengt i Twilight. Det funker sånn halvveis, helt til jeg finner henne snorkende mellom sengeputende i dype drømmer. Javel. Etter å ha vekket henne opptil femten ganger er første film slutt. Dette kommer til å bli en lang natt. Twilightmarathon du liksom. DET funka ikke. Før jeg visste ordet av det, sov vi begge to.

På søndag var det knallfint vær! DET VAR virkelig syden i Gausdal. Det var nesten ergelig å måtte jobbe. En massiv burgerlaging og kundebetjening. Vakta var over på null komma niks. Plutselig var jeg hjemme. Hjemme. Hva gjør man hjemme da? Nei, her gidder jeg ikke være. Jeg dro tilbake til Tonje for å se på Twilight og spille kort og spise masse is. Men Tonje klarte selvfølgelig å sovne under film nummer to også.. Tonje tonje tonje.. Virkelig et godt sovehjerte. 

Og i dag var været KONGE!! Har ligget ute på verandaen i hele dag. Hoppet på trampolina og hatt konkurranse om å lage den beste pizzaen mot Tonje. Dessverre klarte vi begge å ødelegge smaken med hvitløk. Den smakte KUN hvitløk når de var ferdige. Var umulig å kjenne smaken av både kylling og skinke. OPS. 

Også dro jeg hjem. Her var huset fult av liv. I et forsøk på å hjelpe til med vedsaging, står jeg rett opp og ned og tripper i søla. Slikker sol og har trampiskonkiss.

Og jeg har forsåvidt gått uten sminke i hele dag. Det likte ikke søstra mi. Tror jeg. Hun tvang seg til å sminke meg.



Hun sminket meg annerledes enn jeg selv gjør. Syntes nesten jeg lignet en "inga" der jeg sto foran speilet. Hun brukte bare mascara på øyenen. Og det bare OPPE! De undervippene mine trengte det visst ikke. Pøh. De ser jo helt gjennomsiktige ut. Ha ha ha ha... nei. 



BTW; Håret mitt. Det vokser i bredden igjen. Det nyttet visst ikke å tynne det ut. 





Og plutselig kom bruttern for å si natta! Skjønne lille guttunge! SÅ MYE LIV!!



men det er natt til første. Etter rett skulle jeg vært ute og tatt'n helt ut. Vel, jeg er hjemme. Hele søskenhurven har reist sin vei. Jeg er hjemme. Halvveis alene. Minstemann har lagt seg. Mamma og pappa er jo her, også er det jo meg. MEG. Jeg aner ikke hva jeg skal finne på.

Jo det vet jeg. 
- Se en episode av Hotel Cæsar
- Se en episode av Paradise Hotel
- Se to filmer av Twilight....

Det blir nok kvelden for min del og. Klokka er allerede halv ti! OMG!

Neira. Ska ha re kjekt i gått selskap e!! HOHO. Ensomhetens stunder tæk faen skjæra itte knekken på meg. x))))) nei jeg bare skøyer. 

I skrivende stund ligger jeg å vrir meg i alle retninger av latterkrampe. Seriøst. I et forsøk på å få tonymalony opphengt i Twilight, sovner hun allerede under film nummer en. Etter å ha prøvd å få liv i henne på alle mulige måter, ga jeg rett og slett opp. 







Bra jobba tony!!!

Men nå er hun våken. Med fri tilgang til hennes MAC ser jeg på alle de selvsentrerte videobloggene hennes, med både sminkevideoer og andre tullete eventyr. Har ledd så mye at magen har vridd seg i vrange. Tony våknet til liv, og gikk fra sovende tilstand til gulvliggende latterkrampe på tjue sekunder.

Ler meg i hel.

Men Twilightmarathonet gikk i dass. Mildt sagt.

Men det var lørdag. Ingen skulle få lov til å vekke meg denne morgenen. Etter to arbeidskvelder og ei relativt hard uke med mætt prøver, ga jeg meg selv den frihet til å sove så lenge som overhodet mulig. Det var lørdag. Jeg hadde fri. Gud så digg.

Klokken halv ni banker det på soveromsruta mi. "HVA I HELVETE?" Opp hopper jeg i bare undertøyet. River for gardinene og skal til å kverke lillebror. Jeg var sikker i min sak. Jeg hadde ikke trodd annet enn at bruttern hadde hentet malerstigen og klatret opp til vinduet mitt for å terge meg. Likt han, det. Men til min store overraskelse er det ingen bror å se på ruta. Men et oransje, vilt ekorn! EKORN! Et ekorn to-tre meter over bakken, HENGENDE på ruta mi. Søvnen hadde tatt fornuften min, og jeg åpner vinduet. Dum som jeg er. Skremmer vettet av stakkarn og han detter nesten ned. Heldigvis får han tak i husveggen, og klatrer videre oppover. Jeg blir dødsnervøs. Jeg kunne bli siktet for mord hvis stakkarn datt ned nå. Jeg måtte ut av huset, redde den. Jeg og minstemann står ute, uten klær og sko, og måper på das eichhornchen som henger der. Wtf. Men vi lot den henge. Det verste drapsvåpnet som lå ved husveggen, fjernet vi. Det var katten. Han lå og lusket. Klar til angrep når stakkarn viste seg på bakken igjen. Pus er en tullete sulten krabat.

Men, når jeg først hadde vinket farvel til søvnen, hoppet jeg i treningsklærne og klar for en tidlig joggetur i vårsola. Ja, sola. Herregud så skjønt å se den igjen!! Men neimen om man får fred. Søster på tre-og-tjue skal derfor være med, og jeg blir forsinket med hele tretten minutter. Akk. Og så farer vi av sted. Hurra. Men det viste seg at hun var mer glad i å stoppe opp å gå enn å presse seg selv, og det ble derfor en noe mer "gåtur" enn en joggetur. En annen gang, Marte. En annen gang. 

Og hvem møter vi så på veien?! Kjære tonymalony! Helt ut av det blå. Det var litt av et sjokk. Et svett sjokk. Men gøy. Og plutselig plukker fattern oss opp og jeg blir pent nødt til å trippe innom bruas store shoppingsbutikker (matbutikker) som et svett og udusjet vrak. ÆSj og usj og æsj. 

Hjem kommer jeg meg. Dusjer, spiser frokost (først når klokka er ett! OMG) og turer med mr.blå helt ned til tonymalony på scooter. Fridag. I dag skal det "henges" med tony. Må utnytte de dagene man kan. Vi spiser godis, fordi det er lørdag, og kjører på hver vår scooter ned til brui (igjen) for å kjøpe jordbær og frukt og digg til kveldens ankomst. Hurra. Og så er vi høyt og lavt i hele Gausdal, på både møbelflytting og bursdagsfeiring. Når vi er sånn rimelig passe mette av mat, drar vi hjem til hu, for å spise frukt og bær. Nomnomnom. Nei, æsj. Mente namnamnam.

Også er det plutselig kveld.

TOny sover.

Jeg river av meg et stort flak av hånda + en ekkel vorte. RIVER av meg. Det medførte et kraftig blodbad. Au.

 

Ok, det så ikke så ille ut likevel. Men det var passemasse auau. LOL.

 Men når jeg først er på macen hennes, er det tid for å mimre litt...




















Fyfaen å saiko stygg jeg er <3

Jeg er lei av å stå opp til mandager. 

Gymprøva gikk så som så. Den var ikke vanskelig, langt i fra, men spørsmålene var bare jævla rare. Tviler på at mine vandrende svar står stil med fasiten. Pyttsann. Og dermed var det opp og hopp og tjo og hei i gymsalen. Anarobe øvelser. Korte distanser. Stafett. Vi var tre på lag. Dette skulle gå bra. Det hadde det kanskje også gått, hvis ikke samtlige på min gruppe nærmest kvelte oss selv i latter og tårer. Jeg kreperte nesten. Tony klarte til og med å gå på huet og ræva når hu skulle hinke. Og når vi skulle dytte hverandre fra side til side, gikk det ei heller særlig bra. Jeg veier nok alt for mange kilo til å bli frakter rundt som en sprettball i hallen. Men gøy var det. Og slitsomt. Pådro meg stølhet bare minutter etter utfordringene... heheehe.

Fritime, aka gjøre-ingenting-som-helst-time, kjemitime, historie og dobbel mattetime. Jeg klappet meg selv på skulderen for vel gjennomført, og busset meg utover til Jorekstad for å trene med siggen og tony. "Trene". Det viste seg at den konkurransen jeg har hatt gående de siste åtte ukene, om å  løpe jæævlig jævlig langt, omtrent 250  km iløpet av disse ukene, har blitt avsluttet. Jeg ble stående og gape og bare "AVSLUTTET?!?!?!?" jeg ble halvnervøs og redd. Jeg aner ikke hvor langt jeg egentlig har løpt, men SÅ langt har jeg virkelig ikke løpt. Det vet jeg. Buhu. Nå får jeg vel ikke den fete bagen likevel. Får vel kun en t-skjorte i trøstepremie. Så skuffet. Så skuffet. FAEN. Alle de mila til ingen nytte. OK, selve treningen dro jeg vel svært stor nytte av, men likevel. 

Og når vi var der på trening likevel tenkte vi alle mann i kor "HVA FAEN skal vi gjøre nå da?! VI trenger jo ikke løpe ræva av oss.... Hmmm...." Også hopper vi på sykkelsetet i stedet for og sykler fem langsomme kilometer. Skuffende, men en fin oppvarming. Fem km på kilometer er nemlig jævlig lite. Men jeg orket ikke mer. Jeg hater virkelig å sykle. For det første får jeg vondt i ræva, og for det andre er det dritkjett....  

Også hoppet vi rundt i styrkerommet som noen andre tullinger fra en annen dimensjo, så oss lei, og åpnet kjemibøkene midt i offentligheten i stedet for. Også kjøpte jeg usunne saker og glemte rett og slett at jeg i det hele tatt hadde trent. HAHAHA Det var en latterlig treningsøkt. Fyttigrisen. 



Også dro vi hjem. Med bussen. 



Plutselig var jeg ankommet min bussplass. Jeg på av. Ut i regnet. MARSJ!



Yes. Ut i regnet. Og jeg må gå hjem. Med femti kilo på ryggen og hvite converse må jeg gå hjem! Hele to jævlig lange kilometer med bare bratte stygge og kjeie oppoverbakker. Faen. I REGNET.



Men plutselig kunne jeg skimte noe i det fjerne.. hjemmet mitt. 

Jeg gikk opp dit hele to gangert for å forsikre meg om at det faktisk var mitt hjem. MARSJ!



DER!!!!

Og plutselig var jeg hjemme. Da var det ikke så ille å ha gått likevel.  Nesten koselig å gå i regnet. Elsker regnvær!!

Jeg liker så mye bedre å servere noe nytt. Nye bilder. Som såklart allerede finnes på instagram. Jeg er kall til å spamme. 

 

For tiden tenker jeg svært mye på bestefar. Tenker tilbake på verdens flotteste og beste og klokeste gamle mann. I og med at jeg har en jobb på statoil her i bygda, er det ofte eldre menn som er innom, som ligner bestefar på en prikk. På talemåte, på dems "kloke" meninger og deres gamle tankemåter, og deres sjarm, så klart. Og da kjøper jeg meg ofte en slik boks med sukkertøy. Det var bestefars sukkertøy som han ALLTID hadde i skjortelomma si. Bestefar var virkelig verdens beste. Iløpet av oppveksten min, kjørte han meg til skole og buss så lenge han levde. Ok, jeg skulle egentlig ikke snakke om bestefar, men jeg må likevel. Det var tungt den første tiden, hele det første året, var savnet stort. Nå tenker jeg mer tilbake på han som en stor mann, en gledens mann, og er glad for å han kjent han. Og  ved  å tenke på han er det fort å ta til tårene. Mest fordi han var en så fin mann. Med artige komentarer.

Og han var aldri dårlig eller sjuk. Svært sjeldent. Ingenting tok knekken på han. Og hans siste dag i vår verden, var en helt normal dag. Dagen hans staret med kaballegging og en kaffetår. Så kom jeg løpende, den daglige morgenturen jeg hadde klokken sju om morgene for å holde han med selskap, mens bestemor fortsatt lå og sov, helt til han skulle kjøre meg til bussen som gikk halv åtte. Vi ankom ofte bussholdeplassen ti minutter før bussen i det hele tatt viste snurten av seg. Han likte å ha god tid. Hadde det aldri travelt. Der satt vi og hørte på gamle CD'er, kjøpt på martnan fra tretten. Danseband og andre norske slagere. Så kom bussen. Hadebra, bestefar!  Takk for skyssen!

Og han turet hjem i sitt friske sinn, som vanlig. Det var en spesiell dag. Jeg gikk i starten av tiende klasse og skulle på oppdagelseferd på videregående skolen i gausdal innen medialinja. Plutselig ringte mobilen min. Det var pappa. "ja hallo" sier jeg som vanlig, passe irritert på fattern som ringer og maser om hva det nå skulle være. Den beskjeden jeg skulle få var jeg virkelig ikke forberedt på. "har du noen rundt deg nå? Det jeg skal fortelle deg nå kan komme litt brått på..." også komme de mest uvirkelig ordene i hele verden. Bestefar var død. BESTEFAR. Min bestefar. Hvordan? Hva? Et hav av tårer gjorde sikten dårlig, jeg skjønte nada. INGENTING. Det var ikke mulig. Det gikk jo søren meg ikke ann. BESTEFAR JO?! Jeg hadde mistet begge besteforeldrene mine på morsiden fra tidligere. Jeg visste hvordan det var. Men bestefar, det var ikke mulig at HAN kunne være død. Han var jo frisk som en fisk, akkurat som før. Hvordan?! HVA FAEN?! 

Jeg fikk all informasjon dyttet inn med tskje. Uansett hvor mye du misliker det, forblir det sant. Han var og forble død. Kjære vakre bestefar. Hvordan det hele gikk til? Det var jo en fantastisk måte. Han ville unslippe å dø på et gamlehjem, dø på en svak måte. Hans store ønske var å dø her på gården, her han ble født, og oppvokste, og stiftet familie. For det var her han hørte til. På Volden gård. Dette var livet hans. Og etter å ha spist middag med bestemor på det lille kjøkkebordet demmers, takket for et fantastisk måltid (som han alltid gjorde, samme hva det var), la han opp en kabal etter å ha spist opp desserten sin. Standard bestefar. Han var helt konge i kortspill. Men den kabalen fikk han aldri opp. Plutselig stopper hjertet hans og han sovner stille inn. Livet hans sto ikke til å redde. Han døde momentant. På en veldig overraskende og brå måte, men dog en veldig veldig fin en. Å du bestefar. <3 Verdens beste bestefar. 

Jeg skulle ikke snakke om bestefar. Men jeg innser at hele vesenet var fantastisk. For en mann! Nei nå blir jeg emosjonell også. Faen. Er så stolt. Hele verden skulle møtt han. Det var en mann med bestemte meninger, som det ikke gikk ann å si i mot. Han formulerte setningene sine på en sådan måte at  man umulig kunne si seg uenig i det han mente. "jammen du skjønne ræ at..." og blablabla. Det var vanskelig å diskutere med han. Han hadde såklart alltid rett, og svaret på alt. 

Nei nå bare plaprer jeg. Denne teksten gikk litt ut av tema. Poenget var at jeg slukte en hel sukkertøyboks forleden, og hadde alle tanker på bestefar. Det var det. Sorry.



Ler meg i hel i biologitimene sammen med verdens beste tony...



Møter vinteren på ny i midten av april, og får besøk av et ekorn på fuglebrettet så tidlig som klokken sju. 



For totalt hetta når en spinvill kosekatt ankommer statoil i hundre og ti, og ikke har tenkt seg ut igjen med det første.. Han er høyt og lavt på ti minutter, og lokket til seg ufortjent kos fra alle kunder som tok turen innom. Hele tre ganger kastet jeg han ut, men han kom inn i gjen i en like stor fart. Heldigvis forsvant han, omsider. 


 
Brukte torsdagskvelden på å lære meg til å drikke te og terpe kjemi. Det funket i midlertidig ikke, når jeg tror det hele gikk til helvete, og svarene mine ikke stemmer overens med de andre smarte elevens'. Faen. Nå røk femmeren.



Og den siste tiden har jeg delt seng med denne krabaten. Han tar faktisk halve senga og en hel dyne. Makan til storkrevende katt. Men han er snill som et lam og bare så tam som ei katte kan være, så ser vel egentlig ikke noe problem i det. Han er så sinnsykt fin, den katten. Tjukk æ'n å. Her om dagen hadde han faktisk kommi å lagt se mens e log å sov, så e skvatt så inni hælvæte mye når e vakna og han låg oppå me!! FYFAEn. Og nei, dette er ikke den samme katta som var på statoil. Likheten er faktisk slående. Bortsett fra at den andre var tynn og liten. 



Også har jeg bevis på de tolv kilometrene jeg løp. Gud for ei økt. 



Men det tok jo på på foten min. Au inni helsikka. Kjøttsår. Det syntes egentlig ikke så mye, men likevel. Tid for å kjøpe seg nye joggesko. De jeg bruker nå er nemlig fra åttende-niende klasse. Dritgamle. Men sånn går det når jeg har rota bort de andre parene mine, og ikke kan fordra de svarte inneskoene mine. 



Også var jeg på jorekstaddassen og tok bilde av meg selv. 


 
...



Også var jeg på TITANIC med verdens fineste jenter. Den filmen rører meg så til tårene, og den er så fin, at jeg skulle øsnke den var enda lenger enn den var. Ønsker meg nesten inn i filmen. Den er så sinnsyyykt fin. Har lyst til å dra på den en gang til. HAR så lyst. DEN er så fin!!!




Og i dag grillet jeg meg i solarium bittelitt. 

Men nå må jeg øve til gymprøve. Wops. Rotet bort alle arkenen vi skulle lese på, men har i det minste boka. Da går det vel bra. Burde lese bra, for hvis jeg klarer å gjøre det bra på denne prøva, vil jeg få fem i snitt. Lå på sterk firer til jul, og kanke fordra å ligge høyt oppe på en karakter. Da vil jeg heller ha den svar. Å være nærme noe er helt jævlig, når du ikke helt får det til. Så NÅ skal jeg ha fem til våren. Men jeg kan ikke forvente det. Jeg suger jo i alle ballidretter og har ikke kunnskaper og teknikk om en dritt.

Godnatta. 

Fyfaen. Jeg angrer ikke på noe mer her i verden, enn at jeg klipte av meg håret mitt. Det var jo ikke så jævla mye, tenker dere, men jo. Det tar meg helt sikkert et helt år før det vokser ut igjen til samme lengde. Faenfaenfaen. Jeg må slutte å klage. Jeg survet over at det var umulig å gjøre noe med det, FØR jeg klippet meg, og det var så langt, vel nå, nå KAN jeg ikke gjøre en dritt med det. Alt står bare til alle kanter, som en slags klovnelue rundt fjeset. For å ikke bli tatt for å være en sirkusakrobatør må jeg rette det. Og da blir det faen meg ikke bra da heller. 

 



Og ja. Det er latterlig av meg å surve over avklipt hår rett etter hendelsen. Men seriøst, jeg lover dere. ALDRI finn på å la deg overtale av frisøren, og ta en impulsiv hårklipp. Jeg lover dere, ALDRI!! Jeg er så satans dum. 

Og ellers? jobber, trener og sliten ræva av meg med skolearbeid. Hele to prøver forige uke. De gikk faktisk bedre enn forventet, men vel, jeg fant ut i ettertid at de kanskje ikke gikk så bra likevel. Jeg drar på trening, og tar langdistanserekord på mølla, på hele tolv kilometer. Takk til tonymalony som pushet meg for harde livet. Det ble unnagjort på nesten sytti minutter.  Da var jeg gjennomsvett og bløt, og foten min takket for seg. Må seriøst få tak i nye joggesko. De jeg har skraper opp underdelen av foten min, og lager kjøttsår. Jævlig udigg, og jeg får si det selv. 

Også drar jeg med embluss og tony på Titanic. Jeg gråter to tredjedeler av tiden, og snufser som ville faen. Selv om jeg har sett den før, ble jeg like forbanna irritert over den triste filmen. Jack, hvorfor i helvete kan du ikke bare overleve?!!!!!!!!! Og når jeg var tom for tårer, og filmen var slutt, kunne jeg endelig ta av meg de forhatte 3D brillene, og spise meg enda litt mere tjukk og go på peppes med jentutan. Men matlysten var borte etter alt for mye popcorn. Men vi spiste likevel og hadde det jælma fint. Fintfintfint.  

Jeg har hatt arbeidshelg på Statoil, tjent penger til livets opphold og ellers bare bedrevet dank, samt grillet meg i solarium. I dag, når jeg skulle ha tidligvakt til klokken ni, var det så vondt å forlate senga at jeg ikke engang maktet å sminke meg etter at jeg kom meg ut fra dusjen. Jeg dro uten sminke på jobb. Og igjen finner jeg et speil etter arbeidstid og ler meg halvt i hel. Herregud, jeg ser helt elendig ut. Og uten sminke i ansiktet og hår på hodet føler jeg meg direkte naken. Ekkel og naken. FAEN. Skal aldri klippe meg mer. Dere må love meg det. Jeg hater frisører med saks.  

Lykkens dag var kommet. Det var onsdag. Den bookede frisørtimen min skulle komme til sin rett. Endelig. Håret sto til alle retninger; av glede. De gledet seg til å ta avskjed med meg, bli kvitt meg for godt og komme til bedre og tryggere omgivelser. Bye bye håret mitt. 

Selv er jeg født med en krans av hår på hodet. Det er omtrent tre ganger så tjukt som normalt hår. Vel, det er jo fint og bra og vel så det, men nei. Det er fettetungt. Drittungt, umulig å holde styr på og å i det hele tatt gjøre noe med, nesten. Jeg har unlatet å tynne det ut de siste årene. Hatt en indre drøm om å se hvordan det hele utarter seg på egenhånd. Vel, nå har det tatt helt av. Hår overalt. Bare se:







Erre mulig. Dessuten er det et helvete å i det hele tatt prøve å gjøre noe med det, sånn som å rette det. HÅR OVERALT. Også så tjukt. Og usystematisk. 

Jeg skulle bare klippe litt da. Og tynne det ut. Og fjerne den unaturlige bleike gulfargen. JA, jeg skimter fortsatt gulhet i det. Jeg kanke fordra gult hår. 

Også bare...



HÅRET MITT?!?!?!? OPS. Jeg som skulle spare til hår helt ned til ræva får jeg igjen klippet meg. Faenfaenfaen, er jeg skutt i hodet???!?!?!

Neida. Det ble ikke så kort.



Men sånn. Ikke så alt for mye hår forsvant fra lengden, men omtrent tre kilo falt av, når jeg tynnet det ut. Alt volumet bare "poff" forsvant. Nå er det flatt og tynt og... tynt. Innser nå ha hodet mitt ser helt fucka ut uten alt det der håret. Ser helt flatt ut. Klemt. Hjæælp. 



Men æsjda. Smil så ekkelt som bare mulig. Du har i det minte ikke gult hår lenger...



Eller hva bruttern?!

NEi håret mitt. Nå går jeg nok inn i nok en spare-til-langt-hår-preiode. Faen. Jeg har ikke tålmodighet eller ork til å spare på noenting. Eller å vente. Jeg hater å vente. 

Snøværet ga seg ikke. Tvert om. Nye femten centimeter nysnø gjemte den lille Poloen. Faen. Også i dag som vi skal ha utegym. Dobbeltfaen. Faenfaen. Nei, svarte eller. Været tar ikke knekken på meg. Det får seile sin egen sjø. På med skibukse, tre lag med jakker, pannebånd og våtter. Nå skal vi ut å base i snøen, dere. Fritt for å være lat. 

Jeg så frem til en rimelig slapp gymtime i nysnøen.

Det viste seg at jeg tok feil. "På med joggeskoene folkens, nå skal vi bare løpe en liten tur"

"HÆN DA?" skriker vi allemann i kor. Vi hadde da faen ikke tenkt oss på noen tur.

"Bare sju kilometer.." sa han.

"HÆÆÆ?!" svarte vi, med ei hake som strekte seg helt ned mot gulvet. "SERIØST?!"

"Helt særr" sa han. 

Alt håp om å gjøre nada i gymmen forsvant. Det skulle slites. Blod svette og tårer skulle vi kvitte oss med. Det skulle bli hardt.

Take it easy man. Jeg bare kødder. Vi løp de sju kilometrene lett som  ingenting, og jeg hørte så og si ingen sure miner. For min egen del gikk det helt fantastisk, og jeg vil tro all løpingen på mølla har forbedret en ræva kondis. Men jeg tar ikke lett på det. Når jeg entret hallen var jeg like rød som en tomat, svett som en svamp, og det føltes som om alt jeg hadde av innmat skulle returneres til nærmeste søppelkasse. Både blod og spy. Men det gikk jeg bra. Jeg var glad jeg var ferdig og dusjet av meg vondlukta. Dette "made my day" for å si det sånn. Ingen flere sure miner. Bare noen. 
 


Jeg tråkket trundt på skolen i sundslitte sko, som en eller anna fattigknark, og i en ekkel gammel tights og en skjorte jeg egentlig ikke bruker lenger. Mest fordi dette skulle bli en slapp fisedag. Mandager er bygget for sånne outfitter, nemlig. Drittfitter, skulle jeg til å si, mente såklart drittoutfitter, bare en forkortting. Blæsj. 

Dette var ikke en uke jeg ville ta tak i frivillig. Vi har en prøve om temaet "databaser" allerede på onsdag. Jeg vet knapt hva en database er, og har enda ikke startet å bladd i de mange og alt for mange sidene som gjenstår i boka. Og som om ikke det var nok, bærer det rett på jobb etter skolen i morgen, så jeg kan jo bare drømme om å få øvd noe særlig til den. Og på fredag har vi en helvetes svær kjemiprøve. Og hva gjør jeg kvelden før? Jo jeg jobber hele kvelden, fra jeg er ferdig på skolen, til sengetid. Men hva reddet dagen min da? Sjefen. Jeg skal visst ikke jobbe på torsdag likevel. Og det er jo fint. Orker ikke gjøre det så dritt på en kjemiprøve at jeg går ned en masse unødvendige karakterer. Vettuhva. Æsj, nå følte jeg meg skikkelig nerdete også. BRA RÆ.



Og etter skolen dro jeg på trening. Hvorfor? Aner ikke. Det var planen før jeg fant ut at vi måtte løpe sju kilometer til frokost, og derfor orket jeg ikke stokke om på planene mine for det om. Jeg dro på trening mutters alene. Og når jeg står der i garderoben innser jeg at jeg mangler en treningstights. Fyfaen. Nå har jeg søren meg dratt på trening, er miles from home, og mangler bukser. WTF. Hva gjør jeg nå da? Gode råd er dyre i en sånn situasjon. Kjøpte meg nesten en tightsbukse på senteret for alt for mange hundrelapper. Den swixbuksa jeg brukte i gymmen var det ikke snakk om å ta i bruk. Akkurat det gjorde jeg ikke. Og den var uansett svett og ekkel etter gymmen. 

MEN, så slo det meg. Smart som jeg er. Den ekle forbaskede utvaskede tightsen jeg brukte på skolen i dag, den MÅ jo fungere helt fint som treningstights også, eller? Jeg prøvde. Blåste en lang masj i at den var gjennomsiktig og at samtlige akrobatører kunne skimte rompa mi i den. Faen heller. Jeg skal trene. Men så ble jeg truffet av latmannslynet og slo i fra meg hardtreninga. Istedet rodde jeg meg tre kilometer fremover, og deretter tre-fire til i en rolig fart på mølla. Så tok jeg tidligbussen hjem. Følte meg alt for utslitt, og sov bort resten av ettermiddagen på sofaen.

 

Og når jeg våknet var hele kjøkkenbenken overfylt med food fra Helsekosten. Fattern har blitt spinnvill. Men det gjorde ikke meg noe. Med mine store ambisjoner (igjen) om å bli et nytt og bedre, og ikke minst sunnere menneske, passet dette meg ypperlig. Nam. 



Nystekte lavkarboknekkebrød (pappas latterlige diett siden nyttår) med masse deilig makrell i tomat, og noen glass Q-mjølk. Herregud. Beste kveldsmaten jeg har spist på lenge. Det var noe annet enn alle de wienerpølsene jeg har kjøpt meg på jobb. 

MEN NÅ MÅ JEG SOVE. LANG SKOLEDAG + SEINVAKT I MORGEN. HARD DAG. Hard dag. Jeg bare nevner det. Det skal bli skøy. 

Når dette møtte synet mitt i morges...



... hadde jeg mest lyst til å legge meg ned under dyna  og grine, og sove til evig tid. Faen.

Men det kunne jeg ikke. Jobb. Og det gikk som fot i hose. Alt var flott, bortsett fra meg selv. Jeg følte meg av typen klin tullete og ekkel. Som en ond demon sendt ut fra Gausdals mørkeste sted; Helvete. Så det første jeg gjorde når jeg  var ferdig på vakt, var å dusje. Vaske av seg ondheta og pølselukta!

Så skulle jeg på kino. Titanic 3D. Men så var det fullstappet i salen og jeg så meg pent nødt til å tilbringe søndagskvelden hjemme sammen med alle docposene mine...



Stakkars meg...



Jeg trenger hjelp...



Ja. Jeg innrømmer det.

Og med tredve doc i kjeften fortsetter jeg søndagskvelden i akkurat samme dur. God natt. 

Åherregud. Selveste IDA WULLF HAR VÆRT I GAUSDAL I PÅSKEN!! Omfg. Bare les HER!!

Nei. Det var kanskje ikke så kult likevel. Litt så. Litt. Tenk at en av de store bloggerne har vært her i bygda. Ser for meg en kommende Fotballfrue også. Men du vet, når selveste Dronning Margrete av Dannmar tar en årlig toukerstur til Skeikampen i februar, er det vel kanskje ikke så jævlig rart. Gøss er fett vettu...

Men nok om det. Jeg gjør fremskritt på skolen om dagen...





Og bytter ut treerene med en mer enn godnok femmer. Yes. Endelig. Den satt så langt inne i sikringsboksen, at jeg hadde vondt for å tro at den faktisk noen gang ville komme til uttrykk på papiret i videregående skolen. På ungdomsskolen var det helt "standar" å scoore med fem. Og i første klasse på vgs var det vanskligere, men jeg fikk det til. Vel, i andre klasse gikk det bare nedover. Fy faen. Men det var en gøyal stil. Den skal jeg faen skjæra meg legge ut på bloggen. Alle burde vite mine meninger om nynorsk og bokmål! ALLE! Neida.

Og hva gjør jeg ellers?







Har det relativt fint.





Helt til snøen kom og ødela alt.









Vært på jobb, brukt opp pengene mine på usunnheter og feitet meg mer enn nok opp. Til gjengjeld har jeg løpt nesten tjuefem kilometer. Hadde mer enn nok å ta igjen fra forrige uke, da jeg var latmannssekk og bare fikk løpt fem kilometer. Når man er med i en konkurranse, der man MÅ (i gjennomsnitt) løpe femten kilometer i uka for å få premie, gir jeg meg ikke så lett, når jeg nesten er i mål. NÅ er jeg snart en heldig eier av en satans stygg bag. Heldige meg...





Også har jeg spist grøt. På en lørdag. Føltes plutselig ut som om jeg levde i 1912.



Og ettersom hverdagen min kan beskrives med et eneste stort ord; TRAVEL tar jeg meg selv i å være effektiv. Jævlig effektiv. Jeg må virkelig bare gjøre en innsats når jeg kan. Som jeg har nevnt tidligere, er jeg kun hjemme når jeg sover. Og i de minuttene før jeg sovner, da jeg dusjer, og de minuttene jeg bruker på å fikse meg på morningen før jeg drar. Du store alpakka. Derfor gjorde jeg matematikklekser allerede klokken elleve i morges. Følte meg en smule flink. Helt til jeg ikke fikk til en dritt og måtte legge bort alt sammen for å ikke krepere i angst. 

Apropo angst. Jeg hadde tre mareritt i natt. Alle tre omhandlet forsovning. Jeg drømte at jeg kom for seint på jobb. Jeg fikk prikk på rullebladet og ble sparket på huet og ræva ut av landet. Når jeg våknet var jeg svett og utmattet, og jævlig nervøs for å ha sovet over jobbvakta mi. Men klokka var åtte. Jeg startet tre. Puh.

 





Converse allstar. FTW!!



Og se hva som skjedde forleden!!!! NEGLEN MIN KNAKK. Eller det ytterste laget bestemte seg for å dø, og jeg måtte overleve resten av dagen med en ekkel hudfarget flekk midt i blant alt det turkise.... Omg. JA JEG TULLER. Eller, jeg mente det jeg sa,  men det var ingen sak å overleve.

Men nå skal jeg sove. Har tidligvakt i morgen. Tidlig vakt. Det ligger i ordet. Skal åpne Statoil all alone i morgen tidlig, og steike boller til den store gullmedlaje. Krysser fingrene for fint vær, blide kunder og... fint vær.

Natt i natt, lille hattifnatt. 

Når jeg tenker meg om, kan ingen av mine dager sammenlignes med Åge Aleksandersens "min dag". Seriøst. Hadde jeg enda hatt gullhår i ræva. Det hadde vært noe det.



Krittkvite, nye converse i et slapseføre man aldri har sett maken til. Ingen god idè, Marte. Ingen god idè.



Skolen starter med et smell og tre lange biologitimer. I et forsøk på å ikke kjede livet av seg, tyr jeg til mobilbruk. Sorgen blir derfor stor når den blir inndratt på katateret, og jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av fingrene mine de neste timene. Satan. Plutselig smeller det. Det durer. Ånei. Mobilen min. Pappa. Hvorfor må du ringe nå?! Læreren gir meg blikket igjen og spør hvorfor jeg ikke har den på lydløs. Hallo, den er på lydløs. Den durer. Det kalles vibrering. Sånn at jeg har sjans til å merke at noen ringer meg.



Jeg skal til tannlegen. I matematikktimen. Dette ville vel være gull for resten av verdens tapere, men jeg, jeg døde nesten av redsel. Etter at jeg har rotfylt to helvetestenner har jeg blitt mere redd enn noengang. Jeg sprellet i stolen som en sau og var livsredd. NEINEINEI. Dette vil jeg ikke være med på. Hvorfor ikke? Fordi de tennene jeg hadde rotfylt, de gjorde ikke så særlig godt lenger, og jeg var redd for å måtte dra opp gamle tråder, og ta hele fyllingen på nytt!! NEEEEEEEEEEEI, jeg nekter. Jeg legger meg på dødsleiet i stedet. Men plutselig hadde jeg ikke vondt i tennene mine likevel lenger, og slapp unna det faenskapet. Men jeg måtte skifte topplokk på fyllingen. Jeg hadde tygget den sunn...

Også hadde jeg hull. Det fikset jeg som en stolt hane, med fiksing uten bedøvelse!! Daaha, jeg er jo tøff også. Selv om jeg er redd. Og om det gjorde vondt? Daaha. Alle som tror man trenger bedøvelse for å ta hull i tennene hakke peiling på hva de snakker om. Tennene er som steiner. Å kjøre borret i dem kan umulig kjennes. Kanskje ise pittelitt, men det kjennes egentlig ikke. Så slutt å være pingle. Vær litt mann.



Og nå sitter jeg på skolen i all ensomhet med spøkelser og den slags dritt. HELT ALENE. Skulle ta til fornuften og gjøre noe fornuftig. Men så langt har jeg fortsatt ikke kommet, og gidder i hvertfall ikke starte med det, nå som jeg uansett snart er ferdig.



Og nå skal jeg på jobb. SCHÜSS!!!!!

BTW: VAR HENDENE MINE ET FORSTYRRENDE ELEMENT ELLER?!?!?!?! HAHAHAHA

Den var der igjen. Ringetonen. Jeg kunne ikke huske sist jeg hadde en slik forpint morgen med så mye leven. Klokka var halv åtte. Det var et helvete uten like. For første gang i hele ferien var det et mareritt å komme seg opp. Jeg tettet avløpet i dusjen med tretthet og kledde meg i inn i jobbuniform både opplagt og glad. Men i det jeg tar tak i utgangsdøra, klar for å ride en tur med brommebrommen min, slår det meg. Et hvitt laken pryder bakken så langt øyet kan se. Helvete. Hva skjedde med shorts, is og solarium nå?

Jeg priset gud for at jeg hadde en flott og fin arbeidsdag innendørs og koste meg i de tidlige morgentimer med bollesteiking og hyggelige kaffekunder. Ey, morgenvakter var faktisk ikke så verst. Bortsett fra det faktum at jeg ikke var kar om å få opp vaskehallen, og måtte be sjefen komme på jobb så satans tidlig på morgenen for å hjelpe meg... Jeg er ei satans masekråke.

Arbeidsdagen tok sin slutt allerede klokken tre, og jeg hadde hele dagen foram meg. Hva skulle jeg gjøre? Jeg spiste ribbe igjen til middag og ble atter engang påminnet det faktum om at jula faktisk varer helt til påske. Det er ikke kødd engang. Jeg skifter fra uniform til daffedaffeklær. Tights og tskjorte. Mmm. Og med det innser jeg at jeg ser ut som en påskekylling. Herregud, bare se da(!!!):



Også ler jeg meg halvt i hel, loker på instagram en halvtimes tid, før jeg seiler om på en liten benk i stua som er alt for hard og liten til å egentlig kunne soves på. Men der sover jeg. Lenge. Plutselig er klokka sju, jeg både ser ut som og føler meg som et rent helv... nei nå er det slutt på de ordene. TA DEG SAMMEN. Følte meg helt elendig, daffete og trett. Minuttet før jeg sovnet, lå jeg bare der i halvsvime, det var en kjempegod følelse, bare slappe av. Men så hentet søvnen meg, og gjorde meg helt klinkokos. Og når du da våkner av at bruttern står å priker deg i hodet, tærer det ikke noe mindre på humøret akkurat. 

Og ellers har jeg innsett det forferdelige. På'n igjen med skole allerde i morgen. Ferie du liksom, pøh. Jeg har faktisk hatt tre hele fridager, og godt var det, men ellers er det ikke stort med ferie jeg har råd til å koste på meg. I vinterferien fantes det ikke fridager, men nå lovet jeg meg selv noen. Men det er godt å jobbe. Spesielt på røde dager. Godt betalt. Gjør godt for både meg og lommeboka. Har faktisk telt over alle timene jeg har i april måned, og jeg kom fram til at jeg har noen og hundre. Kanskje hundre og seks. FYFAEN, skal bli så rik. Spesielt med tanke på at omtrent 36 av disse timene er røde timer!! HOHOHO nå er det så digg å være meg.. Neida. Kødder bare. 

MEN SKOLE? Seriøst?! Jeg fikk skikkelig hetta i morges når matematikklæreren var innom Statoil for å kjøpe VG, og jeg kom på det ferieheftet vi burde gjøre i ferien. Si hva? Altså, det skjer ikke at jeg gjør lesker i ferien, men fikk nesten litt dårlig samvittighet. Bestemte meg for, når jeg var på jobb, at jeg skulle hjem og gjøre matte. Men det skjedde jo ikke. Sov bort hele eftan. Og godt var det. Nei, det var det ikke. Nå får jeg helt sikkert ikke sove i natt. FML ASS. 

<3 humørsvigninger gange tusen.

Vil du høre en sang som forbreder deg på hverdagens smell i morgen? HÆ? HÆ?!?! JA!!!

DENNE! (NEI LINKING FUNKA IKKE LIKEVEL)...  
http://open.spotify.com/track/1meyiwwCIWBJCo6npWJKvI

Søndag. Så trøtt, så trøtt. Men om jeg fikk sove lenge? Langt i fra. Jeg kunne, så klart jeg kunne, men jeg fikk det liksom ikke til. Og når jeg ikke fikk sove, burde jeg ikke da stå opp? Nei. Jeg blir bare liggende å gjøre ingenting før jeg får hastverk og må hoppe i dusjen og komme meg avgårde på jobb.

Det er søndag. Det er første påskedag. Det er en helvetes god arbeidsdag, der jeg tjener fett med penger!!



Og dette er Eskil. Min kolega og klassekamerat. 

Og etter å ha jobbet i omtrent seks timer kommer muttern og henter meg. SÅ, da facer jeg søndagskvelden med slitne bein og trøtt humør. God kveld og god natt er alt jeg har å si før jeg faller til ro... ZZzzzzZzzz. I morgen skal JEG åpne stasjonen, ALENE. Gruer meg som en liten unge. Et eller annet vil jeg mest sannsynlig ikke mestre... Neida marty, detta går bra...

Man burde bøye seg i støvet for instagram. Den kvikner opp lysten til å fotografere alt og alle. Det funker nesten bedre enn webcam...



Morgen. Allerede klokken åtte må jeg opp, på en lørdag og en fridag. Klokken åtte. Inn i dusjen bærer det, og så skal jeg tråkke på meg den billige og teite shortsen jeg kjøpte for en femtilapp på BikBok her forleden. Den var jo fin de, kanskje litt stor, men fin. Trodde jeg. Vel, den så helt retarda ut. Henger og slenger og bare dingler. Klikket. Men likevel, bestemt som jeg er, gikk jeg med den i storbyen Lillehammer. Har aldri hatet meg mer noengang for å ikke ta til fornuften før jeg drar hjemmefra. Om jeg overlevde? Ja, selvfølgelig gjorde jeg det. Man kan overleve alt om man bare instiller seg på det, nemlig.

 

Sånn trasker jeg dermed ut fra gårdsplassen hjemme, og videre i buss inn mot storbyen. Prøvde iherdig å gjenopprette kontakten med mine helt forjævlige høye wedges, og vaklet meg fra fot til fot der det fantes gangvei. Å blæsj. Ikke lange stunden tok det meg før jeg innså at frokosten fortsatt lå igjen i kjøleskapet og at jeg var dødssulten. Dæven. Auauauau. Jeg og tony hopper derfor inn på min favoritt restaurant; MIX STRADTORGET, og kjøper oss grov, nysmurt kyllingbagett sammen med iste. Herleg det var godt. Også med kyllingcurrysaus.... Altså, de baggisene som de lager der, de er helt seriøst drømmen. Kanke sammenlignes med noe. Om det er verdt 75 kroner? Ja, det dobbelte, om det skulle være spørsmålet. 



Lilletåa mi griner. De likte ikke å gå i de jævelskoene jeg hadde trodd på meg samme morgen, og de overtalte bankkortet mitt til å gå strandtorget rundt på leting etter akkurat DISSE converseskoa i 37,5. AKKURAT den størelsen skulle jeg ha. Ikke snakk om anna... Og til syvende og sist fant jeg de i andreetasjen for drøye 700 kroner. Goodbye fornuft og penger. Pappa gir meg blikket når jeg kommer hjem og stiller meg et vanskelig spørsmål; hvor mange convøsj (som han kaller det) har du egentlig nå? Ehhh... Hm. Har faktisk prikklike fra før. Men de er fake fra tyrkia og nærmest ubrukelige. Har prøvd de et partre ganger. Det endte med knall og fall og svære blåveiser. Og de ville ikke sitte fast på foten engang. Drittfakesko. 



Og plutselig dirrer det i lomma. Mobilen min. Fattern har tatt turen til storbyen og ringer hundre tusen ring før jeg i det hele tatt registrerer at det ringer. Han er på McDonalds. Ber oss komme. Vi skal hjem. Pliktoppfyllende og lovlydige som vi er, kommer vi innen et kvarter. Men der var ingen pappa. Dermed kjøpte vi is og stjelte gratis springvann. Så kom pappa. Så dro vi hjem. 



Jeg dro hjem og prøvde den nye neglelakken som endelig hadde den riktige blåe fargen. På tredje forsøk klarte jeg det. Gratulerer, marty. Du er flink.

Også var jeg hjemme, lagde litt faenskap og sure miner fordi noen hadde tømt potetgullposen min... og dro videre med tonymalony på scooter for å ta solarium på brui. Hurra. Iskaldt som det var, kom vi oss helskinnet hjem, hjem til tony vel og merke, og ble der sittende for å se på film. Hva den het husker jeg ikke, men det var en flott film, som tonje snorket seg unna.



Og når det var som svartest og kaldest, dro jeg videre hjematover. Bikkjeredd som jeg var for bjønner, lukkete jeg nesten øynene under kjøringen, og skvatt som et lite helvete da jeg plutselig ble forbikjørt av en rånergjeng som var ivrig på tuta. Et halvt sekund døde hjertet mitt. Men jeg kom hjem. Omsider. Men nå skal jeg faktisk sove. 

Jeg sliter faktisk med å sove. Skjønner ikke hvorfor. Men av en eller annen merkelig grunn klarer jeg ikke sove lenge om morgenen lenger, samma faen når jeg legger meg. Når jeg var på S.torget i dag, kjøpte jeg nesten en dose med søvntrygger elns, som skulle gi deg en bedre nattesøvn. Den kostet tohundre spenn, og jeg lot meg heldigvis ikke lure. Den hadde nemlig ikke klagerett. Orket liksom ikke å teste meg for noe dritt, for så å få hodet fullt av soveforventninger, men bli skuffet over mislykkede virkninger. Da vet jeg så sannelig ikke hva jeg hadde gjort.. Sånn særr.

 

Harrytur med tony til storbyen Lilyhammer for å svi av de siste gjenværende tusenlapper på konto. Lurt marty, kjempelurt. Noe økonomisk fornuft har jeg lite av, og er dermed jævlig glad for at fattern satte over sju tusen kroner til sparekonto for få dager siden. Det er fælt å ha penger mellom beina, nei unnskyld, fingrene.









Nei det her ble jævlig kleint. CAMEROID liksom. Skjerp deg marty. 

Men nye converse for drøye sjuhundre spenn ble det. Og fire forskjellige farger negelakk. Glemte helt av at jeg hadde type samme farge hjemme, og hamstret alt jeg var kar om. ÅNEI, har kommet inn i den forjævlige neggerlakkperioden igjen.

Og for å gjøre dette enda litt mer kleint for både meg selv og dere der ute.







så henger jeg på veggen med hodet i senga med de splitter nye skoa mine. Skulle skjekke om festet var vettogt. Det var de. Årsaken til at jeg knakksammen var ikke skoene, men en sviktende musklatur i min potetsekkropp.

Derfor. Skal komme med noe kult å skrive en annen gang. Dette skriver jeg bare fordi tonymalony spiser middag hjemme hos seg selv, mens jeg venter på at hun skal bli ferdig, sånn at vi kan hoppe på hver vår scooter og scootre ned til seg bru for å sole oss i solarium. HIHIHI...

Sa jeg at jeg hadde instagram forresten?! HAHA

FØLG MED DA!! DAA DAA!!

MARTVOLDEN (selvfølgelig).

Og god natt puseluser... 

Og nei. Dette var ingen tullete orddelingsfeil-overskrift. Tro meg.

Å hællan dussen. Selv det å blogge skal vise seg å være problematisk. Å herregud. Er så drittlei av alle nye oppgraderinger av alt mulig rart på internettet og på mobiler om dagen, at hodet klikker i flere vinkler samtidig. Iløpet av det siste døgnet har mobilen gjennomgått så hardt at den nesten blør. Seriøst. OK, jeg er herved, selv om jeg har android-mobil, en "heldig" eier av både Temple Run og Instagram, OG har fått masse fete spesialeffekter på mobilen, MEN den blir så sliten av alt det nye at den slår seg i vranglåsen etter hvert tredje minutt. DET er irriterende det. Hrmf. 



Og i og med at jeg herved har fått meg instagram, skulle jeg prøve styggheta og legge ut noen knallfine og fristende bilder... Velvelvel. Det gikk ikke bra. Et jævla mislykket forsøk på å stelle i stann en flotters iskremdessert. FAIL Marta. Fail. Failfailfail. Kviet meg for å legge det ut og gikk og la meg i stedet.

Så hva skjer??!
I dag er det langfredag. LANG DAG. Hundre prosent. Rød dag. Hurra meg rundt. Det var en fin og flotters dag på jobb. Når klokken ble sju rundet jeg av, og stakk hjem på scooterdoningen min med masse gode sukkerinnkjøp. Påskegodtet fikk vi alt for tidlig i ferien og forsvant før man fikk sukket for seg. Selvfølgelig må man da gå i anskaffelse av sitt eget. Tenke seg til en fredagskveld uten sukker.... Neida. Å scootre hjem var et helvete uten like. Jeg kødder ikke engang. Ikke nok med at jeg nærmest frøs av både bein og fingre, så stinket det så helt forjævlig vondt at jeg nærmest besvimte. Blæsj. FY.

Men jeg kom meg hjem med herlighetene...



 Det så skikkelig fint og delikat ut, før bruttern og storesøster fant det og voldtok hele sulamitten...

Og ellers?



Ellers har jeg dusjet av meg sminken og all form for trøtthet. Jeg innså også at håret mitt er på bærtur og vokser mer og mer i bredden. Jeg ser ut som et levende fugleskremsel og vet søren meg ikke hva jeg skal gjøre med det på jobb. Et fullstendig kaos. For omtrent en halvtime siden var jeg nummeret før jeg kuttet av hele sulamitten med kjøkkensaksa. Heldigvis gjorde jeg det ikke. Så fort disse røde dager er over, og så sant jeg har igjen penger på konto, skal jeg reparere hodet hos frisøren. 

Det å sove viser seg å være en umulig oppgave for meg. Ikke har jeg vært kar om å holde søvnen lenger enn til klokken passerer ni på morgenkvisten, enda så trøtt jeg er. Det sliter meg ut. 



For å gjøre noe "fornuftig" før det igjen bar på jobb, gravde jeg meg inn i internettverdenen og prøvde å leke klok og fullføre teorien på nettet. Vel, når jeg fikk se resultatet  hadde jeg visst færre riktige enn gale. Dette går aldri min vei. Jeg mister troen på å noen gang kunne bli en selvstendig bilist. Bremselengder og tillengervekt meg i ræva. Testene på teoritentamen er alt for vanskelig. FY å fy. 



Jeg kliner på meg sminke og tror jeg skal bli smartere av den grunn. Nei, det ble jeg ikke. 

Plutselig ringer de fra jobb og spør om jeg har glemt av vakta mi. Nei, det hadde jeg ikke. Jeg skulle jo på jobb til fem. Nei, akkurat. Klokka tre var det. Jeg skulle vært på jobb for en hel time siden. Åherregud å herregud å herregud. Alt eksploderer inni hodet mitt. Hvordan kan det være mulig? Jeg var hundre og femti prosent sikker på agt jeg startet fem. Jeg kunne ha veddet bort livet mitt. Jeg var så alt for (skummelt) sikker. Men nei. Det var klokka tre. Jeg følte meg som en komplett idiot, slask av verste type og det som verre var. Jeg har jobbet siden jeg var femten. I tre år. Ikke en jævla dag har jeg kommet for seint. Jeg liker heller å møte opp en time tidligere, enn å komme to minutter for sent. Nå klarte jeg det med en hel time. Faen helvete. Det klikket for meg. 

Men det gikk selvfølgelig bra. Ingen sure miner på andre enn meg selv. Men det føles så forferdelig leit. Hallo, å komme forseint når man er såpass ny i en jobb er nemlig jævlig upopulært. ÅÅÅåååå....

Men jeg overlever. Og hadde en fin arbeidsdag! Pølsegrillen er oppe og går igjen, og allerede klokken ett i morgen ettermiddag er jeg å finne på Statoil Segalstad igjen. Jihu!! Det er langfredag, rød dag og hundre prosent. Tjener nok bra da.

Og btw. Etter å ha betalt lånet mitt, og overført penger til sparekonto står jeg igjen med 1900 kroner. Føler meg nesten fattig... Ææææ. Neida. Det er fortsatt mye penger. Mer enn jeg hadde hele forrige måned, så dæ. 

Helvete. Allerede klokken ni i morges tok sola knekken på mørket og all form for soving. Jeg prøvde, selvfølgelig. Men i de neste fem forsøkene kom forskjellige familiemedlemmer innom i tur og orden for å spørre om jeg skal være med på skitur. NEEEEEI skriker jeg og hiver det jeg får taket på innen en radius på en meter. PELL DERE UT. FAEN, Æ RÆ ITTE FRE Å FÅ?!!!!!!

Femten minutter tikker en kverrulerende melding inn på mobilen. Mister ingapinga. Søstra mi. Selvfølgelig. Hvem andre orker å sende meg meldinger så tidlig?! Der står det følgende "LØNN!! HAHAHAHA!".. og som om ikke min morgen kunne bli noe mer jævlig, ble den det. Hadde jeg fått lønn? Nei. Jeg gravde meg ned i senga. Denne dagen skulle ikke bli min.



Eller skulle den?

Minutter senere blir jeg henrykt over at INSTAGRAM har funnet veien til Android. Surheten tok en brå ending og nå kunne også jeg stalke livene til bekjente og ukjente via bilder, og le meg skakk ihel på andres både forferdelige og fantastiske liv. Yes.



Og ikke stopper det der. Jeg våger meg til å sjekke banksaldoen nok en gang. SALDO til 04800. Jeg frykter det verste. Frykter en melding som informerer meg om fem igjenlevende vakre kroner som jeg har vært snill og søt og grei og tatt vare på alt for lenge. Alt, alt for lenge. 

PIP PIP!

Oj. Jeg datt på gulvet. Mobilen forsvant mellom fingrene. Ojojoj. Hæ? Jeg stabler meg opp og tar et nytt grep om mobiltelefonen. Seriøst?! Elevetusen spenn? Jeg holdt meg fast. Ikke skulle jeg dette på gulvet igjen og slå på meg fler blåveiser. Jeg har ikke mer ork til å pleie dem. 

Det var sant. Jeg var rik. No more Fretex og gamle lopper fra de tusen hjem. HAHAHAH!!! SUCKERS. Jeg er rik. Jeg ble enig med en på twitter om å drikke bort alt sammen på øl. Øl, øl og mere øl. Ikke tok jeg det seriøst at jeg skulle bli med til oslo for å drikke meg drita. Men det var det visst. Jeg hadde utarbeidet en date jeg ikke var kar om å fullføre. Jeg, i en buss alene til Oslo, for å drikke øl med en vilt fremmed? Nei. Jeg kan godt drikke øl, men da blir det hjemme. I en stressende jobbhverdag og ferie som dette, med masse røde dager og lange arbeidsvakter som dette, har jeg ikke tid til å dra til byen. Dessverre. Skulle så gjerne likt å shoppet litt vettugt og hatt det fun. Får vel utarbeide en privatfest i potetkjellern med bryggeri-øl og rotter så snart det går mot helg. 

....

Til Lillehammer storby går det med emblabæmbla og vi storkoser oss med masse penger og gode innkjøp. Til å være rik var det jævlig godt gjort å komme over masse gode tilbud. Har en vane av å overse det billigste når det skjuler seg for mange nuller på konto. Men nei. Ikke denne gangen. Jeg tok lærdom av fattigdomsperioden og shoppet alt for stor shorts til kun 49 kroner. Samt en fin topp, og to tre bukser, noen topper og neglelakk. Mer neglelakk. Sommeren er på tur og jeg sverger igjen tilbake til flotte farger.

Også drar vi på trening. Jeg er jævlig lat og beveger meg bortover i sneglefart. Har aldri i hele mitt liv brukt så lang tid på fem kilometer. Brukte helt sikkert førti minutter på elipsemaskinen. Lo meg i hel av min egen pådratte latskap. Men det var fun. Jævlig fun. Og embla er så kul.



Og nå som jeg er rik kan jeg kvitte meg med bukser av denne type og kvalitet.



Og når jeg like så gjerne hadde ryddig soveromsgulv, satte jeg med like så gjerne på det. Det var grønt og skjønt og jævlig mønstrete. Ble nesten svimmel i hodet. Plutselig fikk jeg øye på valpen min. Den fine bamsen jeg fikk når jeg var fem. Den har vært verdens beste vofs i løpet av oppveksten. Jeg husker at jeg kverket hver og en av barnehageungene som prøvde å komme i nærheten av den. For den var MIN, og bare min. Og i den perioden jeg anskaffet meg gerrogs kalte jeg han Skofus. Det var han lite henrykt over. Men jeg syntes skofus var et kult navn. Minus den skobiten. 


 
Og ellers? Ellers ligger jeg  bare sånn og stirrer tomt inn i dataskjermen. Sjekk den blå nixonklokka mi btw. Den skulle være hvit. Men butikkdama var ikke samarbeidsvillig nok til å gi meg en hvit for den tilbudsprisen som var merket på den, og tvang meg heller til å sverge til fargene igjen. Det var enten knall gul, rød, grønn eller turkis. Det ble blå... Smart. Så mye blått som jeg eier så. Men jeg har penger. Null stress å bruke litt da.

Tipper det blir nettshopping på nelly etterpå også. MOhahah. Og på blivakker. Og på coverbrands.. og på... nei. Marte. Du har penger å spare. Skjerp deg.  

ENDEN på visa ble så at dette ble en forjævlig bra dag! Jeg ble både rik og fikk tilgang til instagram på min klikko-HTC-mobiltelefon.

Hilsen en ikke fullt så negativ martybarty.  

Jeg vet ikke lenger hvordan jeg klarer å ernære meg med nok søvn. Når man legger seg fire timer etter midnatt og ikke makter å sove lenger når klokken slår på slaget ni, er det noe alvorlig galt med en. Jeg har blitt splitterpine tullerusk mobilspillhekta igjen og veksler mellom å sette ny verdensrekord på hvert tredje spill jeg har lastet ned på mobilen. Det er deprimerende, usosialt og enda mer deprimerende det. Herregud. 



Og istedet for å være vettug og i det minste prøve å sove pittelitt til, kaster jeg meg i dusjen og med på familietur til storbyen. Allerede her kan man se en noe problematisk fortsettelse. Potte sur, blakk og trett gikk turen mot Lillehammer ihelklemt mellom to søsken i baksetet på en alt for svær og humpete vivaro.

 


Det var de lengste tre milene jeg noensinne har opplevd. Hvorfor ligger jeg ikke hjemme og sover? Hvorfor?! Og sannheten er skammelig oppriktig når det kommer til hvor jeg dro på shopping hen. Jo på Fretex. Der kjøpte jeg en  brukt versjon av en beige vårjakke fra h&m jeg hadde planer om å kjøpe i hele fjor sommer. Pfft. Hundre kroner. Penger spart, penger tjent. Dessuten fikk jeg, som den fete studenten jeg er, studentrabatt på hele tjue prosent. Jeg skal faen meg bli fretexkunde. Aka loppelus. 

Nei. Ska itte ræ amma. 

I fjor sommer skulle jeg på jobb. I det jeg nesten entret serveringshuset innså jeg at mine flotte pensko lå igjen hjemme. HJEMME. Hva gjorde jeg? Plyndret Fretex for utslitte pensko som laget klikk-klakk lyder når jeg gikk. Har aldri følt meg mer viktig enn da jeg trampet rundt i dem på jobb. Fretex er en livredder. FOR MANGE på veldig mange måter. Alle burde elske fretex.
 
Jeg blir sulten og stikker med min søster...



... denne søstra vel og merke...

på en nyåpnet kebabsjappe i byområdet og spiser oss relativt mette (og jævlig feite) på kebabrull og cola light. Ja light. Ikke fordi jeg prøvde å være sunn, for alle veit jo at brus er brus, men fordi de simpelthen ikke eide annet enn lettbrus. God kombinasjons. Gatekjøkkenmat og lettbrus. Make sence.

Og i det jeg må tusle rundt på det toetasjede shoppingssenteret får jeg tvangsbåndet om halsen, og jeg blir pent nødt til å sette meg ned og være prøvekanin for neglelakker på Parfymelle. Hurra. De fjerner de ekle rosa restene på neglene mine etter lørdagens festligheter, og legger en base god som gull, før de legger den lekre blandingen mellom lilla og brun på neglene mine. Jeg er målløs. Pfft. Den var jo helt OK. Chanel-neglelakk (OK, det der er faktisk et ord jeg aldri aner hvordan jeg skriver. OK, får google det da. Prøver på nytt. HAH! Det skrives jo neglelakK!! SUCKERS!) til godt over tohundre spenn. 

Vil dere se kanskje?



Litt rart å se meg selv i andre neglelakkfarger enn knæsjrosa, grønn eller blå. Eller svart. Liksom, dette var en farge jeg ellers aldri hadde valgt. Anser meg derfor nå som jævlig vågal!!... 



Også er jeg happylappy (nei egentlig tester jeg bare ut hvordan jeg ser ut når jeg smiler..) og kjører automaten ned til jobb. Kveldsvakt, her kommer jeg. 

 

Jeg har til og med fått eget navneskilt. Så rått. Føler meg som en konge der jeg står. Nå kan kunden navngi meg, og bare "goddag Marte".. eller ikke. Og det var en fin dag på jobb helt til verden gikk i mot meg og alt som kunne gå til helvete gikk dit. Pølsegrillen eksploderte og jeg tør påstå såpass at jeg er den skyldige. Jeg er skyldig i alt som går galt her i livet. Både med meg selv og alle andre.

Og etter å ha blitt rimelig bitter og sur, hjelper det lite på humøret når foreldrene skal spørre dritten ut av meg om hva det nå enn skulle være. Selvfølgelig har jeg ikke lyst til å svare på det, og jeg blir konfrontert med upålitelige fakta og teite greier som pappa tror han vet. Da klikker det for meg, og jeg graver meg ned på det nåværende ryddige rommet mitt.

PIP PIP.

Melding på mobilen.

Pappa velger å fortsette diskusjonen her.

Seriøst? Jeg husker ikke hva vi diskuterte engang. Jeg gir meg. Chill den fem hakk.

Jeg er pottesur. I morgen har jeg fri. I morgen skal jeg sove. Også har jeg tvinget meg selv på trening med Embla. Det betyr dermed at det er best det er liv i meg før klokken slå elleve i morgen tidlig, sånn at jeg rekker bussen hjemmatover.

Dessuten tror jeg at jeg får lønning i natt. Eller i morgen. Eller snart. Da blir jeg kanskje i godt humør igjen. Kanskje. Jeg kan verken love eller ikke love.  

Plutselig var det fredag. Jeg leker kjemiker i to raske timer før jeg kaster meg på scooteren sammen med tonymalony og drar på trening og solarium. Hjemme hersker det ingen tvil. Det er påskeferie. Alle tullveidder meddeler det selvfølgelige på facebook og jeg blir skikkelig irritert. Kødder du?! Trodde påska var neste måned jeg... Og med tonymalony på besøk, tar hun en snarvisit innom soverommet mitt. Jeg advarte henne, men til ingen nytte. Inn marsjerte hun i hundre og tjue og blir overveldet av skrekk. "MARTE?!! Du kanke bo slik. NÅ SKAL VI RYDDE..."

Og det var startet på et mildt sagt rothelvete. Jeg kastet tre-fire søppelsekker med klær og satte på fire fem klesvasker. Marte marte marte... Hva faen. Og med så masse klær ute av verden var det mest forferdelige av alt at det fortsatt er sårt om plassen i kleskapet. Kjære vakre vene... Hvorfor har jeg anskaffet meg så unødvendig mye tullete klær?

Lørdag. Oppe allerede før solen sto opp. Halv sju. Dusje, scootre, jobb. Min aller første tidligvakt på statoil. Og om det var kult? Dritkult. Stekte boller som bare svarte og de gikk unna som varmt hvetebrød. Fikk et pittelite problem på ettermiddagen når jeg var alene, og alle kortautomatene på pumpene bestemte seg for å streike og alt gikk på reserveløsning i kassa inne på stasjonen, slik at hver og en av kundene måtte kvittere med navnet sitt. Men det var forsåvidt ingen problem det heller. De var så smørblide alle sammen at det gjorde dem ingenting. FIne menensker. Og når jeg kom hjem, så jeg meg selv i speilet. Hva faen? Jeg hadde visst glemt å sminke meg. DU kan tro jeg så pen ut. 

Og så var det tjo og hei og kaster seg rundt. Den tredje festen i Ringebudalane sto for tur. Selvfølgelig klarte jeg atter en gang å gå på en smell eller to og bli sørpe dritings. Hvordan... Men når kvelden gikk mot slutten koblet hjerna mi såpass mye at jeg kan huske at jeg gikk rundt å presenterte meg selv som mr. retard. Hallo. Hvorfor snakker jeg så dritt om meg selv i fylla?! Stakkars meg selv. Jeg er min største fiende. Og som om ikke det er nok, slo jeg meg selv i stykker, på et eller annet hvis, og sitter igjen med en mengde svære lilla blåmerker rundt omkring på hele kroppen. Sånn under øyebrynet og på håndbaken, på lårene, leggene.. og ellers på kroppen. Liksom, wtf.

Og plutselig er det søndag. Jeg biter på dagen med kun fire timer søvn, av ingen som helst grunn. Jeg orker ikke være trøtt og biler meg ned til verdens beste tonymalony og har det kjekt ilag med henne i noen timer før jeg igjen er å finne på Statoil. Denne gangen med sminke, som ikke skjulte de grove rynkene under øynene eller den elendige hårsveisen. Når jeg kommer hjem er jeg fette utslitt og seiler om på sofaen.

Mandag. Fridag. Også i dag våknet jeg klokken åtte og klarte ikke å få meg selv til å sove litt lenger. Avhengighet i mobilspill og twitterstalking pleide morgentimene og plutselig var klokken elleve. På tide å stå opp. Fridag ja. Hva gjør man på en fridag? Jeg husker ikke sist jeg hadde en dag fri for planer. Hva gjør man da? Jeg husker ikke lenger hvordan man bedriver dank. Jeg prøver så godt jeg kan og tømmer huset for søtsaker, taper i amerikaner og spiller enda litt mer mobilspill. Plutselig så jeg meg lei og dro med bruttern på heisatur i nærområdet i pappas polo. Det var han ikke særlig begeistret for å truet med å kaste opp hvis jeg ikke vendet nesa hjemover igjen... Chillen da, bruttern. Selv om du er bare fem og kan Møkkamann refrenget på rams, trenger du ikke være så kul av den grunn. 



Merk deg det blåe jeg har på låret. Det kaller jeg en real blåveis. Sjukt smart jeg er. 

Og for anledningen kan jeg dele noe flott med dere. Sånn partylåter. 

Nei det gidder jeg ikke like vel. VIl du heller bare høre på noe fucka vårgreier? Eneste sangene jeg hører på om dagen. De finner du her.  

Yes

Søndagskvelden gikk ikke etter forventningene. Begge gangene jeg prøvde å komme meg ut av huset og ut på en bitteliten treningsøkt, kom jeg meg ikke engang fra gårdsplassen. På min andre tur fikk jeg blod på tann for mopedsesongen, men ble pissur når det ikke var liv å få i doningen. Jeg hentet derfor bensinkanna og slo på det jeg var kar om. Plutselig kommer fattern løpende og bare "neinei, å ru driv mæ?! Detta er diesel!" Det kunne han ha sagt litt før. Faen skjæra. Nå får jeg i alle fall ikke kjørt noe. Arrrg. Det er ikke sånn at man kan lukte forskjell på diesel og bensin heller. Svarte faen.

Mandag sto for tur. Jeg var forberedt til harde hinderløyper i gymmen, men det viste seg at vi ikke trengte å gjøre annet enn å stå rett opp og ned å spille badminton. Slapt. God start på en ellers så alt for forferdelig skoledag. Men den blir jo ganske OK tilslutt. Vi lærer historie gjennom en tegneserie fra Disney Channel og gjør ellers veldig lite i alle skolefag. Det går mot vår. Det merkes. Herleg.



Og nå er jeg skikkelig drittirritert. Aff. Ikke meningen. Men for min del går det mot kveld og leggetider. Hva skjer? Badet er sleiket trillende rent for både sminkeservietter og sminkefjernere og jeg blir så sur og sliten av å lete at jeg ikke orker annet enn å legge meg med sminken på. Det ser helt forjævlig ut. Jogget nesten sju kilometer i dag, og alt jeg hadde av sminke i fjeset trillet nedover ansiktet. Det så jævlig bra ut, om jeg får si det selv.



Se! Helt grusomt.

Og jeg må fortelle dere noe helt fortreffelig fett. Siggen Navel har fått lappen i dag!! Å herregud, så sjukt satans rått! Kjenner det irriterer meg grønn at jeg ikke fyller atten før i august. Jeg blir helt kvalm og dårlig av å tenke på det. Så selvfølgelig satt jeg på med den nye selvstendige billisten ned til trening! HOHO SÅ GØY! Og i det siste har jeg prøvd å letet meg fram på finn etter kjørevennelige, brukbare og flotte biler, som jeg kan spare opp penger til, når den tid kommer. Nesten godt det er noen måneder til jeg fyller år. Har neimen ikke fem flate øre til rådighet lenger. Rakafisfant.



Og ellers har jeg hengt med tonymalony etter treninga. Vi spiste kongegode pannekaker hos hennes bestemor, og har ellers bedrevet dank og spist popcorn. Storkos. Og jeg drakk en halvliter Villa og innrømmet ovenfor meg selv og alle andre at det faktisk finnes drikkbare brustyper som ikke er kølsvarte. Faktisk.

Men nå skal jeg snart legge meg. Eller jeg må. I morgen må jeg opp før solen står opp og busse meg utover med tidligbuss til Lillehammer. Hva er det jeg skal ut på nå da?! JO! Avsluttende landeveiskjøring. Jeg skal kjøre langt av sted med bil når klokken slår åtte i morgen tidlig, og legge opp en kjørerute langs e6 og andre tullete sideveier, inn mot Biri Travbane, deretter innom Gjøvik sykehus, for så å ta en snartur innom et annet sykehus i Akershus og deretter avslutte på Gardermoen lufthavn. Dette skal jeg klare på under tre timer. Det skal bli en lett match for en råkjører som meg. Nei. Kødda. I morgen skal jeg holde meg i fartssona. Virkelig.

Men som sagt. Jeg må legge meg. Siden jeg er første mann ut for å kjøre bil, kan jeg ikke bruke anledningen på å sove. Å sovne bak rattet er nemlig lite kult.

MEN først så må jeg se morgendagens episode av Paradise Hotel.

JA. Jeg er tullete.

Selv om jeg blir grådig rastløs av den. 



Nerdesøndag sto for tid. Ettersom min hverdag har blitt fullstappet har jeg lite tid til matematikklekser. Dette har vært min første frihelg på veldig lenge, og jeg tenkte å bruke søndagen så fornuftig som overhodet mulig. 

Men etter tre oppgaver så jeg meg dritt lei.



Hva skal man da finne på?! Jeg elsker å ha huset for meg selv, spesielt på søndager, men ettersom at sola var så steikesteike råfin og flott bestemte jeg meg for å komme meg ut i frisk luft. 



På med treningsklær. 

Så langt som til bestemor kommer jeg. Der blir jeg sittende på verandaen hennes og nippe cola og spise tørre rosinboller. Bestemødre er så sjarmerende. Bestemor bare "jeg må være litt forsiktig nå, så jeg ikke detter, fordi jeg har blitt så stiv. Detter jeg nå knekker nok hele kroppen min", sier a og ler seg halvt i hel. Selvironiske vakre menneske.

Og ellers har jeg spist smashsjokolade. Det understreker bare det faktum at det blir kveldstrening i solnedgangen i kveld. Hurra!!! OG scooter skal ragges på for første gang i år! JOMFRUTUR PÅ SCOOOTER! Glær mæ. (Den må jeg snart få stelt i stann forresten. Kjøpte nye deler for flere tusen i fjor sommer. Og jeg har fortsatt ikke fått satt de på. OPSIDEISI.. Smart jeg er. Nå skal den uansett snart selges. Noen interessert i et nyoppusset vrak?!) 

Lørdag morgen. Et pent helvete å komme seg opp. Men det går. Så vidt. Jeg hopper i treningsoutfiten og er fit for fight. Jeg og tonymalony er klar for svette, blod og tårer. Den gang ei. I det vi innser at vi er pent nødt til å ta bussen allerede klokken ti for å trene en liten time eller to på senteret, og da ikke kommer hjem før klokken passerer tre på ettermiddagen, slår vi hele hardtreningsøkta i fra oss, og sløser bort pengene våre på solarium istedet og går heller en lang tur i vårsola. Det var fint. Veldig fint.

Når vi kommer hjem venter drittjobben på oss. Innspilling av lyd til vår digitale fortelling om Norges nasjonalbygging. Det ble noe sånt som dette;



Jeg lo så jeg gråt. Tviler på at informasjonen som vi medeler er særlig troverdig....

Og så gjør vi ingenting. Jeg ser mildt sagt ut som et lite helvete, og prøver å stasje meg opp med lebestift. Et noe misslykket forsøk. Bedøm selv; 

SÅ VAR DET BURSDAGSFEIRIN!! Siggen navel fyller atten år i dag, den tjuefemte, og det feiret vi med dritgod mat, brettspill og ablegøyer. Gratulerer så masse med dagen! Misunner jenta til de grader. Jeg vil også bli atten. 

Og når jeg kommer hjem tror hele hurven jeg er på sturten. Hallo liksom. Jeg har ikke drukket en dråpe alkohol. Søstra mi står å fniser i døra og bare "HAHA, halla Marte! Full æll?!" Og jeg bare "nei?" Er det ikke lenger lov å gå ut av eget hus og ha det gøy uten å gå på styrten hele tida? Faen da. Jeg har verken råd eller tid til å feste noe mer. Serriøst. Og det er heller ikke noe gøy. Jeg har enda ikke blitt voksen nok til å klare å beherske alkohol på en forsvarlig måte. 

Og i morgen er det søndag. I dag mener jeg. Unnskyld. Og i dag skal jeg bare sove sove sove, høre på den fantastiske sangen "Drive By" av Train og fordype meg i matematikkens geometriske helvetesverden. Prøve allerde på onsdag. Skyt meg i foten og si det er digg. Crazyshit.  

Jeg har et ord til dere. TRAVELT.

Travelt.

Travelt.

TRAVELT.

Du leste riktig. Travelt. Hvordan har min uke vært? TRAVEL! Neivel. Du tror ikke på meg. Ok, la meg fortelle. Veit du har lyst. Ingenting er som å bruke de siste minuttene av fredagskvelden på å skrive om hvor travelt man har hatt det den siste uka.  

Mandag: Dagen legges av til digital-fortelling-prosjektet, og innspilling av lyd. Kommer selvfølgelig ikke en dritt lenger, og sover bort ettermiddagen hos tonymalony, før jeg blir med på rånetur til storbyen. 

Tirsdag: Skole. Dødskjedelig. Dagen ble ødelagt med verdens verste vikar i fremmedspråket tysk og var å finne som en sint grinebiter resten av dagen. Jeg rekker så vidt å jobbe fem kilometer, før jeg er å finne som servitør på Hvelvet; en av Lillehammers fineste restauranter. Småskummelt, i og med at jeg ikke har jobbet der siden i sommer, og at jeg måtte spørre og grave meg frem til omtrent hva det nå enn skulle være. Liker virkelig ikke den følelsen av å ikke ha peiling. 

 Onsdag: Lang dag. LANG dag. Skolen slutter tre. Jeg blir sittende i bekmørket på skolebiblioteket i to ekstra timer, og er effektiv med rapportskriving og mattelekser (for en gangs skyld) før jeg igjen er å finne på Statoil Segalstad Bru. Tonymalony tilbrakte store deler av sin kveld der for å holde meg med selskap, og jeg innrømmet ovenfor meg selv at jeg virkelig elsket kveldsvakter. 

Torsdag:  LANGKJØRING!!! HERREGUD. Jeg fikk nesten ikke sove den natta. Jeg skulle kjøre i masse masse timer og veldig veldig langt. Jeg gruet meg så. Jeg fikk heldigvis være passasjer ned til Oslo, og brukte de fire neste timene til å ligge gapende i baksetet og snorke. Det kom virkelig godt med. JEG var SÅÅÅ sliten. I kjeller hopper vi innom McDonald's og spiser oss gode og feite, før det er MIN tur til å kjøre bil. 

I Oslo sentrum går det knirkefritt og flott, helt til jeg støter på et politikaos uten like ved sinsenkrysset. Jeg havnet tydeligvis midt oppi hele biltyveriet og dramatikken i Oslo storby sent på formiddagen den dagen. Puh. Jeg vender nesa hjemover mot Lillehammer og trosser alt av alle fartsgrenser, for å rekke 1620 bussen til Segalstad. Jeg rekker det på hengende håret og kommer meg akkurat i tide for nok en kveldsvakt på jobb. Tjohei.



 Fredag: Jeg drømmer at jeg jeg jobber, og tillater ikke meg selv å stå opp før jeg har stekt ferdig den burgeren. Jeg tror jeg har blitt splitte pine gal. Skoledagen overlever jeg med god margin. Jeg kaster meg med ungdomssbussen mot Fåberg og trener i sju kilometer på elipsemaskin så svetten spurter veggimellom. Ferdig. Dusje. Rett på jobb. Livet. Penger. Love it. 

OG i det jeg skulle stenge i kveld holdt jeg på å le meg kvakk i hel. Tre gigantiske John Deere sperret hovedinngangen på bensinstasjonen. Jeg var ikke lite i tvil om hvilken bygd jeg befant meg i. Det skal være snikkers og twist. Nei, unnskyld. Sikkert og visst.



Og jeg må si en ting; Langkjøring var noe av det feteste jeg har vært med på å. Er så glad i å kjøre bil. Spesielt da det går knirkefritt.
 


 OG når jeg kom til byen igjen og begynte å kjøre over fartsdomer, ristet det merkverdig mye. Jeg undret meg selvfølgelig på det. Vel. Døde av kommentaren kjørelæreren kom med. Hah.. Men serriøst. Etter å ha kjørt i 120 på E6, er det så og si umulig å komme ned i 30km/t i byen. Føles helt som sneglefaaart. 



MEN. Nå må jeg se det siste fra paradise. Føler meg så verdiløs når jeg ser på det. Men hallo!! GAUSDØLING Æ MÆ FØR SVARTE FAEN. Og jeg har frihelg denne helga! KONGE! Det blir godt. Siden forrige fredag har jeg nemlig jobbet seks dager av sju. Derfor er jeg sliten. Det tar på med tre jobber. Men pææng liker vi. 

Men å sove lenge kan jeg bare glemme! Opp klokken ni for å ta tibussen mot Lilyhammer og trene en liten smule, for å fullføre de femten kilometrene jeg må løpe i uka, for så å spille inn lyd til den Digitale forteelingen til meg og tonymalony! Og så blir det bursdagsfeiring av søte SIGRID!! (Sigrid25.blogg.no). Atten ganger hurra! 

Søndag. Stå opp, jobbe, legge seg. Innser først etter at jeg har lagt meg at egentreningsplan skal være ferdig til dagen etter, og jobber ut i de sene nattetimer med en lang plan med oppvarming, styrkeøvelser og uttøying. At jeg var maktesløs sliten fem timer senere, da jeg befant meg i hallen så og si uten søvn, var ikke til å stikke under en stol. Kjørt. 



Og med en stinkende matpakke oversmurt med makrell i tomat, overlever jeg det slitne mandagsmaset med god margin. Jeg lurer meg med tonymalony hjem, og sovner søtt i sengen hennes allerede etter få minutter. Når jeg våkner har både Embla og Andrea funnet veien dit, og drar oss med på McDonalds og mini-shoppingstur på Strandtorget. Den ellers så allerde tømte lommeboken min ble enda tommere og jeg er derfor pent nødt til å leve på vann og brød resten av uka. Og måneden. Og ut i neste måned. Å herregud. 

Og om jeg har fått med meg Paradise Hotel? Ja gjett. Det er det ikke å legge skjul på. Og når en eller annen Gausdøl fra bygda nå også har vist sin velkomst inne på hotellet er man pent nødt til å benke seg foran skjermen. Det skal vise seg at 2012 er året for den lille bygda Gausdal å komme frem på kartet! Og når jeg faktisk hører en gausdøl på skjermen, slår deg meg hvor bondifisert vi alle mann egentlig er, selv om vi ikke skal være ved det. Det er helt sjukt.

Men nå må jeg virkelig sove. Har som sagt alt for mange timer å ta igjen med søvn.  

Hei kjære verden! I dag har lørdagen forsvunnet som sand mellom fingrene. Hvor forsvant den?

Fredag. Kjemiforsøk, kantinemat og biologi. Trening og McDonalds. Noe stemmer ikke.



Vil man seg selv jævlig vondt, kjøper man happymeal på McDonalds etter å ha løpt sju kilometer. Dette drittet smakte i det minste akkurat som det skulle og jeg kom hjem på mett mage. 

Mine fine flotte og fantastiske planer for fredagskvelden forsvinner med et "poff" når jeg får barnevaktjobben kastet i fanget og blir pent nødt til å pusse tenner, fortelle historier og få dem i seng før jeg kan gjøre akkurat som jeg vil; se på TV uten å ha en eneste bekymringsrynke i panna!

 

Plutselig er klokken åtte lørdag morgen og jeg bestemmer meg for å stå opp. Morgenstund har gull i munn. Kroppen er overraskende samarbeidsvillig og plutselig står jeg på bussholdeplassen med mr. Blå og venter på bussen. Bussen er også blå. Har aldri kjørt en så blå og fancy buss ut fra svingvoll noen sinne. 

Jeg bestemte meg for å være sprek før det bar avsted til jobb. Jeg kaster meg på elipsemaskina og tråkker istykker leggene mine allerde etter fire kilometer. Jeg tar en pust i bakken og hopper i veien med styrkeøvelser. Hva skjer?! Plutselig slår det meg. FAEN. Arbeidsbuksa jeg trenger på jobb ligger igjen hjemme. Jeg kan liksom ikke møte opp i swixbuksa på jobb heller. Faen faen faen. Hva gjør jeg nå da?! Jeg kjenner et sterkt snev av stress klamre seg fast i brystet. Hva faen gjør jeg nå?! Jeg har jo ikke engang penger til å kjøpe en... Jeg prøver å ringe hjem. Ringe til søstra mi. Til broren min. Til den andre broren min. Ikke et svar å få. Hva... i,... nei!

Og hva blir utfallet? Jeg avsluttet treningen, dusjet av meg drittlukta og prøvde å holde hodet kaldt. Jeg er så jævlig idiot. Men jeg har jo femti spenn. Fretex selger kanskje bukser for femti kroner, gjør de ikke? Men det er råd å finne. Dama til broren min møter meg på skysstasjonen timen etter og blir med meg på shopping og kjøper en svart og fin og veldig god bukse til meg. Verden er reddet. Jeg har bukser til jobb. Puuuh. Jeg følte meg så til bry at jeg ble nesten kvalm. JEG virkelig hater når andre må betale ting for meg fordi jeg ikke selv har penger. Jeg hater det mer enn noe annet. Jeg hater å låne penger. Jeg hater å være blakk. Fml.  

Verden går videre. Det var egentlig no biggie. Men jeg da vettu. Steller i stann så mye bryderi.  

Jeg har tenkt å bli rosablogger forresten. Eller rosablogger?! Hva legger jeg i det? Poenget er bare at jeg skal legge ut en outfit under disse bokstavene:



Sånn.

Jo, også var jeg på jobb da. Som jeg nevnte. Det var kjekt. Slitne og trette birkebeinere ankom Maihaugen og både spiste og drakk seg rimelig fulle, og var en rimelig trivelig gjeng å ha som gjester. Godt humør. Det skal til. Elsker alle mennesker med godt humør. Og som ikke tar seg selv mer enn nødvendig høytidelig. 

Klokken åtte var jeg ferdig. Hva gjør jeg da da? Søstra mi sluttet ikke på statoil før klokken var elleve. Jeg skulle befinne meg i Lillehammer i tre timer til. Ikke visste jeg hva jeg skulle finne på, i mørket så sent på kvelden, foruten penger, fornuft og energi.

Jeg la meg ned på stasjoen og campet. Der fikk jeg liv i mobiltelefonen og twitret det jeg var god for så lenge jeg orket. Der observerte jeg all verdens rare mennesker, og der kjøpte jeg meg en cocaola. Mest fordi det var lørdag og jeg ville finne på noe, og leke kul. Føler meg alltid så kul når jeg kjøper cola. Yo, kjøper cola liksom. Drikker cola hele tiden. Jeg er stri. Hard.

 

Og når jeg ligger utstrakt på en av stasjonen mange benker, og ligger så og si i dyp søvn er det et kvinnemenneske som skriker meg i øret  rundt 2200. "VI SKAL STENGE AVDELINGEN HER NÅ ALTSÅ!! UT!" "jaja, ta det med ro. Ro deg ned, kvinne.. Jeg går nå.." Noen hadde stått opp på feil fot merket jeg. Med oppladet mobil, plugger jeg ørene med spotifymusikk og tusler ned mot byens eneste åpne bensinstasjon; Statoil Strandtorget, der søstra mi skulle jobbe nok en time. Flott. På min løpetur ned mistet jeg veigrepet på isen og slo meg helseløs forderva og forårsaket et blodbad midt i Lillehammer sentrum. Ikke orket jeg å tørke opp det. Jeg hadde mer enn nok med å sjekke om kulsyreinnholdet i brusen var brukbart. Det var det selvfølgelig ikke. Til helvete med den.

Og på bensinstasjoen møter det meg to overtrøtte ansatte bak pølsedisken. Begge er helt i hundre, og hu ene påpeker hvor fantastisk flink jeg er til å synge. Jeg blir litt paff i og med at jeg ikke aner hvem denne jenta er. Hun hadde tydeligvis sett klippet søstra mi la ut på facebook, der jeg prøver å synge som Alexander Rybak uten særlig stort hell. Heheheh.. Pinlig. Og der finner jeg også masse sjokolade som er utgått på dato. Jeg klarer selvfølgelig å smiske meg til den, selv om det egentlig ikke er lov, og jafser den i meg med et eneste stort glis. HEHEHEHEH. Også får jeg gratisk softis, prøvesmake, vel og merke, fordi de mente den smakte rart. Men den smakte digg.

Og dermed hadde jeg spist så mye drittmat det var mulig å få i seg på en dag. Jeg som skulle være sunn. Tok til og med med meg frokosten på trening i dag; makrell i tomat. Jeg forårsaket stinklukt på hele Jorekstad og blandet parfymeluka mi med fiskestank. Jaja. Det smakte konge!!



SUSS!!...

Kom hjem like før midnatt. Paps fyller sine 48 år i dag. Ikke har jeg sett han i dag, og kun gratulert han via det forbaskade nettstedet facebook. Og når jeg kom hjem hadde huset befolkning lagt seg. Velvel, da ble det kakespising i ensomheten. Er det burdag, så er det bløtkake. Alene eller ei.

Ha en fin natt og en flott fest, hvis du skulle befinne deg på det, og ikke drit deg lordrett ut. Selv tar jeg en tidlig kveld. I morgen skal jeg på statoiljobb igjen og ha det kjekt og tjene gode penger.

Vi lages. Kæsje.  

Våren tok turen innom på lørdag igjen, og jeg stakk til byen med embluss og tonymalony. Vi rasket med oss et par tre pakker med hårfarging, stakk nesa innom McDonalds og spiste happymeel som tok tre evigheter å lage. Også skulle vi farge hår.



Men lenger enn å tulle alt håret inn i en hette, kom vi ikke før vi måtte hjem. Jeg nektet plent å ta turen innom lokalbutikken, men ble pent nødt, og prøvde å skjule det på beste måte, ved å surre tonys skjerf om huet. Jeg følte meg håpløs latterlig, og når jeg kom til kassa, tok jeg det av. Og da sa kassadama "åjaa, så det var derfor du gikk med skaut på huggu ja. E begynte å lure skjønne ru..." Åh. Passe tett. 



Også fortsetter vi hjemme hos tonymalony. Det gikk jo så bra sist, så vi prøvde igjen. Resultatet ble forferdelig med en gang. Gult. Jeg hater gult hår. Det gjør meg skikkelig kvalm og dårlig. HÅRET MITT?!!! Jeg lo så jeg gråt. Tony kunne ikke stå på sine egne ben. HAHAH, må nok farge håret brunt nå Marte... HAHAHHA. Lo hun. Nei, nei. Fy å fy.



Herregud. Hva skal jeg gjøre?! Og nå skal jeg på jobb. Må jeg gå med oransje lugg på jobb?! Ja.  

Samma faen. Jeg gidder ikke å henge meg mer opp i hår, og lar verden få se et noe uvellyket forsåk på selvbleiking.  Plutselig er det mandag, og vi har egentrening. Jeg prøver meg på intervaller, og sklir og ramler så det synger. Ikke kjør intervaller på glattisen. Det gikk virkelig på helsa løs. 



Og etter skolen dro jeg på trening. Jeg bestemte meg for å ro. Langt. Etter fem kilometer ville ikke hendene mine mer. De hadde blødende blemmer og fæle smerter. Jeg måtte takke for meg. Auu.  



Og plutselig var det tirsdag. Jeg kunne sove helt til klokken sju og fortsatt at mengder med god tid. Hurra. Alle niende klasser i nærområdet tok turen innom på besøk, og vi skulle prøve å overbevise dem om at det var ved Gausdal Videregående de burde ta sin utdanning. Uten tvil. Store deler av dagen brukte jeg på å forklare at vi mennesker har celleånding og skiller ut co2 fra kroppen. Jævlig interessant. Alle hevet bryn og så rart på meg. 

Det ble en tidlig slutt på skoledagen, og alle celler i kroppen priset prosjektet evig takknemlig. Jeg var dritsliten av å sitte på ræva hele utlange dagen. 


Jeg ble med søstra mi på solariumet for å ta sol, men der var ingen ledige. Jeg gråt og bar med en halvtimes tid, og rakk heller ikke ta sol i mer enn tretten minutter. Tidsklemme. Også var det kveld, og jeg busset meg utover til Lillehammer for å løpe på mølla igjen. Det blir en snarvisit, og jeg takker for meg etter sju trege kilometer. 



Også denne dagen satte jeg livet i fare ved å legge meg ned på spikermatta. Denne gangen med beina i været. Det gjorde mer vondt, men fortsatt ikke dritvondt. Spennende. Jeg har SÅÅ tenkt å bli sånn mediterier i midt neste liv. Ingen tvil.



Også har jeg blitt synsforvirret av en gris. Denne grisen var der egentlig ikke, så hver gang jeg prøvde å ta den, forsvant den bare. Crepy. 

 

Også har jeg spurt en mengde mennesker om hvilke genetiske egenskaper de har. Om de kan rulle tunge, om de har fast eller fri øreflipp, og om hvilken tommel som er øverst når du folder henner. Etterhvert fant vi et genialt lokketriks, og delte ut honningmelon og druer til de som deltok. Det resulterte i to fruktgale niendeklassinger, som lurte til seg halve melonen min. Lure kids. 

................................ men nå skal jeg sove. Også må jeg øve til prøve. Historie. Skal prøve å komme vekk fra den ufyselige toeren jeg fikk i forrige kapittel. HATER historie. 


Og her er forresten et bilde jeg fant på skolens hjemmeside, da jeg ble fotografert i et forsøk på å leke kjemiker. Fotografen syntes at neglene mine var så fantastiske at hun bare måtte ha de med. Sto sååå i stil med den væskefargen jeg blandet ut. Woopwoop.

Jeg snakket om åpent hus på actic. Jeg ble til og med fotografert. Prøv å finn meg... surmula.

Jeg gjemte meg vekk fra dagens prøvehelveter. Noen hadde til og med to. Stakkars medelever. Jeg for min del stakk med halen mellom beina når klokken slo ti. Jeg skulle på risikokurs på kjøreskolen og hadde det fett på ny lærdom om bilkjøring og den slags farligheter. Men før jeg dro på risikokurs hadde jeg to timer å slå i hel i byen. Som jeg har nevnt på tidligere er ikke kollektiven så særlig samarbeidsvillig fra bondelandet mitt og ut i storbyen, og var derfor pent nødt til å busse meg utover allerde klokken ti, selv om risikokurset ikke startet før klokken ble halv ett. Dødtid.

Og hvordan takler man dødtid? Man sjekker saldo og innser at man har fått lønn. Det tok meg hele ti minutter å sløse bort dem. Har lenge bært meg over å være bukseløs. Nå har jeg ei ny bukse. Til sekshundre spenn. Faen. En hullete jeans til og med. Tenk at vi bruker penger på slikt?! I gamledager, sier bestemor, var det en skam å gå i offentligheten med ødelagte bukser. Et tegn på fattigdom. I dag betalte jeg for fattigdommen min. Fett.

Også busset jeg meg videre til trening. Dermed var sytten kilometer for uka overstått og jeg er i rute med tanke på å bevege meg 123 kilometer på åtte uker. JEG SKAL HA EN BAG. Jeg skal jeg skal jeg skal. Tarren.

Og det er fredagskveld. Resten av ettermiddagen skalv jeg som en skilpadde, og slo leir foran peisen. To timer senere våkner jeg opp, svett, klam og jævlig ekkel. Jeg er i hvertfall ikke trøtt lenger. HEHEHE...

Også må jeg fortelle en ting. Skryte litt. Må alltid skryte av meg selv når jeg blir vannvittig overasket i positiv forstand. Du skjønner, dette gjelder matematikkprøva. Hold dere fast. I førstningen av januar startet vi på første kapittel om funksjoner. Jeg jobber meg i hel på matta, og gjorde så og si hver bidige oppgave vi fikk tildelt. Fritimene brukte jeg på å låse logaritmeligninger, skjønne meg på grafer og en stor bit med derivasjon. Jeg hadde jobbet godt og vel så det. Også får jeg fire minus på prøva. Jeg er selvfølgelig fornøyd, men bittert å være nederst på fireren. Vil heller ligge litt i overkant på fireren, for å være på den sikre siden. Og hva med neste prøve? Funksjoner del to sto på planen. Med min bizzie timeplan og mangel på kontroll og selvdispilin gjorde jeg så og si ikke en dritt. Jeg forsto ikke en dritt og orket ikke gjøre en dritt, mye fordi jeg var borte i en del matematikktimer fordi jeg var på forskjellige bilkjøringsgreier med kjøreskolen. Før ferien fikk vi fire eller fem ark vi burde gjøre. Jeg jobbet tjuefiresju, og maktet ikke å løfte en finger av skolearbeid hele ferien. Er du gal. Også har jeg prøve. Også tror jeg det går så som så. Bedre enn forventet. Mye bedre enn forventet egentlig. Også får jeg fire!! BEDRE enn det jeg fikk på den prøva der jeg prøvde å gjøre en god jobb. Hva er galt med meg!? I kjemi også, ligger mellom tre og fire de gangene jeg prøver å jobbe med det, også får jeg sterk femmer og fem de gangene jeg tar det litt på impulsen og ikke gjør en dritt før dagen før. Hvilket fantastisk gen er det jeg eier?!

Neida. Jeg bare tuller. Men syntes det er litt rart. Jævlig motiverende å slutte å gjøre matematikklekser.

Med posete øyne og grinete humør var jeg å finne på skolebenken mandag morgen allerede klokken åtte. Hverdagen er igjen på plass og chillbillkvelder er byttet ut med hodepine og enda mer hodepine. 

 

Men jeg må fortelle dere noe helt sinnsykt rått. Mandag kveld brummet jeg utover til Lillehammer. Det var tid for ranskurs. Jeg hadde ingen store forventninger til det, og var forberedt på å få hodet stappet med både det ene og det andre om ran og ransmenn. Jeg og min kollega sitter der, aner fred og ingen fare, og får se noen ranseksempler på storskjerm. Ok, ja. Shit. Drama. Visse tanker surrer rundt i hodet og jeg blir enige med meg selv om en ting; jeg kreperer hvis jeg blir utsatt for ran alene på jobb en sen kveld. 

Og plutselig skal vi forflytte oss til en Statoilstasjon i nærområdet. Vi skal oppleve det å bli ranet. For real. Serr. Pulsen steg opp mot hundre og førti og jeg var klar for å krepere. Jeg er livredd alt med masker og gunner. Vi er omtrent seks stasjonsarbeidere under kurset, og jeg hadde bestemt meg for å IKKE stå bak kassa og bli truet med våpen. Selv om det er tull, skulle jeg ikke tørre å ta sjansen. Man kan aldri stole på maskerte menn med gunner.  

Men når da konstabelen peker på meg med stokken sin og sier "du skal stå bak kassa" dør jeg innvendig og tør ikke annet enn å stokke meg frem til stasjonens kassaaperat. Å herre min store hatt. Min kollega blir også pent nødt til å håndtere den andre kassa. Vi later som ingen ting, piper inn varer og leker en "vanlig dag på jobben". 

"HEI! Legg dere ned på gulvet, legg dere ned på gulvet!!! DETTE ER ET RAN!!" Alt svartner for meg. Jeg fikk ikke med meg stort av situasjonen. Jeg lå langflat på bakken med nesa trykket ned i betonggulvet. Jeg trodde jeg skulle begynne å grine. Slutt. Dette er et skuespill jeg ikke tør å ta del i. Han tvinger kollegaen min med gunner til å gi fra seg alle penga. Også er det min tur. Jeg fipler og prøver så godt jeg kan å få alle de falske pengene ned i posen. De vil ikke ned. Jeg blir stressa. Stressa. DER!!! De er nede i posen. Ned på gulvet igjen, tenkte jeg med meg selv. Nei. Gunneren i ryggen, "DU BLIR MED MEG" skriker'n i øret mitt og drar meg med. Hjelp. HJELP!!! Inn på dass blir jeg dratt og jeg ser livet passere i sakte film. Takk for meg og hadebra. "Nå kan du gå ut igjen" sier han plutselig, i en noe mildere tone. "Hæ?! Serr?!" Jeg griper sjansen til å komme ut i stasjonen igjen. Løper. Alle ligger fortsatt henslengt på gulvet. Livløse. Livredde. Jeg stokker meg over "kundene" og stabler meg bort til låsknappen. Der. Nå er stasjonen låst. HA HA takk meg nå. Flinke meg. 

Også sier konstabelen at noe er galt. Hva har jeg gjort galt?! Jo selvfølgelig. Låst raneren inne i byggningen sammen med oss. Planen var at han skulle stikke av. Ikke bli igjen på dass og grine. Talentløst. Og etterpå tenkte jeg bare "hvorfor ble ingen skudd avfyrt?!" En noe mild ransmann etter min mening....  Men det var helt sjukt. Opplevesen var så ekte at man ikke turte annet enn å gjøre som det raneren sa. Noe vi lærte var riktig. Vi må høre på raneren. Et menneskeliv er mer verdt enn penger og alle andre former for verdier. Og for å motvirke et ran?! Opptre vennlig og hyggelig, og følg med på kundene. Et ran kan forebygges hvis raneren tror du vil kjenne han igjen. 

Hva jeg lærer.



Og i dag har jeg hatt matematikkprøve. Det var et helvete uten like. Jeg lærer ikke matematikk hvis jeg ikke jobber med det. I dette kapittelet har jeg ikke gjort en dritt, sammenlignet med hvor mye jeg pleier å jobbe med faget. De første derivasjonsoppgavene på naturlige logaritmer, de tok knekken på meg. Spurte læreren om noen av de fire var riktige. Han sa "ja, den er riktig". Også spurte jeg "hva med den?" "Nei, den er feil, og den er feil, og den er feil". Javel. Faen. Jeg tror jeg spurte etter hjelp på hver eneste oppgave. Selvfølgelig fikk jeg ikke noe svar, men han innrømmet ovenfor meg at jeg hadde svart riktig på noen av de oppgavene jeg faktisk svarte på. Kanskje det er håp? Jeg er dødsnervøs og tør egenltig ikke sjekke resultatet. 

Men drit og dra og faen ta. Livet går videre. Dro igjen på trening på actic etter skolen. Der var det åpent hus og fritt frem for en hver sjel med  store ambisjoner om å starte et sprekere liv. Etter å ha løpt ni kilometer og trent en smule styrke var gleden jævla stor over gratis frukt og gausdalsdrikken Intermesso. Duverden, jeg digger åpent hus. Alt er gratis. Plutselig kom det en Herbalife stein også, og jeg fikk smake på sinnsykt god sjokolade. Proteirik vel og merke, et sunt og godt mellommåltid. Det var så sinnsykt godt at jeg nesten dånet. NAMNAMANM. Sunn sjokolade. Hørt på slikt?! UTROLIG. Og det søte kvinnemennesket som sto for varene, kom bort til meg med et glass gjennomsiktig væske. "Smak, det er utrolig godt. Det renser kroppen. Fungerer som å smøre alovera på innsiden av kroppen, liksom". Oj, kult. Jeg heller det i meg. Og det var godt. Dritgodt. Plutselig følte jeg meg som et sunt og godt menneske. Det innbilte jeg meg bare, da. For ble nok ikke det. 

Også fikk jeg goodiebag fra dermica. Masse kremer og scrubber og renserier for huden. Gratis. Elsker alt som er gratis. Det beste i livet er faktisk gratis. Penger skaper ingen mennesker.  



Og jeg har en skikkelig godfølelse i kroppen nå. Elsker den digge følelsen av å ha trent, være nydusjet, spist et lite sund måltid og kose seg i sofaen med joggedress og fyr i peisen. Ryddige omgivelser og levende lys. Billig luksus. Og jeg har ingen planer om å gjøre noen som helst resten av kvelden. Kun se Lilyhammer på nrk 21.40. 

Og om dere trenger et pittelite kosemusikktips, kan dere få det. Den gamle dansen av Kurt Nilsen er til å legge seg langflat for. Gud så fin. 

Det er herved slutt på bilder av meg selv. Det er alltid eneste utvei for å unngå bildeløse ting. Liker ikke noe som ikke har bildet. Det er som å gå livet rundt i blinde. Og når vi ikke må, så skal vi helst slippe det. Men nå får dere ikke seg meg mer. Jeg er så dritt lei av meg selv. Vil dere ikke heller se dette?!


Mine røde fantastiske conversesko som jeg var så i lykkens rus over i høst når de var nyinnkjøpte?! De drar meg på trynet både her og der på dette forbannede isføret og klemmer istykker tærne mine når jeg er så smart å stappe føttene mine med ullsokker i dem, og går sånn en hel dag på jobb. 

Eller den fantastiske skiutkledningen min, som jeg gikk med i full offentlighet, uten sminke eller fornuft og ski på beina?!


Eller den berømte gryta mi? Bestående av peppermarinert mørbrastrimler og wokete grønnsaker?!


Eller er det mye mer hyggelig å snakke om hvilket papir jeg tørker meg i ræva med?! Jeg vet da faen. 



HEI ALLE SAMMEN. DET ER LØRDAG. FAKTISK. SNART FERIESLUTT, FOR DE SOM HAR DET. 

RETT FØR KLOKKEN SLO MIDNATT I GÅR KVELD ANKOM JEG KOLLEKTIVEN MED ET ENESTE STORT GLIS. HER KOMMER JEG IGJEN, KJÆRE STUDENTER. JEG DRITER PÅ DASSEN DERES OG SPISER OPP MATEN DERES. JEG SOVER I SENGA DERES. MOHAHAHA. TILBRAKTE NATTEN HOS MIN KJÆRE SØSTER, OG EN TING SKAL JEG HA KLINKENDE KLART FOR MEG ENN SÅ LENGE. NOE STUDENTLIV SKAL JEG ALDRI LEVE. MAN FÅR IKKE ENGANG FRED PÅ DO. DE BANKER RATT PÅ, HVIS DU BRUKER FOR LANG TID. DET TAR DEN TIDEN DET TAR, SKREK JEG TILBAKE, OG FORTSATTE Å GJØRE INGENTING PÅ BADET. MOHAHAHA....

HELT SINNSYKT RÅTT Å SKRIVE MED STORE BOKSTAVER. ATT JEG IKKE HAR TENKT PÅ DET FØR...

I DAG HADDE JEG EN FIN FLOTTERS FIN JOBBDAG PÅ MAIHAUGEN IGJEN. ER GANSKE SÅ GODT Å KOMME TILBAKE TIL DEN GAMLE JOBBEN, DER DU HAR LITT PEILING OG KAN KLARE DEG PÅ EGENHÅND UTEN Å SPØRRE OM HVA DET NÅ ENN SKULLE VÆRE FOR NOE DUMT. OGSÅ PLUTSELIG VAR JEG FERDIG. JEG TUSLER NED TIL STORBYEN OG DETTER PÅ HUET OG RÆVA OPPTIL EN MILLION GANGER. AUAUAUAU. JEG ER SÅ BLÅ PÅ ROMPESTUMPEN SOM DET ER MULIG Å BLI. SELVSKADIG DELUX. VIRKER SOM OM DISSE BYFISENE I LILLEHAMMERBYEN IKKE HAR HØRT OM GRUS. VI SELGER DET PÅ STATOIL, HVIS DET SKULLE VÆRE BEHOV FOR DERE ANDRE, ALTSÅ. SÅNN AT DERE VET DET. (EKSTREMT DÅRLIG FORSØK PÅ SKJULT REKLAME...) HAHAHAAA.....

JEG OG STORESØSS INGAPINGA HAR VÆRT NEDOVER PÅ BRUIIISENTRUM. TATT EN ALDRI SÅ LITEN GRILLINGZZZ I SOLARIUMET OG TATT MED ET PAR TRE MELKESJOKOLADEPLATER HJEMATTOVER. DET KOSTER TJUE KRONER PÅ SPAR NÅ!!! LØP Å KJØP!!!! 

Nå er alle søsknene mine hjemme og vi skal spille kort. Ok, ikke alle. Nesten alle, tror jeg. Sammen med fetteren min. Okda, så sovnet lillebror på fem og bruttern på åtte ni eller ti år sitter bare å gamer på FACEBOOK. Han har enda ikke innsett at livet består av større gleder enn matlaging på face. Som i virkeligheten kanskje.

Drikk dere hemningsløst fulle og glem at dere er mennesker. Det er deres liv. Jeg skal sove. Og være lat og slapp og gjøre ingenting. Jeg er blakk, sliten og har allerde startet å telle dager til neste ferie... Så vi snakkkkkkkkkkkkkkkkkes.I morgen skal jeg på jobb på statoil. Kom da, for faen. Nei ikke kom. Vær så snill. Eller samma faen. Jeg jobber.  

Jeg har en lang og tragisk historie å fortelle. 

ADVARSEL: MYE BILDER AV SELVESTE MEG SELV. 



Klokken halv elleve var jeg en av få som var på plass på treningssenteret. Jeg tar treghetsrekord på milet, men gjennomførerer og vel så det, og har enda et partre timer til overs før en en eller annen buss skal komme og plukke meg opp. 



Og det ble hardt. En jævla lang mil, og trippel gjennomgang på styrkeprogrammet mitt, tilegg til litt egentrening på mage. Jeg var helt skutt etter to og en halv time og fant en stor glede i å slikke sol den siste timen før bussen skulle komme. 

Men bussen kom ikke. Klokken ble tre, og jeg skulle på jobb om to timer. To timer. Ikke hadde jeg fått i meg mat, og jeg måtte både dusje og stelle meg i folkelig stann. Hjelpes. Søster ingapinga, også kjent som min private gratissjåfør, kommer i hui og hast og bringer meg hjem på bane. I akkurat god nok tid, blir jeg ferdig, og rekker bussen nedover til Statoil. Tilbake til jobb. 



Jobbjobbjobb. Min første kveldsvakt. Jeg var under oppsyn av sjefen, sånn at jeg fikk lære meg alt som skal foregå i løpet av en kveld, og få riktig innstrukser på stenging. Kveldsvakter var veldig kjekt, og jeg ser derfor frem til å jobbe alene de neste torsdagskveldene fremover. Jobbnarkoman. 

Og fridagen i morgen? Den eksisterer ikke lenger. I morgen er det 11-17 jobb. Egentlig alene, men jeg la alle kort på bordet, og nektet. Nei du, det tørr jeg ikke. Med tanke på et tusentalls ferieturister på tur fra/til fjellet som er huga på burger, tror jeg ikke at jeg takler det stresset, i og med at jeg er så "ny" enda. Så jeg får hjelp i morgen, heldigvis. Ellers hadde jeg sikkert dødd. Så derfor har jeg en fin vinterferie på ni jobbdager og ingen fridager. Jobbnarkis, jeg kødder ikke. Kunne få lov til å jobbe på lørdag og, men da har jeg allerde takket ja til Maihaugen. HAHA, føler meg så jævlig bizzy. Sliter litt med matematikken, da. Ikke har jeg kommet meg halvveis gjennom kapittelet en gang, og har prøve førstkommende onsdag. Nå kommer den til å gå til helvete. Samma faen.  
 
Men det ble alt for mye bilder av meg. Nysgjerrig på hvordan den fantastiske bussplassen min ser ut? Her tilbringer jeg faktisk store deler av dagen.  

OG SE!! Det begynner å bli vår i Svingvollstorby og. Herregud. Ble så sjukt keen på å jogge på bar asfalt!! Eller grus, da, som det er her i bygda. BÆRT!! Å herregud. Gleder meg til all snø er borte her fra veiene. Det gleder meg. Det var et mildt sagt helvete å kjøre bilen hjem fra bussplassen i dag. Sporete og ekkelt gange tusen. Fikk den sladden. Ble et lite sekund livredd for å vrake fatterns digre kassebil...





SOLSKINN! Det gleder meg. Får DEN påskefølelsen. 

Men nå har jeg vært skikkelig ustabil i kortspill. Taper som bare faen i Idiot. Må nok legge meg og la det sige inn. Jeg er en idiot. IDIOT. Buhu... 

Hvem sier at morgenstund ikke har gull i munnen? Oppe allerede klokken ni den første dagen i ferien jeg faktisk kan sove lenge. Underbart. Men jeg har lovet meg selv og alle andre å løpe femten kilometer i uka. Det ser litt svart ut i nuet, nemlig. Timeplanen min denne uka er nemlig rimelig overfull. Så derfor sitter jeg på bussen nå, klar som et egg for lang løpeøkt!! Tjoho. Men jeg har et pittelite problem. Kollektivtrafikken her i bygda er til å spy av, og mest sannsynlig kommer jeg ikke hjem før det er mørkt. Men jeg skal jo på jobb til fem... Stress.. smarte marte.

Snakkes.

Ja... særlig Marte. Særlig. 



Elsker ferier. Elsker å jobbe. Elsker å ikke gå på skolen. Jobblivet på Statoil er ganske bra. Jeg er ikke så særlig dreven enda og setter meg selv i saksa da jeg prøver å forklare kunden en brukbar forskjell på sølv- og gullvask. Egentlig har jeg ikke snøring på bil, og er derfor passe overrasket over å ha funnet mange forskjellige, og riktige lyspærer til de forskjellige bilene. Og jeg digger den avslappende holdningen til kundene, det gode humøret og alle hei-og-hade hilsinger. Jeg blir så i lykkerus av glade mennesker. Spesielt de som bare ler og sier "jeg har god tid, ta den tiden du trenger" når de innser at jeg ikke er en kløpper på det nye datasystemet og har relativt store problemer. 

Jihu. Og klokken fem var jeg ferdig. Jeg kommer meg hjem, for så å kaste meg rundt og inn i rent treningstøy, og komme meg i veien på trening igjen. Det er en lang uke siden sist. Sjukdommen tok kvelertaket på meg, jobben tok resten og jeg har ikke hatt tid. Ble nesten litt bekymra. Men jeg fikk tid til en liten miniøkt. Og da mener jeg mini. En kvart mil og et halvt gjennomført styrkeprogram. Kunne ikke la meg miste siste buss til bondelandet, vetdu. 

I morgen har jeg min første kveldsvakt og starter derfor ikke før fem. Derfor kan jeg sove lenge i morgen. Jeg drar kanskje en liten tur på trening også, bare sånn at du vet det. Skrev det her, for da må jeg liksom love meg selv det. Hvis ikke gidder jeg ikke.

Og vet dere hva som er det nye nye? OK, litt gammelt, men samma faen. Draw someting. Jeg går på veggen. Jeg suger i å tegne. Sånn helt seriøst.  

Jeg har ferie. Fri fra skolen. Men jeg har ikke fri. På disse ni fridagene er det kun fredagen jeg har til rådighet å gjøre noe annet enn å jobbe. Og da burde jeg, i og med at jeg har matematikkprøve rett etter ferien, jobbe med matematikk. Men jeg kjenner vel meg selv godt nok til å vite at jeg uansett bare kommer til å sove bort den dagen. Jeg skal ikke tro jeg er noe bedrevitende. 

Etter å ha stiftet nærmere bekjentskap med glattisen og jobbet to fine dager i storbyen Lillehammer, turer jeg tilbake til hjembygda i en gedigen taxi. Den kjører meg alle trettifem kilometerene hjem for bare sekstifem kroner. Et øyeblikk fikk jeg trua på menneskeenheten.

Det er mandag. Offisielt fri for alle andre gausdøler uten jobb. Fri. Daffedag. Sove. Sove. Fri. FRI! Jeg, for min del er oppe allerede klokken sju. Frokosten ernæres på en skitten benk på matevarebutikken KIWI og fra og med klokken ni var jeg ute i arbeid. Ny jobb. Jeg trodde jeg skulle krepere av nerver. Æææææ. 



Men det gikk uventet bra og du kan dermed si hallo til den nye faste ekstravakta på Statoil Segalstad bru. Hei. Alle torsdagskvelder fremover kan du finne meg der. Jeg vet ikke hvor lite kult eller hvor jævlig kult det egentlig er. Men som den ferskingen jeg er, får jeg helt sikkert paranoia når jeg før en kunde helt på egenhånd. Hva hvis han eller hun velger å spørre meg de vanskeligste spørsmål og jeg seiler om bak kassaaperatet?! Hva hvis.. 

Neida. Jeg tror det vil gå bra. Tidligvakt igjen i morgen, seinvakt på torsdag. Fredag har jeg fri, og på lørdag skal jeg jobbe på Lillehammer igjen, i Maihaugskaffèen, før jeg igjen er å finne på Statoil Søndag ettermiddag. Du store alpakka. Jeg har store ambisjoner om å bli rik. Åtte jobbdager på ni fridager. Det lyder godt i mine ører. KA CHING! Penger e faen ittje så viktige det heller. Noen ganger prøver jeg å fundere over livet mitt. Hva vil jeg egentlig? Er det noe jeg vil oppnå? Føler jeg bare loker og sløser bort hver eneste dag. Jeg vet ikke hva jeg vil. Hadde jeg bare visst, så skulle jeg startet i morgen den dag. Orker ikke i kveld. I kveld er det chill bill på sofaen all kveld long. 

I løpet av natten forsvant sykdommen fra meg. Når jeg våknet klokken fem var jeg gjennombløt og hadde svettet bort de siste feberdråpene fra kroppen. Jeg følte meg i helt knallfin form tre timer senere. Og det er sant. Jeg erklærer meg frisk fra innfluensa. Nå har jeg bare hostehals og snørrnese. Også er formen helt forjævlig. Gikk fra Lillehammer skysstasjon og opp mot Maihaugen til jobb i dag. Det svidde i halsen og jeg var helt gåen når jeg kom frem. Bare det å gå i trapper har blitt en utfordring. Drittbakterer i hæsjhole. 

Har hatt en utmerket fin arbeidsdag i Maihaugens Kafè igjen. En stund siden sist jeg har jobbet der nå, men godt å være tilbake. Ser frem til å tilbringe morgendagen der også, sammen med et uvisst antall småunger som har tenkt å ringe vinterferien inn med leker og sprell på "barans dag" i morgen. Det kommer til å bli så kult.



Akkurat nå har jeg kommet hjem. Eller, det ble helt feil. For omtrent en halvtime siden ankom jeg min brors leilighet. Har vasket opp litt, før jeg installerte meg i sofaen og er klar for å se de siste gjenværende episodene av Fristet på tv3play. Det er helt sykt hvor lite man tar seg til med når man er syk. Jeg har sett omtrent femti episoder, der hver og en av dem er førtifem minutter, siden søndag ettermiddag. Du store alpakka. 



Ha en fin lørdag alle sammen. Nå må jeg gå å snyte nesa. Er så dett i desa.. Får nesten ikke puste.

Sjukdommen tok knekken på meg, og jeg kom meg ikke opp til nok en skoledag torsdag morgen. Jeg ble hjemme. Formen var så som så, og var like ustabil som humøret til lillebror. I det ene øyeblikket lå jeg under tre tonn dyner, mens jeg i andre kokkelerte biffwokgryte på kjøkkenet, før jeg var å finne under tre tonn dyner, igjen. På fredag skal jeg på skolen. Det er sikkert og visst. En slik bassulistisk sykdom som dette skal neimen ikke ta knekken på meg. Fredag morgen starter allerde halv fem. Jeg kaldsvetter som en gris og får ikke sove. Ikke i det hele tatt. Jeg trasker ned i stua og innser at også denne hverdagen må tilbringes på sofaen. 

Men inner to timer har hodetablettene gitt effekt og jeg føler meg skikkelig pigg. Sjuk liksom, hvem er det? Også overlevde jeg skoledagen lett som en plett, bare en smule småkjei og hostete. Jeg får igjen resultatet fra kjemiprøva og ble helt i hundre da det viste seg at jeg fikk fem. Skjønner ikke helt hva som gikk "rett" der. Fem liksom. Hvem skulle trodd det? Hadde håpet på en firer. Kanskje er jeg ikke så ustabil som jeg tror. Og en ting er sikkert, i og med at jeg ikke har jobbet en døyt med kjemi i dette kapittelet viser det seg at man faktisk kan lære og lese seg til fakta på godt under et døgn.  

Og i de neste to, aller siste skoletimene for denne fredagen, så hadde vi biologi. Dødstrøtt som et lite helvete snur kjedsomhetsen seg i en voldsom fart i det vi får lov å teste vår egen blodtype. Det ble et morderisk lite øyeblikk og jeg stakk hull på samtlige fingrer, samt min egen. Og man kunne nesten ikke kjenne smerten. Fantastisk. Og for de som skulle finne sin interesse i hvilken blodtype jeg har; så har jeg O. Eller 0 som også mange sier. Men det heter O i dag. Sier læreren. 



Og nå har jeg nyss kommet inn døren, fått i meg fiskegrateng og har igjen pakket meg under en massiv mengde dyner på sofaen. Igjen er jeg skikkelig iskald. Denne forkjølelsen.... Jeg blir så sinna. Men den er helt til å overleve. Pyttsann. Paracet tar knekken på det meste. 

Og så er det herved eklært FERIE i denne Gausdalsbygda. Eller, noen har ferie da. Jeg har ikke ferie. Litt ferie, så. Men jeg skal jobbe jeg. Jobbe seks dager og være flink jente. Starter allerde i morgen. Begynnelsen på rikdom. 

Immunforsvar meg i ræva. Serriøst. 





Bringa og halsen har vært ømt og sårt store deler av dagen. Det forbedrer seg ikke heller etter småjogging på mølla. Jeg skyter halen mellom beina og turer hjem med tidligbussen. Detta ass, detta gidder jeg ikke. Og nå ligger jeg her med feber, hodepine og sår bringe. En aldri så liten forkjølelse. No biggie, men mer enn nok irriterende. Spesielt fordi jeg egentlig hadde bestemt meg for å gjøre matematikk i dag. Har stått fast på samme oppgava i tre uker nå, og er ei heller særlig begeistra på å komme videre, fordi jeg ikke skjønner noe. Det passer meg derfor ypperlig med prøve rett etter vinterferien. Nei. 

Men jeg ser på Fristet på tv3play da. Litt for seint, kanskje. Fikk øynene opp for det først nå, og det er jo dritrått. 



Og sånn helt ellers? Doper meg ned på tyrkisk pepper. I dag spiste jeg sjokolade før trening og. Dødskvalmt. Det skal jeg aldri mer gjøre.



Også har jeg hatt tysk med elemen, marty og ragna. 



Også har jeg vært svett og tatt bilde av meg selv. I speilet. HAHA.



Også har jeg tatt sol. Det er ikke bra, så det skal jeg slutte med. 



Også har jeg ligget henslengt på en benk i skolens korridorer i mine fritimer, fordi jeg er så trett og drittlei. Fint ferien er her om to dager. Det skal bli bra. Kun 16 skoletimer igjen, minus de fire fritimene jeg har på fredag. 

Dette er da altså meg, og tony. Fortsatt på en benk. Tony er helt oppslukt i mobilen sin. Standard. Hun begynner nesten å bli like avhengig som meg. Sosial gjeng. Sånn har man det i 2012, liksom. 

Og dette er da det ferskeste bildet mitt fra i dag. Her har jeg akkurat gått av bussen og er rimelig deppa fordi ingen har kommet og hentet meg. Da spiller jeg meg sånn omtrent hundre levler opp i Unblock Me, også kommer mami, og jeg deler kvelden med sofaen. Morgendagen er helt sikkert trøtt og kjedelig så burde egentlig legge meg. Men som dere vet, jeg ser på fristet. MÅ se minst fire epsioder daglig, også er jo Lilyhammer på fjernsynet i kveld, så nei, jeg kommer nok ikke til å legge meg. Med det første. Serriøst. Jeg overlever hverdagen på fem timer nattesøvn. Serriøst. Serriøst. Serriøst. Nei. Men derfor sover jeg bort ettermiddagene mine. Ai nå bare slabrer jeg over tastaturet asssss. Og ja så sur jeg er på bildene. Jeg er såå suuur. Kom å deng meg. JEG BARE TULLER. Slapp av. Her smiler jeg, sant det tony? 



Lol. Det ble ikke like stort heller. Men ton drev å fotograferte meg i mattetimen. Serr jeg hater når jeg gliser sånn og hele nesa mi blir en svær tomat. Og på alle de andre bildene fanget vi med masse medelever og læreren rope. Ops. 

Du store all verden. Sykdommen min gikk over på under et døgn, og allerde mandag morgen var jeg frisk og rask, og å finne på skolen ikledd langrennsutstyr fra topp til tå. Skigym er kanon. Spesielt da man kan leke seg, og kjøre rundt med stafetter, istedet for å løpe på seg melkesyre og blodsmak. Det eneste minuset var at lilletåene (det heter det ikke kanskje...) døde av kulden og var under liten bevissthet resten av dagen. Det var mandag. Også spiste jeg en hel pose tyrkisk pepper, og måtte helle det ned med tre liter vann. Resten av dagen befant jeg meg på dass.

Hehe.





Dette er forresten meg og ruggisen pus i skrivende stund. Sånn omtrent, i alle fall. Tjukke droget av ei katte.


I dag hadde vi kjemiprøve. Når jeg kom hjem fra skolen i går, skulle jeg liksom lese meg klok på kapittelet. Hva skjer? Plutselig våkner jeg helt fortumlet og klokka er halv sju. Halv sju for svarte. Jeg har sovet bort tre timer av ettermiddagen og fikk et helsikkes stress med å lese. Jeg er drittlei av drittkarakterer nå. På den fantastiske stilen jeg skrev i tysk fikk jeg to pluss. Det er god nok grunn til å skjerpe seg. Hallo. Noen av de som nesten strøk, eller faktisk strøk i fjor da jeg fikk fire, fikk samme karakter som meg nå. Hallo. Men tysk er ikke enkelt. Spesielt ikke når man skriver ut av eget hode, og på papir! Arg. Og hele ni stykker strøk. Så jeg var jo flink, da. He he he he... nei. Nå må jeg slutte å le altså. 



Dette er særr en crazy katt. Den sliter med å innse hva innpåsliten er, liksom. HAlloooOOOooO.

Og i dag, da gikk skoledagen mot slutten trodde jeg at jeg ikke hadde nok energi i kroppen til å holde ut. Men når læreren sier "nå går vi en liten tur før vi fortsetter..." hadde allemann plutselig masse energi og jeg var ikke trøtt lenger. Takk kjære lærer. Du reddet dagen min. Med det orket jeg å løpe ti kilometer på mølla igjen også.


Du skjønner. Actic Lillehammer har nå arrangert en dødsfet utholdenhetskonkurranse denne våren. Det går ut på å komme lengst mulig på åtte uker. De som satser på å bli "verdensmester" må løpe femten kilometer i uka, i åtte uker. Og det skal nemlig jeg bli. Da må det løpes. Klarer jeg det vinner jeg (helt garantert) en fet fet ACTIC bag. Det er drømmen, og derfor er det mer enn nok motivasjon til å løpe femten kilometer i åtte uker. Da skal jeg til sammen ha løpt 123 kilometer. (Altså fra Jørstadmoen - Eidsvoll). Og om jeg løper lenger? Det er bare en bonus. Poenget er å komme så langt som overhodet mulig på åtte uker. Dødskult. Og siden jeg er så jævlig konkurranseinnstilt skal dette gå knirkefritt (bortsett fra at jeg egentlig ikke har tid i vinterferien..). FAEN. Da jobber jeg nemlig hele seks dagen!! Elsker å jobbe. Så mye mer meningsfult enn å sove bort hele ferien. 

Og hva er det søstra mi sa til denne konkurransen? 



Lo så jeg datt av stolen. Noen er ikke like innstilt på å vinne som det jeg er, ser jeg. 

Men minuset når jeg løper så langt er at jeg ikke er kar om å trene styrke. Da er jeg bare rødsprengt og svett og rett og slett (hvor mange og'er ser du her kanskje..) utslitt. Slått ut. Og i dag, i dag løp jeg da. Og plutselig gikk det opp for meg at jeg kanskje kunne nå det store målet mitt, om å løpe 5km på 25 minutter blank. Jeg drar opp farten på mølla mer og mer og mer og mer og tror jeg kan rekke det. Men, i følge en rask kalkulator i hodet, ser det litt mørkt ut. Jeg drar opp enda litt til. Og litt til. FEM KILOMETER. På 25.03. Tre sekunder over for svarte. Svarte faen. AE(%&"V EG tenkte jeg da. !&(¤%"#¤W!ET!E&%. Og det tenkte jeg også. Faen. Tre sekunder?! Jeg gidder snart ikke å prøve mer.



Prøvde en gang tidligere også, nemlig. Men da var jeg heldigvis tolv sekunder tregere. HAHA! Neida. Men jeg hadde jo klart tjuefem blank hvis jeg hadde dratt opp farten litt tidligere enn jeg gjorde. Skikkelig bittert. Og hardt. 



Men fornøyd er jeg. Dritfornøyd. Med min geniale hjerne og raske kalkulasjoner viser det seg at jeg kun mangler fem kilometer for denne uka. Fem kilometer er bare lommerusk når du har tenkt deg på trening hele to ganger til denne uka. HAHA. Fem kilometer. Neida. Skal slutte å le. HAHAHAAH... Ok, nå er jeg ferdig. Hah...

Jeg er forresten også barnepike denne uka her, samt neste uke. Vet egentlig ikke hvordan det skal gå. For jeg har ikke tid. Kom hjem to timer etter at muttern og fattern hadde dratt avgårde, og dermed måtte småsøsknene klare seg på egenhånd. Men det gikk jo fint da, halve huset sto igjen, faktisk. Og han aller minste, på fem tror jeg, har lagt seg. Så og si av egen fri vilje. Hadde bare han andre vært litt mer fornuftig og. Men han får legge seg selv. Jeg gidder ikke å legge han. Han er faktisk 10. Liksom, "skal jeg lese nattafortellinger til deg og?" (blunk blunk blunk).. Nei. Han er for liten til å ha facebook, men han har det likevel, og kommenterer på alt jeg eier og har. Blir så skamfull.. Småunger... Neida. Er passe småunge selv. SÅ skal holde kjeft. 

Snart vinterferie for oss i gokk da. Abbaaaah. 

Det har vært en kraftig spysjuke ute og gått i det senere og jeg har frydet meg på bekostning av alle de med et immunforsvar fra helvete. HAHA liksom. Sånn går det med dere tullinger som ikke gidder å ta seg bryet om morgenen og ha nok guts til å svelge ei skje med fiskeolje og sanasol. Dere tar ikke være på helsa deres, idioter. Selv har jeg så og si aldri spydd grunnet sjukdom og jeg kunne såvidt minnes tidlig tidlig i min barndom, da jeg ble sengeliggende og vrengte ut hver eneste matbit det var å hente i magen. Jeg husker jeg "ønsket" å bli syk. Det kunne vel ikke være så ille? Få all mulig oppmerksomhet rettet mot en selv, sove lenge og bli hjemme fra skolen. I mitt hode, hadde sykdommen den samme betydningen som flaks fra oven.

Men i fjor fikk jeg virkelig gjennomgå. Når helga sto for tur ble jeg sengeliggende. Magen var en liten jævel og jeg spydde så mye som jeg overhodet ikke trodde kunne være mulig. Selv, når magen var tom, spydde jeg. Det var en geufull opplevelse. Bare vond, ekkel syre som retunerte i toalettet i feil ende. Og hva skjedde videre? Når mandagen kom var jeg frisk som en fisk, og klar for å gå på skolen. Tror du det var en kjip opplevelse heller? Alle mine gode poeng om sykdommen forsvant i det fjerne. Faen.

Og når jeg kommer hjem fra skolen fredag ettermiddag, får jeg høre at minstemann på fem har dratt med seg oppkastsjuka fra barnehagen. Du verden. Igjen er jeg dumtroende og bare "haha jeg blir aldri snittet jeg...". Plutselig er det lørdag, og lillebror nummer to er smittet av eremitten. Han tilbringer dagen på sofaen og jeg gleder meg over husets helgefred for alle første gang. Det var en god avveksling fra de tidligere bråkehelger jeg har vært igjennom. Du store alpakka.

Plutselig ser lørdagen sin slutt og jeg kjenner meg innbilt dårlig. Jeg aner ikke om jeg faktisk er det, men betrygger meg ved å ta med ei bøtte på soveværelset i tilfelle det skulle komme uten forvarsel. Etter mye om og men sovner jeg. Også våkner jeg. Faen. Jeg løper på dass og blir hengende der i over en halv time. Magen tar knekken på meg, men jeg spyr ikke. Jeg innbiller meg at jeg har vondt for å gå, og sleper meg opp i senga igjen, der katten tar godt over halve plassen. Og i det jeg får lagt meg, kommer det. Både en og to og tre ganger. Au! Faen. Men så er jeg frisk igjen, føles i det minste sånn, og tuslet ned på kjøkkenet for å fjerne drittsmaken i kjeften med cola. Og i det jeg legger meg igjen, er jeg like dårlig. Neineinei. Dette vil bli en lang natt....

Bare sjekk lillebror, slik lå han og jeg i hele går. Campet på kjøkkengulvet med dyna mi. Så læx. Men ikke nå lenger. Fy å fy.

Foto fra i sommer

Pappa gikk i anskaffelse av en ny badevekt i går. Det var ingen god opplevelse. Jeg spyttet sjokoladen ut fra kjeften i et helvetes tempo og har herved bestemt meg for å gå inn i et sunnere liv. Igjen. Jeg har gått opp masse kilo etter at jeg startet på treningssenteret i høst. Jeg ble helt paff og tenkte bare "vatt the føkk". Men det er kanskje ikke så rart. Jeg tror kanskje, ubevisst, at jeg har fått et mye søtere liv etter at jeg startet aktivt på trening. Det hjelper jo jævlig. Blæsj. Og dermed kastet jeg meg ut fra sofaen i går kveld og dro med søss, ton og linus på trening. Ingenting slår kveldstrening. Det er stas gange hundre. Nesten empty for tullinger. Også løper jeg, hardt hardt hardt. Og langt. Nå skal jeg søren meg løpe et mil og, tenker jeg, nå som jeg er så godt i gang. Og hva skjer?! Maskina tar kvelden etter ni kilometer. Klikket nesten vinkel. Hvor surt er det ikke å bli stoppet en jævla kilometer fra milet?! Men heldigvis var ikke sorgen bare min. En eldre kvinne ved min side fikk også mølleproblemer, så vi delte sorgen sammen. Hoho. Og så avsluttet alle mann med et aldri så lite bad i Jorekstad Fritidsbad. Digg. 

Uka er over, og jeg har tilbakelagt tjue kilometer. Yes. Forrige uke ble en eneste stor tragedie. Og jeg lover dere, jeg må gå inn for en ny godisavtale med meg selv. Eller med Tonje. Jeg klarer ikke kontrolere meg hvis ikke. 

Valentinsdagen er fine greier. Da får man roser. 



Dere aner ikke hva jeg fikk til i går kveld. Tirsdagen kom, og jeg hadde igjen fire timer før essayet mitt skulle leveres inn på fronter. Jeg hadde ikke skrevet mer enn noen få usle avsnitt. Hjelpes. Jeg har tenkt å legge planene i grus, og drite i det. Jeg kan jo ikke fatte å begripe at jeg skal få det til på fire timer, når jeg har strevd hele helga. Men så skjer det noe. Plutselig fyker fingrene over tastaturet i et forrykende tempo. Klokken er fem på tolv, og jeg leverer en stil på godt over to sider. Jeg er stolt. Og nå føler jeg virkelig at jeg har "jobbet" med den, og gjort en god jobb. Derfor klikker jeg vinkel og gir opp norskskriving for godt, hvis jeg får nok en treer. Seriøst. Fire godkjennes, men tre. DA. Da slutter jeg på skolen og pakker for meg. Da er det ikke håp. 

Eller er det vel søster?!

Jeg kaster meg med tidligbussen til storbygda utenfor Gausdal og belager meg på glattkjøringskurs. Jeg grudde meg som gal. Også kjører jeg bilen utover til Moelv. Så er vi der. Alle sammen. Sikkert ti elleve tolv ungdommer. Ingen sier et jævla ord. Kremt. KREMT. Kremt kremt kremt. Jeg klarer ikke slike pinlige stillheter. Men så løste det seg opp også lærte vi om ditten og datten om sikring, risikoer og glatt føre.

Også fikk vi kjøre bil. JEG har sladda som et lite helvete i hele dag. Aldri vært med på noe kulere. Snurra bilen rundt og rundt og rundt og tjooohoo det var så gøy. Også etterpå skal vi snakke sammen tre og tre og fortelle hvordan det var. Jeg bare "DET VAR SÅ RÅTT!" også sier de andre "jeg turte ikke jeg, jeg hater å sladde, det er så skummelt.." og da følte jeg meg bare alt for tøff og teit, så jeg bare "ja, dritskummelt....HAHAHA"...Neida. Også sitter jeg på halvveis tilbake til Lillehammer. Såklart sovner jeg igjen, snorker til og med der jeg ligger og gaper i baksetet. Jeg er så trett. Æsj. Også må jeg kjøre siste rest inn mot byen, for så å ha en siste kjøretime. Veiledningstime trinn tre. Dette var som en uoffisiell oppkjøring, så hvis jeg sto på denne timen skulle jeg være dyktig nok til å besto oppkjøringen den dagen den skulle komme. Og det går gjette bra. Jeg kjører som en drøm. Før noe går splitte pine galt, og jeg glemmer å gi klare veisignaler, glemmer å stoppe for en søt liten stakkars gutt som vil over veien og så og si river med meg spilen til en annen bil. Dette gikk dritt, sa jeg. Men det gikk ikke så dritt, fordi jeg sto og er herved på nivå fire. Det avsluttende nivået. Men pytt pytt. Nå skal jeg på langkjøring. Om en måned da... Haha. Har jo ikke burdag før i august. Latterlige lille meg er jo ferdig et halvt år i forveien... 

Men så var det denna teorien da.  

Heime frå trening. Sitter på kjøkkenet etter å ha inntatt nok et måltid med nachostaco. Mamsen og papsen var bortreist i helga og alle måltider har bestått av hot tacosaus og tortillachips siden fredag. Sånn ble det igjen, når søster disket opp med middag. Er så jævlig mett. Lurt det, etter å ha jogget seg ihel på mølla og "svømmet" i svømmehallen for andre gang i løpet av sitt medlemsskap. Jeg svømte egentlig ikke. Les heller "Sklidde i sklia og besvimte i badstua". 



Så derfor ser jeg sånn ut. Vasket bort sminken min før jeg hoppet i et hav av klor. Håret er flokete gange tusen. Tror ikke jeg skal tørre å børste det med det første heller. Kommer til å bli skalla. Serr.



Nå er klokka snart halv åtte. Det er fint. For før midnatt skal helvetesstilen min leveres inn på fronter. Den stilen der jeg skriver om sidemålspolitikken og kunnskapsministerens smarte handlinger. Klarte å komme med en ingress, eller en innledning i går faktisk, og ble helt i hundre når læreren kommenterte den med "kul". Da har jeg kanskje sjans til å havne opp med noe, vettugt? 



Derfor MUCH BLID. Nei, ekke det vettu. Jeg skal skrive to sider liksom. Jeg har skrevet en halv. Lykke til, martuss. Dette klarer du.

Vet dere hva jeg skal i morgen eller?! Ikke jeg heller.

Jo. 

Glattkjøring. TJOHO!!! Hedemarken, her kjem e! GLÆR ME! SKal bli rått å snuble rundt som bambi på isen I BIL!!! Drømmesituasjon. 

Word. Enig drittwebbilder jeg og. Cut cut cut. 

Jeg. Må. Stå. Opp. 

Alarmen ringer hull i ørene mine. Det er morgen allerde. Jeg må opp og ta en buss fra svingvoll som går omtrent femti minutter tidligere enn det jeg er vant med. Det er hardt, men jeg klarer det. Plutselig sitter jeg på trafikkskolen med to kjente fjes og er klar for forbikjøring.

Yes. Jeg var jo ikke trøtt heller, da.



Før selve bilkjøringen starter har vi en massiv teoribit. Gjesp. Jeg prøvde hardt å ta knekken på søvnlysten. Kjørelæreren ser meg inn i øynene og stiller meg et spørsmål angående forbikjøring. Ehh, du må kjøre fortere, da. Sier jeg. Sånn at du rekker å kjøre forbi. Og da ler han, for man kan jo ikke kjøre fortere enn fartssona liksom. Alle de andre sier derfor at man må senke farten. Og hva skjer så?! Svensken sier at blondinen har rett. Jeg har rett. Jeg bare WTF. Kult. 



Og plutselig kjører vi bil på vei mot Moelv og Ringsaker. Kisen jeg deler bil med kjører først. Han kjører forbi en annen kjørebil. Den andre kjørebilen kjører forbi. Sånn leker de seg utover som katt og mus. Eller som sisten. Gjespingen min tar overhånd, og plutselig ligger jeg der og sover. ZzzzZ. Plutselig går bilen i hundre igjen, i et forsøk på forbikjøring. Jeg våkner og utløser et brøl. Og et veldig tungt sukk. Jeg som sov så godt. Nei det var uforskammet av meg. Opp og stå. 



Og så var det min tur. Tjoho. Det gikk faktisk over all forventing. Hallo, liksom. Forbikjøring er LETT!! SKal kjøre forbi alle bilene jeg ser, jeg. Hvis jeg noengang får lappen. Det var dritgøy. Bortsett fra at det var møkkglatt og jævlig tåkete... Og plutselig har nesten halve dagen gått og neste buss hjem går sånn at jeg egentlig ikke rekker skolen. 

Jeg bestemmer meg for å kaste meg inn i et solarium, men finner raskt ut at jeg har kastet bort åtti kroner på slett og ingenting når dritten velger å ikke fungere. Neivel. Så busser jeg hjem. Jeg skal hjem. Skulle hjem. Plutselig hoppet jeg av på segalstad bru og hopper inn i matematikkundervisningen som en iQ-sperra idiot. HEi alle sammen. Alle ler. Klart de ler. Jeg er jo retard. Men så har jeg matematikk i omtrent femti minutter. Så drar jeg hjem, sammen med et prøveresultat fra historie. Toer. Yes. Jeg begynner virkelig å gjøre det skarpt på skolen. Fml. Jeg sa den gikk til helvete. 



Og hva har jeg gjort i dag? Spilt tetris og spist denne drittboksen. Namnamnamnam. Sjokkisnarkis. 

Det gjør skikkelig vondt i øynene i det jeg prøver å holde de ved like ute i de sene nattetimer. Jeg så Babycall med storesøster og vrengte hjernen i et forsøk på å analysere den for meg selv. Jeg skjønte ikke en dritt og måtte helt seriøst slå opp på nettet hva som egentlig skjedde. Slutten bare forvirret meg.



Jeg våkner presis klokken ti, hopper i dusjen og slenger meg på skitur med bror og svigerers  for så å måke et gedignet hyttetak. Jeg slurper i meg cocacola og en pakke kvikklunsj og pådrar meg røde skinn etter å ha tilbrakt tre fire timer i vintersola. Langrenn var igjen fantastisk. Miljøet i skiløypa kan ikke sammenlignes med noe. Fremmedfolk hilser og sier "hei" og "god dag" hver gang våre veier krysses og det gjør meg så glad. Frisk natur gjør en hver godt. 



Så Marte, hvordan går det med essayskrivingen din? Ikke så veldig bra. Tenkte jeg skulle starte nå. Jeg driter i alle vedlegg jeg skulle bruke som bakgrunnsstoff og sammenligner sidemålsannulleringen med Fjorland. Jeg startet på slaget tjueen og aner ikke hvordan jeg skal klare å bli ferdig til tirsdag morgen, når hele morgendagen består av å ikke være hjemme. Og heller ikke være på skolen. I morgen skal jeg ha FORBIKJØRING. Det er jo fantastisk. Må ta bussen tidligere enn vanlig, fordi jeg må være klar presis klokken åtte, og må busse meg ut fra svingvoll allerede ti på sju i morgen tidlig. Det burde ringe en bjelle om at jeg burde gå til sengs nå, men den ringer ikke, så jeg bestemmer meg for å sitte her til i morgen tidlig og skrive stil. Har tenkt å slå i fra meg toern i norsk og klatre helt opp til treeren. 



Tulla. Jeg er ikke så dårlig i norsk altså. Tror jeg. Det e rbare at jeg har blitt lat, og litt dummere. Eller i alle fall ikke blitt smartere. Broder en og to ligger og sover, og jeg har huset for meg selv enn så lenge. Derfor er det hæla i taket med Ansiktet på spotify. Serr, ansiktet. Hør på denne:

DEN ER SÅ KUL :****
 

Londonshoppingen i fjorvår ble ingen suksess. Etter å ha kastet bort en mengde tusenlapper på klær, kommer jeg hjem med ingenting brukervennlig. Deriblant kjøpte jeg denne buksa. Den var fin i ti minutter, før den utvidet seg og ble en sekk. Derfor bruker jeg den aldri. Første gang i dag på så og si et år. 



Idag har norskskribleriet surret i hodet i et dragende renn. Jeg klarer å ikke å få tankene bort fra hodet, at det mest passelige for meg selv hadde vært å skrive den ferdig i dag. Vel, sånn ble det i alle fall ikke. Sålangt har jeg ikke skrevet stort annet enn oppgavenummer. Før elsket jeg å skrive stiler og innleveringer i norsk, nå hater jeg det. På ungdomsskolen var alt en fryd og jeg scooret minst fem på alt jeg leverte i fra meg. Nå, nå er det annerledes. Det virker som om læreren min ikke helt har sansen for humoren min, spesielt ikke banningen. Også er det jeg som misforstår, og gir opp. Derfor hadde jeg egentlig planer om å skrive et fint essay (min yndlingssjanger, sammen med kåseri) om sidemålspolitikken som er ute å går i dagens februar. Men jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Det blir bare kluss, tror jeg. Vet ikke helt hvorfor jeg engang gidder å tenke på det. Jeg vil så gjerne gjøre det bra, men har innsett at det ikke ligger for meg å få god karakter i norsk lenger, etter drittkarakterer som to og tre. 



Dette er forresen verdens herligste lillebror. Når jeg først fikk han i seg etter et tusentalls av nattaklemmer, kommer jeg omsider ned på kjøkkenet igjen for å gjøre ingenting og høre på musikk. Plutselig blir musikken neddøvet av barneskrik, og jeg løper opp i den tro på at han har satt fingeren fast i vrangsstrupen. Og der ligger gutten, tårevåt og bløt og sier rolig "jeg vil ha en kos til". Bekymringen gikk over til et eneste stort smil, stakkars lille søte gutt. Så skjønn. Og når jeg først snakker om han; han lærte helt seriøst å lese i dag. Jeg spør han hvilke bokstaver det er i "ugle" og spør på kødd hva det står der, uten at jeg selv har nevnt det. Også bare staver han seg frem til "ugle" etterpå, forså å lese "hus". Ble rørt til tårer! Sykeste

To timer kjemi, og rett på helg. Helg allerede klokken halv ti fredag morgen. Helt kanon. 

Også spiser vi pannekaker til tonys besteforeldre, også drar vi hjem hos meg, og bare slakkern.  



Så stikker vi til Gausdals mest sentrale sted; brua, og henger der et partre timer for å spise snop og brune oss i solarium. Ganske kult.



Og plutselig satt vi i kulturhuset på midterste benk og lo oss dovne av russerevyen. Genialt.



Også er det helg, spiser taco i de sene kveldstimer og skal bruke resten av natta på å se opp igjen "the voice" og "senkveld" på tv2sumo. Ha en fin helg, allemann. I morgen må jeg skrive norskstil på bokmål om mine meninger med "sidemålsaken" til Kristin Halvorsen og ellers bare være barnepike til bror på fem og ti. 

Trodde et lite øyeblikk det var onsdag i dag. Jeg ble nesten redd. Heldigvis var det torsdag. Puh. 

Nyss kommet hjem fra trening og smurt i meg dagens fjerde brødskive med ost og skinke og et stort glass med Q-melk. Jeg er ikke alltid så særlig lysten til å varme dagens middag på ny, eller mekke min egen, spesielt ikke når jeg kommer hjem så seint på ettermiddagen. Da er det tusen ganger enklere å mikse og trikse sammen kveldsmat/middag istedet.

Når sant skal sies har dene uka slitt meg ut helt til de grader, ikke at jeg har gjort noe som kreves så særlig mye arbeid, men jeg har hatt seriøse problemer med å sovne på kveldene ettersom jeg har hengt meg opp i gjenferder og den slags spøkelser og klarer aldri å få tanken "gi meg et tegn" ut av hodet når jeg egentlig vil sove. Og jeg er så satans redd for at det i hele tatt skal vises noe tegn fra en annen dimensjon, at hjertet slår over tre hakk og pusten blir temmelig tung. Her forleden skjedde det også noe utrolig skremmende. Ikke i spøkelse-gjenferdforstand, men bare fordi det er veldig pussig-skremmende. Jeg klarer å sovne til når klokken  har passert tjuetre nullnull, og faller i en dyp (det må den ha vært) dyp søvn. Med et brak våkner jeg, utslitt gange tusen og ergelig irritert over at det allerde er morgen. Jeg ser på klokka både en og to og tre ganger og har forvisset meg om at klokken er ti på sju; jeg har dårlig tid. På med buksene. Og i det jeg skal til og plukke med meg mobilen fra senga, og komme meg ned på badet blir jeg overrasket sjokkert. Det kan da ikke stemme. Er klokka bare 23.48??? Jeg skjønte ingenting. Jammen, nei? Nei. Den var ti på sju. Helt forfjamset, og temmelig overlykkelig over å kunne snike meg til seks timer ekstra søvn, går jeg og legger meg igjen. Herregud, sa jeg til meg selv, og sovnet. 

Denne historien hadde da, som du sikkert fikk med deg, ingenting med gjengangere å gjøre. Og jeg har ei heller et problem med følgende til vanlig. Jeg klarer ikke engang å få meg til å tro på det. Ikke engang på spiritisme (selv om jeg har sett de mest utroligste videoer av det på nett!!!) og ei heller på vamre hender og synske. Jeg kan vel si det sånn at jeg ikke klarer å tro på det, før jeg har opplevd det selv. Og det tror jeg heller aldri jeg gjør, fordi jeg tror ikke på det. Men likevel er det noe som virkelig klikker for meg, da jeg ser min søster tegne seg et spiritismeark, henter seg et glass og tar fram det Aftenpostenbladet pappa fikk med seg hjem i dag fra 1916. Hallo, er du helt idiot. Du kan ikke drive med sånt. I alle fall ikke her i huset!! Jeg brenner opp hele arket hennes og fortsetter med mitt. Det finnes da grenser. Ingen grunn til å oppsøke slikt dritt (hvis det skulle finnes da..!).

Og ellers? I går ble jeg med på aking, og trakket veg i en halvmeter med snø. Det gikk utrolig fort, men var samtidig utrolig slitsomt. Det å gå opp den bratte bakken som tar deg en halv evighet, etter å ha akt ned på fem sekunder. Men det var verdt det. Gøy var det i alle fall. Skjønner at det er alt for lenge siden jeg har tatt meg orket til å bevege meg utendørs. I dag var det prøve i historie, og jeg må ærlig innrømme at det gikk rett vest og jeg har aldri tippet villere noen sinne. Innser at det kanskje er en fordel å øve til prøver. De siste jeg har fullført har nemlig ikke gått så særlig heldig....  



Men hva skjer? Det er uoffisielt helg. I morgen har jeg kun to timer med kjemi og er derfor ferdig på skolen allerede halv ti. Det er helt seriøst drømmen. Fredager er generelt veldig chill, i og med at vi (eller i alle fall jeg) har fire timer med fag, og fire fritimer. Dessverre har jeg skole i de to første, og i femte og sjette timen, og kan liksom ikke dra hjem heller. Men i morgen kan jeg, fordi vi ikke har biologi, når biolæreren og alle de andre lærerne stikker for å ha det gøy i gokk. God prioritering, mener nå jeg. 

Derfor er jeg unødvendig glad i nuet, her jeg ligger inntullet i to pledd. Hallo, HELG liksom. Nesten så jeg vurderer å skrive det på Facebook. Nei, jeg hater facebook. I dag presterte noen å skrive "har gym, send meld om det er noe" på statusen sin. Det klikket nesten for meg, og jeg slettet nesten vedkommende som venn. Hallo. Ingen skriver uinteressante ting der. OK? Fint. Skaff dere Twitter, eller et liv. Neida, jeg tolererer alt piss på Facebook. For når sant skal sies, var jeg en flittig statusoppdaterer der selv, for bare ett år tilbake. Jeg skammer meg. Jeg skammer meg skikkelig. Alle måtte jo tro jeg var tullerusk. Liksom, "lager kake" skrev jeg hver dag. Ikke rart jeg ble tjukk. Men jeg  oppdaterer på Facebook, for all del. Jeg har fortsatt ikke tatt til fornuften og kommer helt sikkert til å skrive "YES, klarte teorien!!!!" hvis det noen gang skjer. Så får jeg hundre likes og kan skryte av det her på bloggen min. Lover deg, det er det som kommer til å skje. Eller så er jeg den eneste som liker det, ler meg skakk og poster det på bloggen likevel, sånn at alle kan se hvor loser jeg egentlig er. HAHAHA... Nei. Tørt. 

Å herregud, EMBLA! Embla fyller atten år i dag. Det er det sykeste! Gratulerer til deg, verdens søteste. Dette feiret vi i går med brask og bram.


♥♥♥



Også spiste vi helt kanondigg grillmat. Namnamnamnam. Og så spiste vi oreokake. Tillot meg selv å forsyne meg fire ganger til og med. Det var verdt hver eneste bit. 

Det var en sinnsykt morsomt og fin og artig og koselig kveld! Tenk å bli atten. Jeg syntes det er helt sykt!! Blir like forfjamsa hver gang noen fra mitt årskull fyller sine atten. Det er jo fortsatt et halvt år igjen til min...  ♥♥ Lykke masse til i morgen også!! Dette klarer du lett!

Og når vi først er innom alder. Som jeg nevnte tidligere, fylte jeg mine 17,5 år nå på fredag og kan endelig ta bilteorien. Jeg har jo vært så i hundre helt siden jeg fylte 17, og sagt jeg skal ta teorien med en gang jeg fikk muligheten. Men jeg glemte helt den biten der man skal lese seg god på bilstoffet også, og innså at jeg hadde en hel bok på tohundre sider å lese meg klok på. For om jeg så stryker en eller to eller kanskje ti ganger, så SKAL jeg klare teorien før jeg er atten. For jeg skal ha lappen, og det på dagen. Så derfor har jeg brukt helga på å lese boka halvveis ut.



Og jeg må ærlig innrømme at mye av det er latterlig logisk. Hvem i helvete kan tro noe som helst så dumt om alkoholmytene?!! "Alkohol påviker ikke meg fordi jeg tåler mye", hva i huleste er det for noe? Det var jo det jeg sa den gangen jeg ble kjørt med ambulanse til sykehuset også. Tror ikke jeg hadde vært særlig kar om å kjøre bil i den tilstanden nei...



Også kom jeg over det her. Vil det her med andre si at jeg er drita etter førtiåtte timer uten søvn da? Kult. Billig fyll...



Nei, nå tuller jeg bare. Dette er forresten profilbildet mitt på twitter. Twitter er ganske så brennhett om dagen. En fyr antok at jeg hadde sminka meg som ei hore når jeg var på byen forleden kveld, når jeg innrømmet at det ingen god idè var, å sove med sminken på. Vel, jævla pakkistulling. Jeg er faen meg ikke gammel nok til å gå på byen. Også sa jeg at jeg ikke var noen hore. Begynte også å følge en ganske kul lærer (trodde jeg da.. siden han hadde mange følgere og sånn...) på Twitter i dag. Og ti minutter etterpå begynner han å chatte med meg (og han var på alderen til bestefar altså) og sier at "det eneste vi vet er at vi ingenting vet, håper på utviklende dialog, interessante og humoristiske innspill", og jeg, som er den overfanatikern som jeg er, velger å ignorere hele gammern. Du skjønner, jeg er ganske så lite villig til å sosialisere meg med fremmende og har svært sjeldent noe vettugt og passende å komme med i noen som helst samtale uansett, så det beste var å holde kjeft. Selv om jeg føler meg helt inkompetent og dum. Nei, nå overreagerer jeg igjen. Bare noen gir meg et olmt blikk tror jeg at de skal drepe meg. Trenger en psykolog, en som fungerer denne gangen. 



Også kom jeg over den her i dag. Jeg lo så jeg gråt og la den ut på facebook. Og etter jeg hadde gjort det, innså jeg at jeg ikke hadde peiling på hva som egentlig sto blant alle bokstavene. Det gikk opp for meg at jeg egentlig ikke skjønte den, men kun hadde hengt meg opp i at Tommy og Tigeren kjørte av på kjelke. Nå er jeg flau. Tenk om det står noe skikkelig teit i tegneseriespalten. Som om "Jeg støtte på Marte her en dag.. Også bare kjørte vi av.." eller noe verre.



Og imens jeg prøver å skaffe meg et liv, tilegg til søvn, i løpet av denne helgen, slår det meg at jeg kan teste mine bilferdigheter ved å ta tester på internett. Og plutselig dukket dette bildet opp og jeg kom meg ikke lenger noen vei. Hvorfor har ingen fortalt meg at man må ha penger for å bli smart?! HÆ?!! Jeg har sju flate kroner på konto og har gjeld til langt over hodet og får ikke lønning før på fredag. HÆ, fredag?! Serr. Det er jo ikke lenge til, da. Men uansett. Jeg kom meg ikke lenger, denne helgen, men har tenkt å plyndre fatterns kort i stedet sånn at jeg kan bli smart. Ok, egentlig hadde jeg aldri tenkt å betale dette selv heller. Tenke seg til. Det er jo... dyrt. Nesten som i kantina ved Gausdal vgs. Men tilbake på mine forbredelser til billappen.... nei det var ikke mer.

Men nå skal jeg sove. Jeg la meg halv fire i natt og klarte helt seriøst ikke å blunde lenger enn til ni. Dagen ble ikke stort bedre når jeg trodde jeg fikk mensen, men det hadde jeg altså ikke. Det hadde jo vært rart om jeg hadde fått det og. Tror ikke det er vanlig å ha det flere ganger i måneden, selv om februar akkurat har startet. Men nå skal jeg sove. Jeg starter alltid setningene mine med et men. Har du tenkt over det? Men det har jeg i alle fall. Og det irriterer meg. Det er jævla irriterende hver gang jeg skriver men. Jeg trenger bedre vokabulær. NÅ. Menmen. Men nå skal jeg prøve å sove. Oj, det sa jeg i sted og. God natt. 

 ♥



Dette er forreten bruttern på fem. Han har helt seriøst vært verdens nydeligste hele denne helgen. Du skjønner, brorsjan på ti og søster på tjue stakk avgårde til fagre Stryn tidlig fredag morgen, så vi har hatt huset for oss selv hele helga (med mamma og pappa da selvfølgelig), og jeg har aldri sett maken til rolig gutt. Når Amund er hjemme, som i og for seg selv er en propell og rabagass, er denne femåringen også helt i hundre, og helt ustanselig. Men ikke denne helgen. Han har malt, og tegnet, og vært stille som ei mus sånn at jeg kan sove, og sittet på fanget mitt i flere timer og bladd i gamle familiefoto og stilt meg spørsmålet "hvor var jeg her da" tusen ganger, da han innså at han ikke fantes på noen av familiefotoene. Jeg prøvde helt brodelig og ærlig å forklare "du fantes ikke du lille venn" når vi så på sydenbildet, og han bare "var jeg til bestemor?"... Hva sier man? Jeg fant ikke ord, men det virket som om han aksepterte det at han ble "værende" hjemme mens vi var på sydenturer. Også lå han rett ut på gulvet og koset kjærlig med pusekatten vår. Tilslutt gikk han helt behersk og la matskåla til pus på fanget sitt og ga han hver enkelt bit.  ♥♥ 

!!!!!!
Jeg fyller 17,5 år i dag. Jeg er i ekstase. Jeg kan ta bilteorien. Snart...
 
God helg, fjols. Biologien gikk rett vest, som tenkt. JEG lover meg selv å følge med i neste kapittel. Jeg nekter helt seriøst å gå ut med tre eller lavere som standpunktkarakter. Biologi er egentlig gøy. (Minus den biten der man lærer om fotosyntesen og celleåndingen, og en masse ATP'er). Men så var den ute av verden, slik som resten av skoleuka var. Skal med hånden på hjertet innrømme at det har vært en helvetesuke uten like. Mister mobilen min og sover bort hele mandagen, presterer å ødelegge matematikkarakterne mine ved å svare feil på alt for mange oppgaver på prøven og ellers bare være sur. Men det var en litt fin uke og da, sett bort ifra at jeg er en tullete fjott. Jeg har jo fått meg ny jobb(!!!) og kjørt fint (alt for fort vel og merke) på kjøretimen og er klar for å snart se mot slutten av kjøretimene. 

Jeg føler også at treningen har daffet litt av i det siste, fordi jeg "bare" deltar på gruppetimer (som visstnok gjør meg døstøl i magen dagen derpå) og trener styrke på egenhånd uten å løpe stort lengre enn to tre kilometer. DET så jeg meg lei, og etter å ha tømt skolens kantine for kako og en halv kilo krem, løp jeg sju kilometer igjen. Godfølelsen man får etter å ha trent var tilbake og jeg tar helg ved å sprekke potetchipsposen veggimellom. 

GO HÆLJ.

Det er kaldt. Jeg har verken sjekket værmeldingene på fjernsyn eller på nett, og ei heller tatt meg den tid til å se på minusgradene som strekker seg til stadighet ned mot bunnen av termometerstokken ved utgangsdøra. Det er kaldt. Det vet jeg allerede før jeg har beveget meg ut fra senga, husets fire vegger og mitt kjære hjem og hoppet inn i en joggebukse jeg sjeldent ellers tilater meg selv å gå i blant sivilisasjonens moteklovner. Det er kaldt. I dagens 2012 tenker vi på internett, før vi tenker med vårt eget hodet. Og får klokken har passert sju en tidlig tirsdags morgen, er de sosiale mediene som Facebook og Twitter sprengt opp til randen med helvetesklager på kuldegradene i hele landet, helt ifra Oslofjordbotn til Bergen og videre til Sande og helt til Kristiania. For å ikke glemme alle de innpåslitne gausdølingene fra den bondifiserte kommunen jeg bor i; de spammet som illsinte, underernærte vepser så realistisk at jeg ikke annet turte enn å slenge meg inn i et par gråe joggebukser. Og det var sant. Det var kaldt. 

Og nå tenker jeg selv med internettet, istedet for med hodet. Biologiprøve med hele to kapitler i morgen. Jeg kom ikke hjem før klokken passerte seks, og jeg har ikke snøring på verken fotosyntesen eller celleåndingen. Frykter en urealistisk dårlig karakter, som vil fucke opp både fem og fire i standpunktkarakter. Satser på ny giv etter denne prøva. Da skal jeg ta tak i meg selv og følge meg til nesa og øya blør. 

Plutselig er en masse tullete rare bilder fra tre år tilbake tilgjenglig på min fars PC og jeg blar meg gjennom et lite kneppe av dem. Det er egentlig rart hvor mye du faktisk husker fra en "helt vanlig dag" så lenge du har fotobevis fra den. Ganske minnerikt å sitte igjen med i ettertid. 



Som da jeg var "god" på trampoline og trikset så og si hver dag fordi jeg ville forbedre min turnkarriere.



Og gikk rundt med tidenes skrubbsår på haka, fordi jeg tar innersvingen på sykkel og slår hull på både hodet og kneet, og løper blodig imål på tinestafetten....



Hadde good-times med brodern i den tidlige sommervåren.



Og prøvde å ta vettuge konfirmasjonsbilder som endte med at jeg nærmest ble spist opp av en stor kalv.



Eller som da jeg var pitteliten og fjottete og skulle på skolen for første gang. Gode tider.

Fantastisk søtt bilde med verdens søteste jente. 

Jeg bygget opp gode planer om å skippe denne skoledagen også, ikke av noen større grunn enn at jeg bare ville sove og glemme at jeg er en idiot. Dessverre fant jeg ut ved meg selv at grunnlaget var for tynt og jeg hoppet inn i en joggebukse - av alle plagg jeg eier og har i hele skapet ble det joggebukse - og kom meg i live inn på skolens område uten å ha besvimt av alle de fantastiske minusgradene hver og en medelev har bært seg for i hele jævla dag. Jeg glemte å spise frokost hjemme, og skulle til å spise den forjævlige og smaksløse havregrøten skolens kantine har å by på. Men etter å ha stått der en drøy evighet med andre sultne trøttinger blir jeg rett og slett fly forbanna og kaster skjea mi i søpla og bestemmer meg for å sulte meg ihel gjennom denne dagen. 

Hva skjer? Etter to kjemitimer innbiller jeg meg at jeg ligger på dødsleie og gleden av å ha sju kroner på kortet er utrøstelig liten. Jeg kommer til å dø i dag, av matmangel. Her i Norge. Men så fant jeg en tjuekroning i lomma og fikk smekket i meg to brødskiver og to appelsiner, så jeg overlevde. Desverre sier du? Ja sier jeg. 



Også finner jeg dette bildet av meg selv, og føler meg desto mer retard enn jeg gjorde fra før. Jeg trosser all form for fornuft, og bestemmer meg sammen med tony, og drite en lang masj i hele treningsopplegget vårt, og tar lonerbussen tl Svingvoll med to tre andre, knapt nok det, slik at jeg kommer hjem til tomt hus, ingen middag og en stor og god seng som venter på å bli sovet i. Dette skal bli fint. Kan ikke se noen annen og heller ikke bedre grunn, til å forberede seg til matematikkprøva altså. Sånn seriøst. Søvn er bra. Jeg har ikke sovet siden forrige helg, så må nok gripe sjansen. 

Oj, var visst mandag i dag. Glemte å gå på skolen i dag jeg. Jaja. En ekstra fridag er fint det. 





Som om det ikke er nok med at jeg våkner allerede klokken åtte, dagen der på, så får jeg barnepassoppdraget i fanget og må finne på et eller annen med tullingen som er avbildet ovenfor. Jeg beveget meg utenfor og ble helt blendet av alt det hvite og gikk tur med tassen. Også kjent som Ivar. Min bror. Men vi ble lei av å ture, så vi gikk tilbake til vårt etterpå. Jeg, med å gjøre ingenting på rommet mitt. Han, ved å gjøre ingenting på rommet sitt. Vi er en sosial gjeng. Lover.

Også dro jeg på julebord med jobben og spiste meg helt seriøst fra sans og samling. Jeg ble så forferdelig mett på alt for god mat. Men det var helt kanon, da. Veldig koselig. Selv om jeg alltid oppfører meg som en komplett idiot, da. Og på bildene jeg hadde tatt ser jeg ut som ei sprengt flyndre så de velger jeg å ikke legge ut. 

Og i natt skulle jeg hjem. Vet du hva jeg gjorde? Jeg påsto at Statoil Strandtorget var stengt, og skulle til å fylle kakaokoppen til søstra mi med diesel. Og jeg mista mobilen min der, på pumpemaskina, men hevdet at datalader-klossen var mobilen min når pappa spurte hvor den var. Og når han spurte meg hvilken ledning som hang i den, så sa jeg "ANTENNA RA VÆTTU...". Så min stakkars far måtte dra tilbake å lette Statoil rundt etter mobilen min. Og han fant den. Nå har jeg mobil igjen. Men jeg tror det var veldig gøy, selv om jeg kanskje var litt innpåsliten. Virker som det i alle fall. Og deler av kvelden er bortevekk fra minnet, og trodde derfor helt seriøst på søstra mi når hun sa jeg hadde spydd. Puh, det hadde jeg heldigvis ikke. Og gud bevare meg vel for det. 

Men vet dere hva jeg har gjort i dag???!!! Fått meg ny jobb. Jeg oppførte meg helt inkompetent på jobbintervjuet, sånn seriøst. Jeg var jo helt blåst i huet, for faen. "Hvorfor burde vi ansette deg i stedet for noen andre?" Også sier jeg "Altså, snakke pent om meg selv?" Også ser jeg bare på han, og kommer ikke på noen grunner til å hvorfor jeg skal være noe bedre enn noen andre. Vi er da for faen like gode i dette landet alle mann. Så jeg bare sitter der i to lange minutter og ser tomt på mannen mens jeg tenker meg og mitt om hva vedkommende måtte tro om meg. Blottet for iQ, helt klart. 



Så glad ble jeg da. Dette bildet tok jeg før intervjuet da. Tok gleden på forskudd liksom. Tok også tommel-ned-bilder, da. I tilfelle det gikk andre veien. Selv om jeg ble glad, så tror ikke jeg at han skjønte det. Jeg ble desto mer overrasket (tenk deg selv da, sitte i et jobbintervju etter to dager med fyll og nesten ingen søvn) og sa bare "så jeg har ny jobb da? Åja". Også gikk jeg. Og tok med meg et par bukser, som jeg ikke engang fikk på meg. Trodde liksom 42 var en ganske så stor størrelse jeg, spesielt med tanke på at jeg tok med meg herrestørelser. Neida. Smekken ville ikke igjen. Jeg ble dritsur og gikk og la meg. 

Og her ligger jeg enda. Hvis du lurte. Jeg blir skikkelig frustrert fordi alle driver å snakker matematikk og jeg har ikke gjort matematikk siden fredag. Du vet, det er ille i min verden og gikk til og med glipp av de siste to timene i dag før prøva. Om jeg i det hele tatt står, er det et levende under. Neida. Klart jeg står, det er matematikk det er snakk om liksom. Eneste faget jeg forstår og jobber med. Ikke at jeg har noe bedre i matte enn andre fag da. Rart det. 

Halla. Nå har jeg hatt en skikkelig fin og søt kveld, og overlevde blandingen mellom cider og øl. Det var en fin bursdagsfeiring med søte mennesker og alt var egentlig jævlig bra! Nå må jeg nesten sove, for i morgen kveld skal jeg utover til Lillehammer på julebord med jobben. Yesyes. Ha en jævlig kul lørdagskveld. Eller søndagsmorgen. 

Når man sovner fra Konghalvor og hele Tweet4tweet programmet på nrk nett-tv, før det går mot midnatt, og man våkner klar i toppen allerede klokken ti neste morgen skulle man tro hverdagen har gått til hodet på meg, og at jeg begynner å bli fornuftig. Eller bare helt absourd trøtt. 

Sålangt i helga har jeg skrevet to rapporter, og jeg mangler fortsatt en. Jeg har mætt matematikk å ta meg til med, og jeg burde egentlig begynne å forbrede meg til to kapitteler i biologi, i og med jeg fortsatt ikke henger med, og har prøve allerede denne uka. Men om jeg kommer lenger i dag, eller i morgen for den saks skyld, er jeg neimen ikke sikker på. Nå skal jeg snart dusje, og prøve å skape et menneske ut av det sovekaoset jeg er i skrivende stund. 

Jeg er et av verdens mest usystematiske mennesker med korttidshukommelse. Hva anskaffet jeg meg i fjorårets siste dag, for å få et mye mer oversiktlig liv, med tanke på lekser, jobbing, trening og å være sosial?! Jo. Denne. 

Og plutselig støter jeg på noen overraskelser også. Gleder meg til å møte på søte kommentarer året gjennom. 



Og hva er best av alt?!



Den beviser at jeg blir atten. Og det verste?! Jeg klarte å synkronisere almanakken med facebook-kontoen min, så den er overfylt med bursdagsdatoer. Yes. Elsker bursdagsdatoer. Gjør det plenty umulig å fylle ut noe i oversiktskalenderen.... Ler meg skakk. "Kjenner" knapt mine venner på facebook. Har jo ikke venner jeg. 



Men nå skal jeg i alle fall aldri mer glemme en bursdagsdato..... Hehehhe. 

Kjøpes hos 
http://www.personligalmanakk.com/NO/

Hentet her ifra.

Noen ganger er jeg rett og slett pinlig klønete. Som da jeg detter i grøfta etter å ha gått ut fra bussen, og en hel skokk med ungdommer ler seg sønder og sammen av en stakkars ST-elev som verken har balanse eller muskelstyrke til å holde seg på beina...

Det er torsdag. På èn måte elsker jeg torsdager, på en annen måte ikke. Dagen går forsåvidt fantastisk fort, og jeg har tre IT-timer og en matematikktime. Minuset er at jeg ikke har en eneste fritime.... I morgen har jeg fire. Elsker fritimer. Da kan jeg gjøre matte. Neida. Joda. Nei, herregud. Det verste er at det er sant. 

Fikk igjen karakterkortet i dag, fra semesteret før jul. Det var en eneste stor lettelse, men ei heller noe sjokk. Jeg kom ut av hele halvåret med bare firere i alle fag, bortsett fra en treer i tysk. Har store ambisjoner om å gå opp en karakter i enkelte fag, i og med at jeg VET jeg kan klare det hvis jeg virkelig går inn for det. Så dro jeg til Lillehammer for å øvelseskjøre med fattern, for så å ha kjøretime. Det gikk knirkefritt på E6 og til Øyer, og jeg mestrer herved alle på/av-kjøringer på E6. I alle fall sånn delvis. Nå venter en glattkjøringstime og en forbikjøringstime i februar, også kan jeg snart bare vente på å bli atten. Også må jeg bestå teorien da.... Irriterer meg grønn på alle som blir atten om dagen, og som kan kjøre bil. kjenner det provoserer meg skikkelig å være født i august. Ååååå. 

Jeg hater at absolutt alle blogginnlegg jeg skriver popper opp på facebooksiden min, og får hver og en av mine venner til å tro jeg prøver å spamme meg til flere lesere. Nei, du verden. Prøver å slette så mange jeg kan. Jo færre lesere, jo bedre. Hater egentlig at bekjente leser bloggen min. Spesielt de jeg henger med daglig. Hver gang jeg skal fortelle dem om "den hendelsen" sier de alltid bare "lest det på bloggen.." javel. Daså... Såeh. Da får snakkesalige meg med munndiare problemer med fortsettelsen. 

I går meldte jeg meg på gruppetrening på Actic, på noe som kalles "MRL" (mage, rompe, lår). Lite visste jeg om at jeg ville knuse hver lille muskel jeg har i kroppen, og få så vondt at jeg nærmest kastet opp. Hjelper desto mindre at jeg heller ikke hadde fått i meg mat, og at vi også deltok på Core-timen. Definerte meg selv som død, kom meg hjem, og mekket meg dagens tredje måltid, som også besto av eggerøre med skinke, løk og ost. HERREGUD. Også prøvde jeg å gjøre matte. Men etter tre minutter innså jeg at jeg ikke hadde sjans. Derfor chiller jeg bare med neste ukes Donaldblad og et stort glass vann. Nå skal jeg slappe av, og sove. Kveldens gode planer, sammen med Cæsar. Hoho.

Lillebror velger frivillig å fotografere meg... 







Sånn går det. Jeg er hjemme fra latmannstrening og gjør papps bjørnetjeneste ved å lage hjemmelaget knekkerbrød. Selvfølgelig går det rett til helvete, og de blir ikke spiselige for fem flate øre.... Jeg fikk heldigvis melkesjokolade for at jeg orket å prøve, og sluker plata hel mens jeg grubler over matematikkoppgaver jeg ikke får til. Tilslutt innser jeg at jeg egentlig skal slutte å spise sukkersjokolader, og tygger i meg en rosinboks i stedet. Det var heller ikke noe særlig godt. Nå skal jeg til besta og skravla litt. Lenge siden jeg har vært der nå... stakkars besta. Ifølge henne selv ser hun meg oftere i byavisa enn in real life liksom. Artig ho. 

Nynorsktolkninga gikk rett til helvete og ellers er livet helt fint. Jeg skal prøve å legge meg tidlig i kveld, fordi jeg aldri klarer å sove lenge nok til å ikke surve over manglende søvn på skolen. 

Jeg bare tulla. Jeg har ikke stripet håret mitt mørkere enn det jeg viste i går. Det bare ble litt mørkt i et forsøk på å redigere det, og da måtte jeg bare lure dere. Vet dere gikk fem på... Ja særlig. 

Igjen sovner jeg aldri natt til mandag. Det er det som er nedturen med søndager. Man sovner ikke før det er mandag, og plutselig har vi gym, og der står jeg og spiller badmington for harde livet, med fjeset vendet mot taket, og pådrar meg nakkesmerter herfra til evigheten. Eller så har jeg bare vondt i nakken etter all headbandinga mi i går mens jeg svidde bacon...



Dette er forresten meg. I dag. Du lurer kanskje på hvorfor jeg ser så lei meg ut. Jo du skjønner. Etter å ha blitt knust av Sigrid i badmingnton, tusler jeg inn i garderoben, dusjer av meg nederlaget og skal til å kle på meg. Hva skjer? Min kjære blå North Face har blitt voldtatt med renhetsmiddel, og mine nye rustrøde jeans var klissklass av lavendelsåpe. Livet gikk til grunne da jeg ble pent nødt til å tusle rundt i niketighsten min resten av dagen, som en eller annen sportsidiot. Selv om Embla var veldig søt og tilbydde meg å låne meg et par av hennes, som om jeg hadde fått på meg de... tihi  ♥ 

Men hvorfor la seg knekke når man ikke er nødt? I kjemitimen plyndrer jeg instagram, selv om jeg ikke er en heldig eier av iPhone, og spammer det jeg kan av selvportrete bilder. Jeg leverer en fantastisk innlevering som jeg for en gangs skyld er "stolt" over, og kan ikke annet enn å le meg i hel av tonymalony, den andre skrullen på bildet, når vi prøver ut et eksiteringsforsøk med entropi, alså rot. Noen ganger lurer jeg blå på hvorfor ton er en så dyktig realfagselev når hun fremstår så dum. Neida, bare tuller ton.... Du slår ann en gang i blant du og.  ♥ 



Også har jeg drukket meg bedriten på kakao og spist meg tjukk på muffins. Jeg føler meg helt elendig om dagen, og det gjør ikke ting stort bedre, når jeg skipper treningen til fordel for sofachilling og forbredeleser til tolkning av nynorsknovelleøkt på nitti minutter i morgen ettermiddag... Jeg liker ikke norskfaget lenger. Har gått ned en hel karakter både i muntlig og i skriftlig hovedmål og sidemål. Da gir jeg opp.  ♥ 



♥

Valgte å stripe håret mitt enda mørkere. Hvorfor ikke, når man først er i gang?

Jeg fikk utallige forespørsler i romjulen om jeg ikke maktet å komme meg ut til sivilisasjonen, vekk fra sofaen og mine døgnvarende filmmaraton, og bli med på en liten skitur på langrenn i vintersola. Svaret var alltid nei. Selvfølgelig ikke. Jeg skulle så absolutt ikke ut. Jeg hadde ferie, jeg. Skulle jeg først trene, noe jeg kaller all fysisk akitivitet nå om dagen, skulle det være foruten plankebiter under beina. 

Det var sikkert og visst. 
 


Men den fjerde søndagen i nyåret sjokkerer jeg alle. Endelig er døgnrytmen satt på plass, og jeg legger meg rundt midnatt de to helgekveldene jeg har, foruten å drikke meg snyrtings og feste natta lang som andre. Jeg våkner frisk og fin og opplagt (så sjukt kvalmende positivt...) søndag morgen, og hopper inn i superundertøy, jobber litt med html-koder (har bestemt meg for å oppnå noe i IT også... flink jente :***) og spiser et deilig måltid med lammesteik til middag. Mmmmm.

Hele familien har tenkt seg på en helvetes lang skitur langt inn i Skeikampen og bli borte resten av dagen, og kvelden. Men selvfølgelig er alt jeg eier og har av langrennsutstyr forflyttet seg bort fra min hukommelse, og også fra garderobeskapet. Jeg finner ikke igjen en dritt, og snører på meg noen ubrukte skisko i størelse 42. Dette ble en ny start på helvete. Alt er bortevekk, og i frykt for å fryse ihel snører jeg på meg fire jakker. Vi plyndrer jokern for vafler, krem og kakao og setter av sted på den "lange" turen vår. Vi skulle nemlig ikke bevege oss stor lenger enn til vår kjære hytte, som ligger tre fire kilometer (kanskje ikke så langt engang) fra bommen.

Jeg ser ut som tidenes største danske som failer i alle forsøk på å opptre som en nordmann, med staver like lange som meg selv. Også de var borte, så jeg tok et par av fattern. Ingen god idè, det heller. Og når jeg prøver å skøyte facer jeg bakken og ler meg ihel. Dette er håpløst.

Så koser jeg meg gløgg i hel med hyttekost, og sovner om på en av de mange ledige sengeplassene som finnes på denne tømmerhytta. Plutselig er alt svart, og jeg tror alle har dratt hjem. Panikken brer seg i alle celler, men jeg rakk heldigvis å våkne til avreise, så jeg kom meg på beina, helt i ørska såklart, og har tenkt å bevege meg tilbake til bilen vår, de mange kilometrene i bekmørket. Gud tenke seg til hvordan det går. 

Og hva skjer så? Konkurrenten i meg våkner, og plutselig begynner jeg å skøyte som et reint helvete på flata for å komme først tilbake til bilen. Jeg skal jeg skal jeg skal VINNE!!!!!! Jeg stokker meg frem med de meterlange stavene mine, de alt for store skoene og et skipar som kunne trengt en ny omgang gliding. Her kommer jeg... JEG SKAL VINNE. Neivel. Så taper jeg. Jeg kom ikke først, og det kjennes ut som om tennene mine vasser i blod og at halsen skal slå seg vrang av slim. Og plutselig slår det meg hvorfor jeg hater langrenn. 



Jeg liker ingenting jeg ikke er god i. Jeg har alt jeg trenger for å bli proff, bortsett fra gode sko og riktig motivasjon. Når jeg var liten var jeg best, sånn i åtte, ni, tiårsalderen. Men når jeg begynte på ungdomsskolen hatet jeg det. Familieturer på langrenn? Hah. Og de gangene jeg konkurrerte (som oftest med meg selv) tapte jeg så det sang i alle vegger, og jeg ble svett som en sekk og besvimte på flekken. Drittlangrenn. Nå er jeg av den typen som liker best å sitte i sofaen, og se på alle de andre tullingene som sliter seg ut. Stakkars. Før hatet jeg det. Rart hvordan man forandrer seg med tiden. 

Men trene skal man. Da blir man sterk.

Jeg har plutselig blitt dritsterk, og klarer faktisk å ta tolv pushups uten av å dø. Det hjelper å trene. 



Men trening kan resultere i latterlige ekle armer, også. Jeg har alltid hatt helt enorme overarmer, noe som irriterer meg mer enn noe annet her i verden, fordi de ser jævlig muskuløse ut, men ikke er det i det hele tatt. Og etter at jeg har startet å trene styrke, ble det ikke noe særlig bedre akkurat. Ser jo helt manndig ut. Æsj. Jeg har faktisk komplekser for det. 

Ihøst endte jeg opp med gult hår, fordi jeg klæsjet bleikemiddel i håret mitt, og ble redd for missfarging og fjernet det hele etter fem minutter. Jeg var oransje i hele hodebunnene og var til frisøren for å fjerne det verste, ved å bleike det, og sette i noen mørke striper... Hele topplokket var derfor helfarget, og ved juletider hadde jeg en forjævlig ettervekst. Tonymalony var søt og og hjalp meg med å bleike det på nytt, mefn etterveksten var der fortsatt. 

I siste har den vært helt enormt ekkel. Derfor var jeg til friøsren på fredag og bleiket etterveksten og la i mørke striper. Hurra. Noe ettervekst har jeg fortsatt, i og med at jeg hadde så helfarget hår fra før av, men det ble mye bedre.





Så nå er jeg pittelitt mørkere i håret. Ganske kult. 

Men hva gjør jeg egentlig?

Foruten om å sove...



Se på the vampire Diaries..



Gjøre seg klok på derivasjon og et funksjonshelvete...

'

Høre på norsk rap...

Og spise seg feit?



Da bare loker man noe helt forjævlig mye.  

Det har vært noen tunge dager og jeg tenker så innmari på dere alle som har det vondt og som er i stor sorg. Alle varme tanker og ønsker går til dere. ♥♥♥





Hva annet som skjer i verden, ble med ett veldig ubetydelig og kan oppsummeres kortfattig. Jobbintervju, kjøretime, frisørtime og Varg Veum.  

Plutselig er klokken langt over midnatt og søndagen har for lengst takket for seg. Jeg klarer umulig å få sove lenger enn tre timer og tilbringer gymtimen sovende bak en benk. Mandager er helvetesdager sendt ut fra en annen dimensjon. Alt blir bare hat-hat-hat, til og med matematikk. Jeg forstår ikke matematikk lenger heller. 



Omtrent så retard ser jeg ut, foruten sminke, nydsujet når klokken passerer 02.00 på natterstid. 



Men jeg kommer meg jo på skolen. Og på skolen sløser jeg bort alle pengene mine på mat, igjen. 

Også drar jeg på trening med tonymalony, oppfører meg som en komplett idiot, selvfølgelig, og blir så sliten etter å ha persa åtte kilometer på så og si førti minutter, at jeg tror jeg dør under styrkeøkta etterpå. Og når jeg kommer hjem, får jeg se dette:



Og jeg føler meg som verdens største idiot. Det skremmer meg litt, at folk jeg ikke kjenner, vet hvem jeg er. Det pleier å være jeg som er førsteoppdatert på fremmendfolk, og som stalker alt og alle. Sjeldent jeg føler det motsatte. Men sinnsykt kult, herre min hatt!



Og nå har jeg store ambisjoner om å bli et sunnere menneske. Kremt. Jeg byttet ut smågodtet med peanøtter, og lager "hjemmelaget" knekkerbrød (Ok, hei Toro!) som smaker kanon digg. 



Jeg spiste mildt sagt litt for mye. Og plutselig er resten av søskenflokken min hjemme, og vips, der forsvant resten av knekkerbrødenen. Og jeg som tenkte jeg skulle ta med niste på skolen i morgen, til en forandring...



Jeg svelger det ned med Norges beste sjokkomelk og fortrenger metthetsfølelsen med en halv boks rosiner. Det hjalp, lite. 

Og på vegne av alle mine fremtidige arbeidsgivere; nei jeg drakk helt seriøst ikke blod i det forrige innlegget. Fattern laget sykelig mye blåbærsuppe, og jeg, så opphengt i The Vampire Diaries som jeg er, måtte selvfølgelig klinke til med kanon-blodige-tullebilder. Vel, det kostet meg faktisk en liter med blåbærsuppe. Jeg har gått rundt med blåe fine tenner i hele jævla dag. Jævlig nasty. 

Sover bort halve søndagen og ernærer meg på blod resten av dagen. Dyreblod, vel og merke. Det smaker nesten som blodpølse. Nå innbiller jeg meg at jeg er en vampyr også. The Vampire Diaries har gått på iQen løs. 

Eneste ulempe med å ha jobb tre mil fra eget hjem er følgende: Plenty umulig å komme seg fra og til om ikke fattern og søstra mi stiller opp når busselskapene streiker i helgene, igjen. Fire timer etter en katastrofal ulykke på E6 i Lillehammer, er jeg å se i byens eneste kjøpesenter og blakker meg totalt på treningsklær. Ja, du leste riktig. Dama i kassa tror mest sannsynlig at jeg har blitt bitt av nyttårsforsettene jeg med, og må hamstre mætt av treningstøy fordi jeg aldri har hatt det tidligere. Man hallo. Med opptil flere trenings-BH-er, topper, t-skjorter og tightser er det ikke rart kassadama smilte lurt. De tjente bra, jeg ble blakk og alle parter var fornøyde. Kremt. Men når jeg kommer hjem og skal prøve tøyet får jeg totalt lættis. Hallo, de hadde ikke igjen S i BH'ene så jeg kjøpte M. Det ble en svær overraskelse for en uten puppelupper og den fungerte mer som en t-skjorte. Så stor var den. Jeg kremmes over det misfosteret jeg, og gleder meg til å ankomme treningstøyet mitt, slik at jeg blir gjort til latter. Ser helt seriøst ut som en svenske!

Og da har man brukt opp sparepengene sine, igjen. Jeg fortrenger fattigdommen med at jeg heldigvis er på min vei til jobb, og kan tjene en brøkdel av det jeg har klart å sløst bort på tjue hastefulle minutter.



Penger skaper om verden til et ondt sted å leve. Heldigvis får jeg en forsinket julegave på tusen spenn og stipend på omtrent to tusen denne måneden, så jeg vil nok overleve til februar denne gangen også. Men jeg har jo regninger å betale. Elsker regninger. Det er masse uforståelige tall på papir, eller i dag på e-post, som skremmer bort sifrende på bankkontoen og blakker deg mer enn strengt tatt nødvendig. Men resten av de pengene skal jeg spare. Spare til bil....



Da får jeg kanskje råd til en lekker delbil når de lir mot august måned og jeg endelig fyller 18. (Nei, jeg er ikke tolv år. Selv om du og alle andre fortsatt tror det. Fuck dere). 



Men jeg vil ha sånn bil. Trenger bare å tømme sparegrisen og telle meg blå opp til to millioner...

Og så var arbeidsdagen over. Gjett tre ganger hva som skjer? Jeg bruker enda mere penger. På dritt. Hallo, nå har jeg til og med kjøpt meg dressjakke. Og en shorts. Og en magetopp. Og disse klærne kommer jeg aldri til å få brukt uansett. I alle fall ikke før det er SOMMER. Som om det noen gang blir sommer i Norge mer da... Det var nesten så jeg brukte tusen spenn på et par boots og. Fordi de var på halv pris. Men kaller man det salg når den nedsatte prisen er ondskapsfull høy, og man helt sikkert aldri hadde kjøpt skoene hvis den ordinære prisen var lik tilbudsprisen? Nei. Tok tak i meg selv og vandret UT fra hele kjøpejævelet. 

Hva skjedde så? Grillet meg i solarium og brukte pengene mine på godis. Ja, lættis. Da kaster man bort alle pengene sine på treningsklær, og bruker resten på godis. Nei, det kommer aldri til å bli noe av meg. Jeg er frelst for søtsaker. Faen. Også henger jeg hos bestemor en times tid, spiser pizza med familien og erger meg gul og blå for at jeg ikke dro på bygdafesten her i Gausdal i kveld!!

SERRIØST. Jeg ligger hjemme i senga mi og ser på The Vampire Diaries mens resten av verden har kledd seg ut som disneyland på bygdahuset. Jeg droppet det fordi jeg jobbet (tidligvakt, vel og merke... ingen hindring) og fordi jeg ikke visste hva jeg skulle kle meg ut som. Men nå vet jeg. SÅÅÅÅ alt for mye. Det gjør meg deprimert. Neida. Jeg har jo avsluttet fylleriet her i bygda for lengst. Ender bare med tragedie uansett. Jeg er flinkest til å sove, jeg. 


....

Og jeg tørr ikke gå utenfor huset med etterveksten min lenger heller. Oj, der går nok de siste pengene mine også. hahahhaha. Jeg er så idiot. Også trenger jeg nye joggesko!! 

HALLO ALLE SPONSORER DER UTE!! SPONS MEG MED joggeSKO. Pliiiiiz. 
Retard. 

Nei, får vel finne meg noen på ebay istedet. Ja. Lur idè. Nå skal jeg kjøpe meg ti par sko på ebay. Elsker ebay. Kjøpte julegave til søstra mi der; iPhonedeksel til tretti kroner!!! (Hysj hysj).  

Det er lørdag, det er helg og jeg har tilbakelagt hele 17,5 kilometer på mølla denne uka. Jeg har gjort store fremskritt i matematikk, hoppet desto enda mer tilbake i alle andre fag og spist alt for mye smågodt. Det er helg, og jeg har innsett at jeg henger så j***** etter i biologi og at jeg fortsatt ikke fortstår en dritt av fotosyntesen. På søndag må jeg skrive en gedigen rapport og innlevering om emnet. Jeg gruer meg. Og i går glemte jeg helt å legge meg, og har kun hatt fem timer søvn å gått på i hele dag. Og det har vært en lang dag, jeg lover deg. MEN en utrolig artig dag. Kæillstære å.


Dette er forresten meg, hvis du lurte på hvordan jeg så ut, og ikke har sett de tusen millonene av andre tullete rare bilder på denne forbaskade bloggen. Dette bildet er forresten snart et år gammelt. Halo, har ikke fått rynker enda, så tror man ikke tenker over det. Tror jeg. 

Og etter fire harde, slitsome og så absolutt kjedelige skoletimer stikker jeg på jobb. Jeg har nesten ikke jobbet i det siste, og tilbringer dagene som fattigknark og loser, og så derfor den store glede i å endelig få jobbe pittelitt. Og det har helt seriøst vært verdens beste åtte timer på jobb. Gud, hvor koselig det egentlig er å jobbe. Har savnet det. Glad jeg er å se i Maihaugsrestauranten allerde i morgen tidlig når klokken har passert ti. Derfor burde jeg egentlig sove nå, men, du vet. The Vampire Diaries. Må liksom se. Litt. Pittelitt. 

....Mye. 


Sånn var jeg forresten kledd i kveld. Det bergynner å stinke mugg av hele bildet. Det er faktisk nesten to år siden. Men tommelen er sann. Jeg digger det fortsatt like mye. 


Og for en alt for veldig lang stund siden så jeg sånn ut. Jeg har egentlig ikke tillatelse av mine foreldre å legge ut nakenbilder av meg selv, men dere kjenner da meg, til for å bryte regler. Hahahahha. Digger den søte magen min forresten. 

Nei. Jeg skal slutte å tulle. Hva ellers skjer så med min verden, min familie og mitt liv?! Jo. Jeg skal fortelle dere det. Bruttern på ti har funnet gleden i å gå(!!!) alt for mange kilometer på langrennsski i skolens friminutter, og fattern har startet et lavkarbokosthold han aldri i verden klarer å fullføre ut neste uke. Hallo, når man drar på seg klengenavnet "potetbonde" og skryter av alle sinne 200 sorter poteter, må man jo også pent spise dem. Jeg tror jeg aldri kunne kuttet ut karbohydrater. Brød, pasta, ris og poteter er noe jeg trenger for å fungere. Nesten som sjokolade. 

Før fyste gong på ein drøy evighet klare e faktisk å leggje me tissnåkk. E klarte å laværa å tafse på telefona te klukka vart langt på natt, å førr å væra ærle, så tru e faktisk att e sovna når klukka va bortimot hælgon tolv. Itte værst. Å ette ræ ha gått slek sirka fire fæm timer,æ e overraskanes opplagt, å tru er ska opp. Men det ska e itte, før klukka va bære halv fæm. KONGE! Men såklart klarte e å sovne PÅ me mær trøtthæt, så når alarmen endele ringte, va e hælt borte. Ja, så slumra den undøvende lenge, å e fekk dårle tid i dag au. Faenskinn.

Men e va ganske opplagt, dæ æ e sikker om på. Tru faktisk itte at e ha gjespa ein gong i hæle dag. Kæinsje litt, førr e dreiv faktisk å sovna på bussa oppatover frå Lillehammer i dag. Men det ska e komme å tebake ått senere. Klart ska e ræ. 



Dæ ser itte verre ut enn at brormin har fått se fejsbukk å. Å i væ'rn han ska mæ ræ, væt e nå itte. Han kæinn itte ein gong å skrive. Å førr å gjæra ræ hele endå litt mer idiotisk kjøp'n se mobil å. Slek dærre tøtsj tæll å me. E, e som æ sju år gamlere einn han, fekk det jo nå nyss e au. Ska væra te, månn tru. 

Men som du kæinn sjå, har han lært se å bruke sleke smajlis, ein avansert ein te å mæ. Og når klukka va bortimot ølløv i går kveill, hadd'n itte eingong lagt se. Vart hælt paff.  



Åsså spelle eit sleg sræbbelspæll. Har kommi på tøtsjtelefonan dæ au. Alt skje på telefona nå te dags. Ingen som spelle på brett længer nå. Å nai, ingen dæ. 



Men ska'n fyst vise å go'n egentle æ, så fær'n vel sjå te å laste opp rikti bilde. E tru e æ go.Men har funni ut at e i ræ sænere bære tåpå uansett, så nå har e lagt hæle ordspelltrubaduræ på hylla. E lik itte å tåpå. 



Mein nå kæinn e itte vinne mær. Klarte å hengje me opp i eit slek iPhone spell som bli kælt før Temple Run æll någgå, åsså tok e rekorden ått syster mi, å fækk hæle 1,9 millioner påeng! Da trudde e kæinsje værda sto te påska, men dein gong ei. Nå har ho faen skjæra me fått så og si ti millioner sjølv. Drittkjærring. Mine store drømmer om å bli ænevinner, funka visst itte lenger. 



Mein slek ellers da? Åssen går det? Jo. E ha vori fattigknark hæle førre vikua, men fekk lurt me te ein hundrings frå fattern i morges, og klarte på dæ vis å bruke opp apsulutt alt på mat. Æ ræ rart det fins overvekt her i væla???

Men nå ska e slutte å lage piss. PÅ GAUSDØL. Kødda. Slutter ælder å lage breitt når'n har starta. Klar over dæ. Faktum æ at e i dag hadde kjøretime. E har herved blitt verdensmester te å hælvvære æille rundkjøringan i hele Lillehammerområdet, å kjøre i rykk å napp som eit lite hælvætte. Glømte visst å skarpe dessa bremsan på førerbilen æ sammenligna mæ bilen vi har heme. Opsi.

Har døkk lite å gjæra om dagen førresten?
Gla i musikk???? E brukte hæle syndan te å mikse å trikse på spotify te ei liste som va færskere enn ferskvaran frå spar, og oppdatere me sjølv litt i musikken. Någgå muggent æ ræ mæ endå, men dæ æ veskele itte å sjå bort i frå. Må rægne me ihårt.

HÆR KÆINN DU KLIKKE 

Å ellers? Sku itte på arbe likevæl i dag, så når e sku ta Svingvøllbussen hemmat i dag, kjørte den bære rett førbi me, å e vart einstøing på stasjonen en evighet. E klare å matforgifte me sjølv, å å væra lattele snøflete og godisjuk. Meinn te slutt kjæm e nå hemmat, å e klarte å gjæra ræ store.

1. E et opp ALT smågåttdrittet mitt, å vart desto mær kvalm.
2. Å så klarte å bli færdig mæ hæle førrevikuas matteoppgaver, samt førr denna vikua hær. Du skjønne, internettet låg daudt hælt te klukka åtte. E måtte finne på någgå. E begynne å bli galin. Hjølp.

Å åssen æ mårrådagens planer? Ser ut som e må dra me på træning ålæne, jogge te e daue, og sove bort resten tå onsdagen. Kling bra i mine ører. Meinn det bli sagt at e itte har ører, så dæ æ itte sætan, altså. 

Håpe ru itte ha vorti for byfisert te å itte skjønne någgå. Ratt så slæ e plusle over te dætta hardbarka bondespråket. Så best du passe ri. Bø.  

Var forresten på trening i går. Jeg ble nesten like svett som svetteduden på bussen og skal aldri mer løpe mange  kilometer i genser. Jeg var nok Actics ekleste og svetteste uttøver i går. Etter treningen definerte jeg meg selv som død, og kunne ikke annet enn å innrømme det forferdelige; kondisen ble igjen i 2011. 



Dette er forresten Sigrid. Dere vet jo egentlig det, men hun er min faste treningskamerat. Det er også hun som fotograferte alle bildene av meg ovenfor, og som er kjendisen bak Sigrid25.blogg.no. Sigrid er veldig kul og helt enromt smart, og nøler aldri to ganger om å bli med på trening. 

Også kommer jeg hjem. Veier for og imot, trening eller solarium? Jeg vil helst  unngå kreft og godgter meg med Kiwismågodt i stedet. Helt til det slår meg; godis er mest sannsynlig kreftfremkallende det også. Alt er kreftfremkallende i dag. Til og med melk. Vi vil alle dø av kreft. Jeg hater sykdommen mer enn noe annen. Den går løs på unge uskyldige mennesker som ikke fortjener en lidelse og belastning så stor så alt for tidlig. Ofte uten grunn. Når jeg blir stor skal jeg jammen meg utvikle legemidler som utsletter helvetesheten. Jeg er faktisk skikkelig redd for å dø. Og at alle andre skal dø. Jeg er pissnærvøs. Selv om det sjeldent uttrykkes slik. 

Det er mandag. Igjen har jeg seriøse søvnproblemer. Jeg kommer til hektene allerde klokken elleve på kvelden og klapper igjen hele vampyrdramatikken under senga. Kom søvnlyst å treng deg på, her skal du motstand finne og blablabla.... Mobilen min legger seg død tre timer senere, og jeg blir helt forferdet at det kun er fire timer til jeg skal opp. Fire timer. Jeg trenger minst femti for å være kvikk i hodet i ukens første og hardeste dag, spesielt da man skal testes i gym. Måtte Gud være med oss. 



Jeg må derfor slutte å se på dette. Tjueseks episoder på to døgn. Søker nytt liv. 

Selv om det var beinhardt å komme seg opp i morges, og bitrende iskaldt, kan jeg ikke annet å innrømme enn at vi hadde verdens beste gymtime med vår kjære lærer i dag. En mengde gode oppvarmingsleker som både gjør oss svette, mindre kalde og i et knakende godt humør. Og testen? Vi skulle løpe førtimeteren. Hah, konge. Jeg elsker å løpe korte distanser. Da slipper jeg å bli sliten. Mitt beste resultat ble 6.32. Nå er årets mål å bli raskere. 



Alle iPhonemennesker har på denne dag lastet ned en spåapp. Vel, jeg som andre mennesker fingrer meg såklart opp i det, men kan vel trygt si i ettertid at det ikke var noen særlig god idè. Absolutt alle spådommene jeg fikk gikk ut på at "du har syv dager igjen å leve", "bruk tiden din godt, snart vil du dø", "du vil bli drept....." og den ovenfor. Serriøst. Verden hater meg. Og når jeg skulle prøve en gang til, fikk jeg "den neste personen du ser vil du leve med for alltid" eller noe, og den neste som går forbi; er læreren min. Takk. Drittapp. 

Og når man først snakker skole. Fikk firer på halvdagen i norsk. Det er vel og bra det, men jeg sikler mot en femmer, i og med at jeg aldri fikk noe annet før jeg startet i andre klasse. Læreren min mente at banningen ikke passet meg, men, hva er det vel som passer seg for meg? Vel, skal herved slutte å banne. Man skal høre på lærere. Dessuten bombet jeg på sjanger. Autsj. 



Også hadde vi matematikk. Dritartig. Skjønner ingenting lenger. Har jo sagt jeg ikke liker grafer. Drittgrafer.



Men litt morsomt er det. Da kan man tegne hulter til bulter og over alt, sånn at ingen andre enn meg selv forstår hva jeg har drevet med. Minuset er svaret aldri stemmer overens med fasiten. Hater fasiter. De viser bare feil. 



Det hele endte med at jeg pusset bort alt sammen med min kjære "Snorre-sulk", og prøvde å finne matematikklykke på egenhånd hjemme. Det funket. Ikke. 



Vi får vel heller smøre oss med litt tålmodighet. He he he he.... Nei. 



Skolelivet er slitsomt. 

Jeg har blitt forelkset....



I en tv-serie. Vampire Diaries. No words needed. 

Det er sjuende januar og bruttern fyller sitt femte år. Han starter dagen med å plage søvnen fra meg og tigge til seg usukkret brus, som allikevel gir han hyperaktivitet lik en apekatt. Jeg dusjer av meg trettheten samt mitt bitre humør, og fordyper meg med R1s fantastiske funkjsoner. Når jeg ikke maktet mer, gikk jeg og la meg igjen, for å vende tilbake til vampyrverdnen og bli firkantet i hele hodet. Plutselig smeller det i trappa og pappa er sur fordi jeg fortsatt ikke har stått opp, og klokken begynner å nærme seg fire. Men hallo, jeg sto opp for en drøy evighet siden og har vært lekseflink og blid. Det gode humøret mitt falt i grus, og jeg tok med meg bursdagsbarnet hos besta, sånn at jeg kan ligge halvdø på hennes sofa og leve meg inn i fantastiske spillaplikasjoner og takke teknologien for utryddingen av kjedsomhet. Bestemor blir psykolog og prøver å spørre ut mine vanskeligheter her i livet, og tror jeg sliter skikkelig i og med at jeg sover hele dagen og aldri om nettene. Men det eneste problemet jeg har er at jeg glemmer å legge meg om kvelden, og at jeg aldri ser på klokka før det er nesten morgen. Det er der problemet ligger. Også er det mørkt ute. Det bidrar til å gi meg søvnlyst midt på ettermiddagen.

Jeg sitter fortsatt hos besta. Hun leser i en eller anne bokserie, mens jeg oppdaterer meg i sosiale medier og blogger fra sofaen hennes. Snart kommer tonymalony og en del andre tullinger for å feire ungens femårsdag, og foreldra mine har stelt i stand kalkun. Jeg elsker kalkun og ser derfor ingen grunn til å fortsette å være sur. Nå er jeg blid.

Dessuten, ikke kommenter hvor idiot jeg ser ut på bildet. Fortsatt ingen sminke og fortsatt ganske trøtt. Poenget er en sprengferdig, sår underleppe. Som ikke likte at jeg kastet innpå et flersiffret antall appelsiner forleden kveld. Jeg får nok munnsår etter at jeg svetter salt på trening. Au.

Yes! Nytt år, nye muligheter, skoleglede og sunne vaner. Kyss meg i ræva. Det funker ikke. Jeg kan jo late som, og fortelle om den fantastiske hverdagen min på nyåret. Alt er kjempestas og jeg kommer meg opp på morgenkvisten lett som en lerke. Blid som ei sol entrer jeg skolens inngansdør og grøter meg til i alle slags hav av vokaliserte lærerbøker. Jeg er skikkelig pliktoppfyllende og er et lys i hverdagen for alle rundt meg. Yes, det er meg det....



Bortsett fra å være skammelig usosial og sovne til i en hver utenkelig situasjon, sikle ned hjemmets sofa og irritere meg over ting jeg egentlig burde glede meg over, har jeg ikke gjort stort annet enn å drive dank og drikke pepsimax. At jeg i det hele tatt kom meg opp i morges, overlevde fire skoletimer og at jeg i tillegg kom meg på trening, ikke det at innsatsen der var så jævlig høy da... jeg gikk på mølla og fullførte styrkesirkelen i et helvetes folkekaos uten like (folk har tenkt å trene bort ribbefettet sitt nå, og melde seg inn på Actic Lillehammer mens det enda er januartilbud) er et absurd mirakel og jeg har nå troen på å overleve hva som helst; til og med dummedag, hvis den skulle komme flere ganger. 



Og i dag hadde vi biologi. Jeg angrer en liten smule på at jeg bedrev dank (som du kan lese her) de siste ukene før jul, og ikke klarte å motivere meg selv til å gå dypere inn i fotosyntesen. Jeg husker jeg lærte en gang om det på barneskolen.. om en lastebil som kom og hentet sukker fra en blomst. Og en bie. Og ei sol. At det i det hele tatt var mulig å avansere det mer enn det, visste jeg ikke. Og nå har vi plutselig en prøve hengende over skuldrene og har liksom gått gjennom hele kapittelet. Jeg sier bare wtf. What the fuck. 



Men det går forsåvidt greit på skolen. Jeg har blitt kjent med tidenes jente, jeg aner ikke hva hu heter i og med at hun ikke snakker norsk, men har vist seg å være dritgod i matematikk og hjelper meg mer enn gjerne med funksjoner som strekker seg herfra til månen. 



Men jenta ble i dag fornorsket og prøvde seg på det vi på godt norsk kaller snus. Eller jeg lurte henne til å tro det var snus. Sannheten er at det er en tyggisklyse. Nå kommer jenta til å vandre rundt med en tyggiskluse under leppa i de neste hundre år. Neida. Jeg sa det ikke var noe pent, hun kvittet den med seg med det samme og ble med meg på læxehardtrening, for så å se på farlige The Vampire Diaries episoder med meg, mens vi helte i oss Pepsimax og drepte appelsiner. 





Og dette er noen andre tullinger som jeg ikke lenger husker navnet på. Joda, klart jeg gjør det. Jeg har en fabelaktig selvkontrollert alzheimers, selv om den til tider tar overtak på nervecellene mine i hjernebarken og gjør meg... tom. 

Det er helg. Det er nesten like digg som ferie. Jeg har spist så mange mandariner at jeg har kommet ut av telling. Jeg har mandarininnvoller over hele meg og øynene mine griner. De er ømfintlige og begynner å grine så fort jeg får et vindpust i dem. Og magen min? Den er stappa. Frukter var bare en idiotisk erstatning fordi huset ikke kunne tilby meg annet i form for sukker enn marsipan. Jeg hater marsipan. 

Jeg har mistet grepet. Har humørsvigninger gange tusen og mer irritert i eget hjem enn det som overhode skulle vært nødvendig. Jeg har nulltoleranse ovenfor pliktene mine og isolerer meg på soveværelset så fort jeg kommer inn inngangsdøra. Kanskje jeg er premenstruell. Nei, det er jo bare latterlige myter. Søstra mi slenger alltid med en "har du mensen ell?" hver gang jeg smeller med kjeften. Noe jeg gjør hele tiden. Og ingen kvinne har mensen hele tiden, hvis man ikke er heks da. De har alle slags rare sykdommer. 

Til min store overraskelse er jeg oppe før alarmen har slumret en halvtime og har unødvendig god tid. Jeg tar fatt på sminkesakene og jåler meg til. Helt til fattern kommer subbene og gjør meg til latter i det jeg drar mascarakosten langs vippene. Selvfølgelig blir jeg potte sur, og går å legge meg igjen, sånn at jeg akkurat får nok stress til å rekke skolebussen. Jeg kommer meg på skolen og overlever dagen halvveis i ørska, menger meg med tony hjem og steker laksefileter til den store gullmedalje. Jeg knabbet mobilen til tonymalonys søster og spilt meg forvirret på temple run. Det er en flatterende sannhet at jeg klarte hele 880 000 poeng. Jeg er best, kanskje dårligere enn alle dere andre, med flere millioner, men jeg slo tony og linus. Det var målet mitt. 

Og ellers har jeg ingen som helst ambisjoner om å sove bort denne praktfulle torsdagsnatta. Nei, tvert i mot. I natt skal jeg se på The Vampire Diaries til øynene renner og dataen slår seg vrang. I helga er det helg, latterlig logisk, og man kan jo sove da istedenfor.  

Tenkte å laste opp et bilde da. Et bilde som viser at jeg har blitt g-kjendis i Lillehammerregionen med nok en twitterkvitter i byavisa. Men det hadde blitt for dumt. Serriøst. 



Og når jeg først er inne på twitter; dette er meg og ragna i Litauen i april i fjor. Ragna har i dag revolusjonert i sosiale medier og er nå å finne på twitter under brukernavnet "Ragnhildmoastue".

Og med det må jeg nevne nok en bok. Tonymalony presterte å nevne i dag at jeg burde satse i kokkeverdenen, siden jeg var så flink til å miske og dikse et lekkert måltid, eller at jeg burde bli bibliotekkar, siden jeg var en lesehest uten like. Eller, hun sa sånn nesten det. Litt indirekte. Men jeg har ikke lest en bok på en drøy evighet, to tre måneder faktisk, og har tenkt å søke verden rundt etter "Muleum" av Erlend Loe. Hallo, forfatteren er genial fra ende til anden. Etter å ha lest "Doppler" bestemte jeg meg egentlig for å lese alle bøkene hans. Men har også tenkt å lese Josein Gaarders bøker, i og med at "Appelsinpiken" var knaknede god også. Æsj, jeg leser jo aldri uansett. Eller, det skal så alt for mange sider til før noen bøker tar meg. Og da leser jeg dem ikke. Men nå snakker vi ikke mer om bøker. Ingen like egentlig bøker, foruten om meg, gamliser og norsklærere. Og kanskje du, da.

Med fire timer søvn våkner jeg i et bitende kaldt soveværelse. Det var visst ingen god idè å la rommets to vinduer stå vidåpne natten gjennom. Emil herjerte som bare svarte utenfor og skapte et snøkaos uten like. Men av den kjølige vinterduften sovnet jeg stille inn. En gang mellom tre og fire. 



Også kastet jeg meg med skolebussen, for så å busse videre til byen for å rekke kjøretimen. Jeg rekker det på hengende håret, trøtt så få, og hopper inn i en fantastisk godtkjørende Felgenbil. 



Jeg kjører som en drøm, i følge meg selv, gjennom enveiskjørte gater og lyskryss og er mer enn fornøyd med egen innsats. Jeg begynner nesten å bli flink. Takker min enorme scooteraktivitet i Lillehammerbyen for at jeg har fått en så enorm forståelse på lyskryss og enveiskjørte gater. En gang kjørte jeg nemlig inn i en enmanskjørt gate, der jeg ikke hadde kjøretilatelse med scooter. Jeg ble dermed presset ut på gangfeltet og stemplet som en komplett trafikkidiot uten noe som helst forståelse for røde forbudsskilt. 



Men jeg ble ferdig, med to fine timer. Neste gang er det rundkjøring og e6'en som står for tur. Jeg klarte hele pakka uten å så mye som å spy. Kvalmen jeg fikk i går har enda ikke gitt seg, og det kjennes ut som om jeg brygger på noe forjævlig. Jeg prøver å fortrenge hele sulamitten og busser meg tilbake, for å se gamle klassekamerater og andre tullebukker som igjen har funnet "gleden" med å tilbringe hverdagen på skolebenken. Jeg har to timer med matematikk, og det er et funksjonshelvete uten like, og jeg blir skikkelig sur og gira på en og samme gang. Det er duket for datafagtimer med IT, men det viser seg at læreren har brukket ribbein, og jeg drar med meg tonymalony på ungdomsskolebussen hjem. Hjem kjære hjem. 

Nå har jeg spist siste rest av julemat. Nå er det nok. Pinnekjøtt og dampapølse og en stor posjon karamellpudding. Nå er jeg dritings lei av hele jula, og fattern pælma juletreet på huet og ræva ut av vinduet i dag, fordi det snart ikke eide en eneste barnnål igjen. Litt trist, i og med at vi alltid har juletreet til midten av januar. Men i år ville det ikke leve så alt for mye lenger. Den var nok lei hele christmastullet den med. Bruttern tvang meg til å lage sjokolademousse og ellers har jeg store og gode planer om å hente inn litt tapt søvn. Føler meg som en skrukkete rosin. Øynene har forlengst sloknet, så ikke bli overrasket hvis du finner tjue skrivefeil. Jeg hater skrivefeil. Skjønner egentlig ikke poenget med norsk på vgs, i og med at ikke lærer å bli noen bedre skribenter, men bare lærer kjedelig litteraturhistorie vi uansett vil glemme og aldri ta lærdom av. 

Herregud. Serriøst, hjelp. Jeg la meg for flere evigheter siden og prøvd så hardt at det gjør vondt. Jeg får virkelig ikke sove. Senga er snudd på hodet og alle vinduer er på vidt gap. Jeg har tømt ei hel bøtte med vann og nå skjer der nada. Ingen gidder å svare meg på wordfeud heller. Og snart skal jeg opp. Jeg har kjøretimer. To til og med. Anbefaler alle i Lillehammerdistriktet å holde seg innendørs mellom klokken åtte og ti i morgen. Jeg har lest at trøtthet kan sammenlignes med alkoholisme i trafikken. Så fjern blir man. Dette går aldri bra. Flaks kjørelæreren har egne pedaler. Jeg frykter det verste. God natt.

Dette bildet passet så bra. Kjempebra. Æsj.

"Ånei, skole i morgen. Neineinei, må rydde i døgnrytma mi, kommer til å døø...." Synd for deg, drittunge. Det er synd i meg og. Trodde jeg var lur og byttet ut første halvdel av første skoledag med dobbeltime på trafikkskolen. Men så viser det seg at jeg må ta samme buss som de trøtte skoleelevene likevel, og må tvinge meg opp før solen har stått opp, og kanskje før jeg i det hele tatt har sovnet... Skulle forresten lese noen kapitler i boka til i morgen, anbefalte han. Vel, jeg har fortsatt ikke startet. Noe som kanskje tyder på at jeg aldri får lagt meg. Hater livet mitt. 

Nei. Livet mitt er egentlig ganske fint. I går kjøpte jeg meg loff og salat for EGNE penger, samt et helt brett pepsi max. Søstra gjør meg til latter, og skjønner ikke hvorfor jeg gidder å bruke pengene mine på sånt. Men når hun da galfer innpå flere brødskiver LOFF som JEG har kjøpt og drikker MASSE pepsimax som JEG har kjøpt, lager jeg en helvetes krangel uten like og pappa tar HENNES parti. Nå er jeg så sint at jeg drives av HAT. Faen altså. Men nå har kjerringa dratt tilbake til hybellivet sitt i Lillehammer og ferien er slutt og jeg kan endelig være hjemme alene igjen. Serriøst, de som sier familieferie er familieydyll vet virkelig ikke hva de snakker om. Her blir det bare spetakkel. 

Har forresten laget meg ny header. Håper aldri IT-læreren min ser den. Da vil han tro at jeg har sovet i Photoshoptimene. For den holder virkelig ikke mål. Fint paint er min beste venn.

Nå klikke bildeopplastinga også. Cutcutcut.

Selv om jeg i natt prøvde, skikkelig hardt til og med, var det plenty umulig å sove før klokken passerte fire. Jeg la derfor treningsplanene mine i grus og så frem til en siste fridag med bare soving og daffing. Men til min store overraskelse våkner jeg så og si opplagt ved ellevetiden, og har tenkt å kaste meg med første buss til treningssenteret. Sånn går det ikke når fattern overtaler meg til å bli med han. Jeg spiser skyr og løper fem kilometer. Jrg blir rett og slett døende sliten og trodde jeg skulle spy over hele senteret. Heldigvis gikk det bra, og jeg fikk fullført styrkeprogrammet mitt med en uutholdelig kvalme. Nå sitter jeg i vent på fattern og familien som atter en gang løper rundt i Lillehammers eneste shoppingssenter og kjøper masse crap de helt sikkert aldri vil få bruk for uansett. Jeg hater å vente, og blogger istedet. Jeg er fortsatt kvalm, skikkelig drittsvett og skjønner egentlig ikke hvorfor jeg ikke sover. Men nå kom pappa og jeg skal slutte å klage.

Og nå drikker jeg sjokolademelk. Jeg er ikke så særlig glad i det, men har hørt at melk er bra etter trening. Sukkeret derimot, det er alltid bra.

Æsj, jeg orket egentlig ikke fortsette med det oppsumerende 2011'mitt, men samma faen. Klokka har allerede blitt halv ett, og jeg vet ganske så sikkert at jeg ikke kommer til å sovne med det første. Jeg liker ikke å snakke om døgnrytmer og den slags fucked up'heter, men min har nå blitt helt screwed up, fordi jeg selv ikke klarer å beherske mine egne begrensninger og se hva som er best for meg selv. Shit au. 

September
Det var et skolehelvete uten like og jeg trodde helt seriøst jeg skulle dra på meg en deprisjon. Jeg stryker i hele fysikkfaget, får min første treer i matematikk og en helvetes toer i norsk. Jeg klarer ikke forstå meg på kjemi, og hopper inn i en biologiklasse der alle har hengt seg opp i insekter og blomster. Også er jeg egentlig ikke helt særlig klar over hva jeg gjorde i september. Hardisken min kræser og et tusentalls fotografier, musikkfiler, dokumenter og filmer forsvinner ut av det blå og vi blir pent nødt til å ta skolefoto. Jeg daffet smålig av med bloggingen og ga opp fotodokumentasjoner av mitt fryktløse liv. Det hele starter med en fisketur på Raudsjøen, uten særlig hell, vi knabber en liten båt og stikker langt faen til skjøss, vi blir tvunget til å ta cooper-test i gym og jeg frykter død og fordervelse etter en sommerferie bygget på sukker og latskap, henger på peppes med mine beste venner, piercer tragusen uten ramaskrik, er skikkelig fantasifull som du kan lese her, spiser meg kongefeit på Lauvåsen og kjøper det røde converseparet jeg har drømt så alt for lenge om. Jeg tilbringer hverdagen i en blå umbro joggebukse og har det skikkelig artig på fåvangvors med en god gjeng før det bar til vill stemning i øyerdalen og jeg avslutter hele septembermåned med en joggetur som biter i treningsmotivasjonen og gir meg blod på tann. Også var jeg på kino og så hodejegerne. Tror jeg. 



Oktober
Også kommer høsten snikende, og bærer meg seg en gud-så-etterlengtet ferie, og jeg er klar for å kose skjorta av meg. Jeg jobber pittelitt, og svetter ihel i Lillehammer sentrum med overdådige varmegrader i boblejakke. Vi drar med oss vår nye italienske utvekslingsstudent på DollyDimples og jeg spiser Pizza med spekeskinke for aller første gang og ser "Stupid Crazy Love" på kino. Hjemme har potene sovet sommerdvalen, og jeg er pent nødt til å være med å plukke, samt leke bondeknøl og kjøre traktor. Jeg ser meg lei av å sove bort tiden, og drar med meg stort sett hele klassa på hytta, for å feste oss kvalme og ha det rimelig kjekt med vin og bakte poteter. Jeg fryser på ishockeykamp og gleder meg over årets første snøfall. Jeg lærer meg å elske IT-faget, og smøre tonymalony fin med lebestift. Jeg er stort sett å se i shorts og strømpis, igjen, og stifter bekjentskap og medlemskort på Actic treningsstudio og legger det late livet i grus. Jeg har lekfre outfiter med skinnjakker og blåe joggebukser, farger håret gult, og bruker opp pengene mine på å fikse det hos frisøren uten særlig stort hell. Og ellers er jeg bare latterlig ekkel. Jo, også så jeg Paranormal Acticity 3 på kino uten å bli redd. OGSÅ forelsket jeg meg i verdens beste bok; Verten og leste så tårene trillet og satte følelsene igang.  Dessuten bleiket jeg tennene mine og kjøpte meg treningstights for sekshundre spenn. 

Jeg feirer også brutterns tiårsdag og spiser nok et måltid på Dolly før hele stedet går til grunne og lever for det meste på stekte måltider bestående av egg, pølser, bacon, løk og diverse annet kjøleskapet overrasker meg med. Også blir jeg spilladicted og fucker mer enn nødvendig til søvnen min på det vis.



November
Også er det november. Dette var en helt fantastisk måned på så alt for mange måter, men helt sikkert ræva og, på enkelte dager. Men de dagene husker jeg ikke lenger, så det gjør ingenting. Snøen hadde fortsatt ikke lagt seg, og jeg menger meg med traktorgutta ved å male min negel lik deres største kjærlighet. Jeg leser ut Verten og gjorde det bra i matematikk. Var ukentlig å se i Twitterspalten i Byavisa og følte meg som bygdas største kjendis (noe jeg skammet meg mer enn nødvendig over), brukte hverdagen på treningen og følte meg rimelig sprek, gikk meg blåveis på wedges, og byttet ut nattesøvn med skolesøvn. Jeg var sukkerfanatiker og spiste skikkelig usunnt, drikker jomfruslurken på julebrus og drar på en råbra fest i Ringebu som var helt kanon, løper ti kilometer på mølla og gjør store fremskritt i livet. Alt er fryd og gammen og jeg stikker til München med Marte og gutta. Der er det fyll og faenskap hvert bidige minutt, og byen så ikke ut til å like oss når vi klarte å bli kastet ut fra alt vi stakk oss borti... Men det var råbra og gøy, og hjemme i Norge venter Wordfeudavhengiheten og webcambilder.



Desember
Det er ikke så alt for lenge siden desember, så jeg regner med at alle selvfølgelig husker det... Første desember braser løs, jeg har ingen som helst form for motivasjon til en dritt og ser ikke engang gleden i adventskalender og heller ikke av Blåfjell. Det kjedet meg. Jeg trener så mye som mulig, får med meg tonymalonys århundrets glattisfall, snøen bestemmer seg for å bli, og jeg laster ned en bedre kamerafunksjon på mobilen i håp om bedre bilder. Jeg fotograferer som gal og hopper i taket av sterk femmer på kjemiprøva. Jeg er drittlei og doper meg ned på paracetamol, klikker på lillebror, spiser mer egg og pølse, og må gå hjem i krypende minusgrader. Jeg er skikkelig sliten om dagen og sovner hvor enn jeg befinner meg, og alltid på bussen hjem fra trening. Jeg så meg lei biologi og brukte de siste timene i desember på å ta bilder av meg selv i stedet for å henge med på fotosyntesen, jeg er ekstremt rar, og irritert på søster med iPhone4s. Jeg spiser alt for store mengder popcorn, og kjøper meg en pysjshorts til meg selv. Drar atter en gang på Ringebufest, slår meg selv gul og blå, og gjør det helt elendig på heldag i både tysk og matematikk. Jeg er skolelei og tar juleferien med en lang og hard treningsøkt. Lager et pepperkakehus som ikke vil stå, lager slim i kjemi, og tar min første hangup lille julaften. Så er det jul. Jeg har spist ti plater melkesjokolade og fikk mye fint. Mister kontrollen i fylla, igjen og shopper bort alle pengene mine. Nyttårskvleden tilbringer jeg i godt lag med mine to beste, først hjemme for å spise kalkun, så har vi lonerparty hos tony med en ti kilo godterier og potetgull. Så var det nyttår og så var desember dødt. 



Sånn. Da var året slutt. Og jeg lot ton endelig stripe håret mitt, og daffet meg gjennom hele romjula med en mengder filmer. Jeg var utslitt på å gjøre ingenting og skamfull over min egen dårlige beherskelse og klinke klar på at verden hater meg. 

Halla balla. Jeg henger meg opp i enda en serie, takk tonymalony, og ser derfor på The Ringer til klokken passerer fem på morgenkvisten, sover bort hele ettermiddagen og har ingen som helst planer om å stå opp, før fattern kaster dyna mi nedover trappa og sier jeg må stå opp. Jeg har kjøretime. 



Yes. Elsker kjøretimer. Bortsett fra at jeg alltid klarer å faile på sånne ting jeg egentlig klarer.. Sånn som i dag. Da kvelte jeg bilen en millon unødvendige ganger, fordi jeg hadde lært meg til pappas klutsj og motor, som er så mye sterkere og mindre umøfintelig enn kjøreskolebilen.. Men det gikk, og jeg besto veiledningstimen. Med andre ord, jeg behersker bilen. Take it easy. 



Også tok jeg solarium, sånn at jeg får en masse fine fregner i hele fjeset....



Dessuten var jeg utrolig ekkel i dag. Jeg var så og si sminkeløs og gikk i århundrets styggeste tøflersko. De er så unødvendig glatte at jeg tryna en million ganger på min vei ned til kjøpesenteret....

Og plutselig er jeg blakk, plutselig er det kveld og magen gråter fordi mitt eneste matinntak var en skyr til frokost da jeg sto opp ved totiden. Heldigvis er det loff og roastbiff i kveld. Namnamnam. Det er digg. 

Jeg fortsetter å fortelle om året mitt jeg.. Like så godt. 

Mai
Måneden starter med min kjære Josefines bortgang, og i all sorg og elendighet kommer jeg meg ut på flere joggeturer og sjokkerer familie, meg selv, og mine venner. Jeg går daglig i shorts og strømpis, og har fine grillkvelder med godt lag. Jeg serverer i en mengde konfirmasjoner, og selger pølser på 17-mai. Er med på to fine staselige konfirmasjoner, og er alt for lykkelig med scootertilverelsen min. Skoledagene går mot slutten, og vi alle læxer mellom heldagene, jeg bruker opp pengene mine på ting jeg ikke trenger, og lærer meg selv å bli en fantastisk kokk.



Juni
Det er brennhet og jeg smelter ihel på grilling hos ei veninne, planker der det er mulig å planke, lager en mengde tullete videoer som denne, denne, denne, denne og denne, leker bondeknøl og koser meg i Lillehammer park med fine veninner til solen går ned, scootrer på kino og fjellet,  og overlever flomkatastrofen i Gausdal. Jeg drar på mini-hyttetur med familien og bestiger Skeikampen med bruttern, ønsker meg ny mobil, og grilierer hos Ton med en mengde søtinger, kjører enda mer scooter, og spiser jordbær. Natt til siste skoledag tilbringer jeg hos Joran og vi går en sju kilometer-lang nattur, spiller kort og er overtrøtte på skolens siste dag. Jeg blir strålende fornøyd med gode karakterer, og flytter på hybel i Lillehammer og klargjør meg på to måneders sommerjobb med en joggetur rundt omkring i Lillehammer storby. Jeg jobber masse, spiser mye fastfood og har en hyggelig avslutningskveld med klassen, og hadekveld til utvekslingsstudenten vår. Jeg har lonerparty på hybel, og deltar på nok en avskjedsfest til Åsemor. Ellers drar jeg på fisketur uten særlig hell, og tilbringer noen jobbdager sminkeløs og fin. 




Juli
Jeg er usosial gange tusen og forlatt hjembygda og alle gode venner, og tilbringer dagene på jobb og bor ulovlig i en hybel jeg fant ulåst og ubebodd, revolusjonerer med min første touchmobil og kverker mygg i min søsters hybel. Jeg lever unødvendig godt på usundheter og legger meg kvalm hver jævla kveld, herjerer med rockering, og får overnattingsbesøk av bruttern på fire. Nyter solskinnsdager og Vampkonsert på jobb, og benytter meg av kollektivtrafikken i Lillehammerdistriket fordi scooteren min svikter. Jeg blir nesten drept av duebesøk på jobb, drar til hjem for å kjøre rundt i høyet, og gikk i rose-fakkeltog med mange tusen andre i byen for 22.juli katastrofen. Så dro jeg på fest til folk jeg ikke kjente, drakk meg blåst, og våkner opp i samme hus dagen etter, uten å huske en damn shit. Så har jeg frihelg og blir med familien til fagre Stryn, går på en kjempefin Skageflå-tur i Geiranger og hilser på min kjære spreke grandonkel på 101(!!!!) år.



August
Plutselig er det august igjen, og sommerferien går mot slutten. Jeg drar på en mengde fisketurer med bruttern mellom all jobbingen, fyller det latterlige syttende året, og tar en mengde bilder av meg selv i jobbuniform. Fine jenter besøker meg på jobb og sammen stormer vi storbyen og har det fint i lag, etter en alt for lang stund. Jeg blir stanget ned av ei geit, og har overnattingsbesøk av tonymalony som kommer på scooter. p3 redder livet mitt på jobb med "hjem te dæ" og plutselig har ferien sett sin slutt. Jeg dør i fysikk og fortsetter med litt helgejobbing, kjører masse scooter og syntes det er helt toppers å se fine klassekamerater igjen. Bruttern presterer å sette fast en fiskekrok i nesa, og vi leter Lillehammer- og Gjøviksykehus rundt etter en lege som er modig nok til å få fjernet den. 



Men nå gidder jeg heller ikke mer. Blir nok en del tre. Jeg har jo et så fantastisk innholdsrikt liv. Funker ikke å få alt det i ett innlegg, ass. Hoho. Kødda. 

Godt nyttår folkens. Det er allerede første januar, og et år med masse opplevelser, både gode og vonde, har satt sine spor og har gått mot slutten. Jeg har vært i mange forskjellige nye land, gjort masse drittdumt, men også masse som har vært fantastisk morro. 

Jeg har spist kalkun og waldorfsalat med tonymalony og emblabæmbla hjemme hos familien, og har hatt lonerparty hjemme hos ton de siste timene før nyåret brøt løs. Og  nå gidder jeg ikke skrive mer.

Godt nyttår alle sammen. Dere er kule mennesker.

Når det å sove uansett er utelukket, og jeg ikke aner hva annet jeg skal ta meg til med, for å unngå det utelukkende, fikk jeg en skikkelig brilliant idè. Nå som jeg først som sist "spammer" med bloggen min, det vil i alle fall kalles spam av meg når jeg klarer å poste flere blogginnlegg uten en eller flere lange nattedrømmer i mellom, kan jeg like så gjerne bare fortsette med det og oppsumere det fantastiske 2011 akkurat som i fjor. 

Så da starter jeg da. Best å holde seg fast. Jeg skriver dette uten å puste, og halvt i svime. Jeg burde ha lagt meg for lenge siden, det forstår du vel. 


Januar
Året starter ikke med et brak. Nordavinden bestemmer seg for å gjøre det plenty umulig å få fyr på rakettbatteriet, og jeg tusler til sengs utslitt etter all ventingen, uten noen som helst form for sosial funksjonalitet. Jeg har satt meg mål for året, og går inn i 2011 med druer og andre velsmakende frukter i håp om et sunnere liv. Jeg kaster bort all naturlitet og bleiker håret hos frisøren, går meg vill i egne uggs og stortrives med ullsokkstrikking og kakaodrikking. Livet mitt er fantastisk, tror jeg. Jeg jobber og tjener penger, og får en pangstart på livets ablegøyer. Det her er det jeg hører på, og jeg anskaffer meg skyhøye wedges og går kledd som en levende skyskraperklovn i skolens korridorer. Og det er mer. Jeg får en forkjærlighet for STAUT og spiser bare makaronistuing med pølsebiter, samtidig som skiinteressen (på TV vel og merke) sakte meg sikkert smyger seg innpå meg igjen og jeg avslutter forholdet med Telenor og gifter meg med Chess. 



Og det verste av alt, jeg blir gjenkjent. Jeg er idiot i hodet, og tar jomfrutesten på macen på El-kjøp, og klarer på et eller annet vis å ta bilder av meg selv, som jeg selvfølgelig ikke klarer å slette. Hva skjer så?



Ei som leste bloggen min, fikk jeg høre. Så bildene av meg, og sendte dem til søstra mi, som hun da altså kjente. Jeg har aldri vært flauere ovenfor meg selv enn jeg var da. 

Februar
Dette var en spennende måned, og jeg satt lite på ræva hjemme. Jeg spiser Skyr til den store gullmedalje og får gode resultater fra den oppmuntrende januarmåneden. Jeg drar meg meg matteleksene på jobb, og sitter på personalrommet i pausene og tenker. Jeg har lært meg å skeie ut når det endelig er lørdag, og godisinntaket mitt går over alle støvleskaft. Jeg meddeler allmennheten videoer som denne og denne, og tar hull i ørebruksen som du kan se her. Jeg leser Doppler med et gedigent smil og blir sittende på stasjonen med duer, og lese geografi i flere timer i vente på buss, og får på det vis min første sekser. Jeg benytter meg av "tren gratis i to uker"-tilbuder på Spenst i Lillehammer og er der å se fem dager på rad. Jeg har en fin tid med venner, og ser på filmen "Brødre" så tårene triller. Jeg tester den norske fylla for alvor, og tømmer tyrkerflaska på rekordtid, og blir sengeliggende på sjukehus resten av kvelden og deler av natta, og føler meg som verdens største gjenlevende idiot på denne planet. Jeg prøver å gjemme meg fra meg selv. 




Mars
Og så kommer mars. Åhhh, for en fantasitsk måned dette også har vært. Innholdsrikt gange tusen, og med opplevelser som setter seg fast i beinmargen for evig og alltid. Det hele starter med en fortjent vinterferie og en tankekaos uten like.



Jeg drar på hyttetur med to fantastiske jenter og storkoste meg hvert eneste sekund. Jeg tar også beina fatt på egenhånd, og går på meg gnagsår i catepillarsko. 



Også er jeg generelt bare kul. 



Jeg finner gleden i å gå i svære olabukser og hettegensere, og blir skolens største gangster. Jeg fortsetter med å spise skyr, og finner gode unntak til å få i meg sukker, som browniesbaking. Jeg er med på overraskelsesparty til verdens søteste jente....



Før det bærer av sted til Rygge Flyplass med verdens herligste ST-klasse og samle mot og nerver til å ankomme LONDON!!! Jeg oppfører meg som verdens største idiot da jeg støter på NETTENESTEA på narvesen, men får tatt et bilde (som bevis) og har ellers et jævlig bra opphold i den engelske by. 



Jeg blir til og med satt som utstillingsdukke på H&M i et av Londons kjente og kjære Oxford Street....


 
Og vi blir uoffisielt hedret som rotekoppene, med hotellrommet vårt...



Jeg får kjøpt meg hvite ekte converse, til en billig penge...



Forsåvidt får vi alle kjøpt hvite Converse til en billig penge...



og har i ettertid gått rundt med denne...

 

Også kommer jeg hjem, pakker ut kufferten min, tilbringer svært få dager på skolen, for så å dra til Gardermoen med en herlig gjeng, og videre mot Lativa, for så å busse oss videre til Litauen. 



April
Jeg starter måneden i Litauen, boende hos et menneske jeg ikke for fem flate øre kom overens med, får en nyhet om at søstra mi er gravid, og blir helt i sjokk, helt til jeg innser at det var aprilsnar... Jeg nekter å snakke engelsk, og har ikke under noen som helst omstendigheter tenkt å stifte noe bekjentskap med krabatene fra landet. Jeg og Guro har det fint med å skulke unna vertenen våre, og blir heller sittende på restaurant og le av dem, enn å pines i deres nærvær. Engang ble vi til og med borte, forfulgt av fremmede, og i frykt hoppet vi inn på første og beste buss som dessverre gikk i feil retning. Jeg må fremføre hele prosjektet pga. min manglende deltagelse, på ENGELSK og blir gjort til latter på litauisk fjernsyn. 






Jeg har et 'fantastisk' forhold med verten min, og vi besøker et korsfestet sted... heheheh.... ordspill... 



Vi besøker hovedstaden Vilnius, og besøker en litauisk variant av Tyholdtornet, jeg fotograferer bartendene og blir truet med politianmeldelse hvis jeg ikke slettet fotografiet. Selvfølgelig gjorde jeg ikke det da. Idioter. 



Godis er billig og jeg legger på meg femten tonn iløpet av oppholdet...



Og så drar vi hjem, og er en smule overtrøtte...



Hjemme venter dagliglivet og solen bestemte seg for å brune de norske hjem og gi en grytidlig sommer. Jeg avslutter godterimedlemskapet mitt i slutten av måneden og prøver å fremstå som sunn (noe som selvfølgelig ikke funket). Jeg fortsetter å bleike håret, og blir helt fra meg av latter når jeg ser at de støtter det daverende hatlandet mitt. Jeg lurer klassekameratene mine med å tro at jeg har utvidet ørehullet mitt og ser Water for Elephants på kino.  



Det blir endelig påskeferie, og jeg tilbringer fem dager på den nyåpnede gourmetrestauranten i Lillehammer, Hvelvet, som oppvaskhjelp, og kjører tur-retur på scooter daglig. Det var lørdagkveld en gang, og jeg var godterisjuk til langt over øra, og dro helt til Øyer ved tolvtiden på natta på scooter i håp om en åpen butikk, men ble sykelig deprimert når det var stengt, og at jeg måtte venda nesa hjem, ihel frosset. 



Men nå gidder jeg ikke mer, enda. Det kommer mer. Det var nesten litt gøy. Jeg har ikke innsett hvilket fantastisk år, jeg i alle fall hadde helt til april måned, jeg har hatt. Gud hvor mye jeg har opplevd!! Gleder meg til å rippe opp i glemte minner. HOHO. Men nå skal jeg sove. Blir mest sannsynlig vekket om alt for få timer av de morgenkvitrende lillebrødrene mine. 

Man må ikke ha nyttårsforsetter. Man blir bare deprimert av å se hvor dårlig de fungerer når året er omme. 


- Jeg fucka til lørdagsavtalen allerde i Mai, og lot det hele seile en lang mars til helvete. Det var et umettelig slit å måtte se på at alle andre spiser, når du innerst inne er den verste sukkerslukeren selv. En gang, så klarte jeg til og med å vinne en seigmannspose i engelsktimen. OG jeg måtte gi den bort, fordi jeg ikke kunne spise. Trodde nesten jeg skulle begynne å grine. 

- Spare penger, fyfaen. Der faila jeg hardere enn hardest. Jeg har aldri i mitt liv brukt så mye penger som jeg har gjort dette året her. Det er en utrøstelig skam å se på inntekten min for året, sammen med stipendet mitt, og se hvor mye jeg sitter igen med. Jeg blir rett og slett kvalm. 

- Til vår fikk jeg faktisk gode karakterer. Jeg gikk ut med en treer, i engelsk selvfølgelig, men ellers var det overraskende bra. Men nå, til jul, har det hele gått på tverke, jeg har vært drittlei, og klarte til og med å få toer på en norskstil, for det er så og si umulig. Også strøk jeg i fysikk. Håper jeg har et lysere år i møte. 

- MEN jeg har blitt flinkere til å trene. Sommersesongene har i de tidligere år vært den ekstre treningsperioden for min del, men siden jeg i sommer kun var å finne på jobb, maktet jeg ikke å komme meg på mer enn noen stusselige økter på to måneder. Før sommeren var jeg å se på Friskis og Svettis, men når sommeren gikk mot slutten, og jeg var luta lei Friskis og Svettis, meldte jeg meg inn på Actic Jørstadmoen, og har siden trent aktivt der. Bortsett fra den ene uka jeg var i Tyskland, og nå i romjula. Mektig imponert over egen innsats. 

- Sommeren var så travel at det ikke ble mulig med en sydentur, dessverre. Det ble vanskelige i skoletiden, og jeg tilbrakte hele 2011 likbleik. MEN, jeg går lysere tider i møte, og har så og si planlagt jentetur til sommeren med heite varmegrader. 

- Og, utrolig nok, så har jeg blitt en meget så mye bedre bilist. Jeg hadde knapt sittet bak rattet når 2010 gikk mot slutten, selv om jeg helt lovlig kunne ha øvelseskjørt lenge. Jeg hadde virkelig ikke trua, og alt virket helvetes vanskelig. MEN, etter sommeren begynte jeg med kjøretimer, og nå, etter alt for mange kjøretimer på trinn 2, ser jeg at det faktisk finnes håp for meg og. Jeg klarer å håndtere bilen på egenhånd, men er fra langtnær flink. 

- Men selv om jeg ikke var på noen sydentur, ble det både tur til England, Litauen og Tyskland. Alle tre var helt unike på hver sine måter. England var den store shoppingsturen med klassa, Litauen det store utvekslingsprosjektet, der jeg fikk uttrykt meg på alle mulige negative måter med fine mennesker, og Tyskland var rene fylleturen uten like. 

Okei, 3/7? Ikke  verst. Vel, for å være helt oppriktig, så hadde jeg egentlig glemt at jeg hadde nyttårsforsetter. Jeg liker ikke nyttårsforsetter. Det er latterlig. Men, på et eller annet vis har jeg klart å oppnå noe "vettugt" med året som gikk også. Det var nesten litt gøy. Vurderer å lage et for 2012 også. Tulla. Ikke. Kanskje. Vet da faen.

Jeg isolerte meg på soverommet til de sene nattetimer med de ferskeste episodene av frustrerte fruer. Og når da tørsten tar tak i meg, klokken halv fire, innser jeg at hele huset har sovnet, og jeg må bane meg vei gjennom husets mørke rom. Jeg finner igjen en gjenglemt Stratosplate, og spiser fra meg den trengende søvnen. Plutselig var det morgen, og jeg skulle øvelsekjøre til storbyen. I wedges. Jeg syntes jeg har blitt fantastisk flink, til tross for at jeg kjører verdens største kassebil som tar unødvendig stor plass i veien...



Jeg har fikset meg en pitteliten lommebok, fordi jeg har blitt fattigper uten like, som ikke engang har råd til å kjøpe seg nye bukser. Jeg går fortsatt rundt i yndligsbuksa mi, som har fått ufine hull overalt. Buhu. Jeg hater fattigmannslivet, og skjønner virkelig ikke hvordan jeg har klart å bruke opp sommerens opptjente penger. På hva liksom??!! Tyskland var en liten ting, men hva med alle de andre pengene??



Kanskje jeg skal slutte å bruke pengene mine på mat. Og godterier. Fyfaen å jeg blakker meg på det.



Dette er forresten tony. Vi har ungdomsskort, og nytter oss av unødvendig kollektivtrafikk rundt hele Lillehammer. Vi ble med langt oppi Vignes og deromkring rundt, i et forsøk på å komme på stasjonen. 



Det er helt utrolig at vi rakk gausdalsbussen hjem på hengende håret. 



Her farger forresten ton håret mitt og. Her var vi jo skikkelig pene.



Og ellers har jeg bare bodd i joggedressen min. 

Det er lille nyttårskvelden i dag, så godt nyttår, alle dverger. Nei, jeg tulla. Den var oppbrukt. PÅ TWITTER....

Jeg vet ikke hva jeg driver med. Jeg begynner å bli tullerusk. Jeg klarer å fucke til det gamle designet, på en sådan måte at det retten og sletten blir umulig å få stillet tilbake slik det var. Bra, tenker du kanskje. Du var så dritt lei av det blå designverket som har prydet bloggen min den siste tiden av 2011. Ikke bra, sier jeg. Jeg gidder da for faen ikke tulle med html-koder, bilderedigering og den slags piss den tjueniende desember. Da har jeg langt bedre ting å beta meg med. Som å gjøre ingenting. Vel, jeg blir tvinget til å prøve, og det hele resulterer så katastrofalt forderfelig at jeg simpelthent bare gir opp, og lar et halvferdig helvete pryde bloggen min de neste hundre år. Dessuten er det ikke selvlaget, selvfølgelig ikke. En eller annen flinkis har laget det, og jeg stjeler det, sånn som jeg stjeler alt annet på nett. Vel, jeg fikk jo tilatelse. Tror jeg. Ellers hadde det vel ikke ligget ute. Jeg prøvde photoshopferdighetene mine, og lager en toppers header. MEN den ble ti ganger for lang, og bare hodetuppen min syntes. Da ga jeg opp. Så ble det sånn. Fint, ikke sant?!?!?!?



Hahahah, det var egentlig slik. Jeg prøvde å få med alle effekter jeg har lært, men det ser jo mest ut som om jeg har falt neddi ei malingsbøtte med hele headeren, så egentlig ganske OK at den ikke fungerte. 

I dag var det tungt å stå opp. Jeg drømte i natt at Linnèa Myhre lå og sov under senga mi, fordi hun var redd for Pokèmon. Hva man drømmer. Og når jeg våkner, kjennes det ut som jeg hadde hatt århundrets hardeste treningsøkt. Jeg tillot nemlig søstra mi å mørbanke meg, og kom meg så og si ikke ut av sengen. Oj. Men når jeg først kommer meg opp, drar jeg bare med meg dyna ned i sofaen og bosetter meg der resten av dagen. Og der har jeg ligget siden. Jeg lastet ned "Breaking Dawn" fra piratebay.org, og ser den to ganger. 

Når klokka er sju innser jeg at jeg er skrubbsulten og har glemt å spise siden frokost, og kaster innpå taco med hele familien. Og etter det, har jeg ikke gjort noe. Vurdert å se noe mer filmer. 

Nå trenger jeg så sårt et liv. Heldigvis skal jeg på shopping på Lillehammer i morgen, og øvelsekjøre med fattern. Jeg ligger bare å bærer meg over det katastrofale livet mitt om dagen, og gidder virkelig ikke gjøre noe med det. 

Med alt for få timer på øyet, tvinger jeg meg opp fra en kjent og kjær seng og hopper med tonymalony og gjengen på tibussen av sted til Lillehammer storby. Og når da julegavepengene er brent av, på alt du ikke hadde råd til før jul, og som nå er satt på halv pris. Jeg tullekjøper bleikemiddel og overtaler ton til å fjerne de oransje restene jeg sitter igjen med etter mitt eget forferdelige forsøk på å farge håret i høst, og ettervekstdritt. 



Resultatet var egentlig ikke synlig, trodde jeg. Men noen bemerket det faktisk i går, satser derfor på at det ble bedre. Tonje var veldig flink, og det ble i alle fall ikke gult.



Også drar man på vors, har det dritfett, helt til man mister kontrollen og spyr ned ei hel jævla drosje. Så jeg drar hjem, skryter på meg at jeg er verdensmester i Wordfeud og forteller fattern at jeg er BEST samma faen. Jeg tørr snart ikke bevege meg ut av huset. Hver gang jeg fester med gausdølingene går alt på tverke. Det verste er at man ikke husker noe. Bare våkner opp i sin egen seng, og lurer på hvor i helvete kvelden slutten og hvordan du kom deg til sengs. Det verste er at jeg trodde jeg hadde safet hele kvelden med cider. Men det er søtt gange hundre og drar deg på dass hvert fjortende minutt. 



Jeg skal slutte å drikke. Hele verden hater meg. Det er jeg sikker på. Jeg hater i alle fall meg selv mer enn jeg har ord for. Jeg er faktisk min verste fiende. Jeg hater meg selv. 



Man da tenker man ikke mer på det. Bruttern liker meg uansett, tror jeg. Jeg sto faktisk opp grytidlig i morges, og så på Tzatziki med han, mens jeg slukte i meg nudler og ostesmørbrød. 


Nå har vi hatt familiemiddag med besta, og spist god gammeldags laks med god bernesaus. Jeg gledet meg til dessert, i håp om noe digg. Men så er det riskrem, og jeg og bruttern henger med gjeipen. Han slikker i seg sausen, mens jeg tvinger i meg de hvite korna. Mistet motet, og vi gikk og la oss.



For lenge lenge siden hentet jeg ned dyna miiiiiiiiiiiiii og skulle læxe på sofaen med computern og den nyeste episoden av 90210 på tv-links.eu, men så langt har jeg fortsatt ikke kommet. Men snart. Hele familien har stukket av, så nå sitter jeg og brodern på ti i hver vår ende av stua og geeker. Faen for et familieliv. Koz.

Hjemmenettverket sammarbeider med helvetesdjevelen og er så og si tom for samarbeidsmuligheter. Jeg  har derfor bært nag store deler av dagen fordi jeg ikke har copmuternettverk. Jeg måtte ty til drastiske metoder for å få minuttene til å bli til timer, og så på både gode og dårlige filmer til klokken passerte sent. Jeg besøker besta, og gir henne den fantastiske fine julegaven jeg glemte å gi henne på julekvelden (ja, det er faktisk mulig..) og vi sladrer oss gjennom hele kongedømmet på nrk1. 

Jeg fikk med meg første del av Hjemme Alene 2 med bruttern og muttern, men når pause kom, klarte jeg å rive meg løs, og så endte jeg her. På denne ubrukelige datamaskinen uten nettverk. Men så slår det med. Hva i helvete er det jeg driver med? Hva tenker jeg på?!!! Jeg har jo for faen wi-fi hotspot på mobilen. Den kan jo brukes. Og dermed fikk jeg nettverket på beina igjen, og kan lese meg kvalm på fyllestatuser på fb og leve meg inn i serieverdnen min igjen. 



Jeg er ekstremt ekkel i skrivende stund. Jeg har vekket liv i en gammel oransje joggedress fra Bik Bok og fjernet alle spor fra sminken. Jeg taper meg gjennom kamp etter kamp på Wordfeud og grubler fortsatt over meningen med livet. 



Men nå vet jeg i det minste hva jeg kunne hatt som nyttårsforsetter, da. Hvis jeg skulle hatt nyttårsforsetter. Men jeg trenger ikke nyttårsforsetter, jeg trenger ikke et nytt år for å rydde opp i livet mitt. Går alt på tverke første januar, trenger jeg ikke et år for å rydde opp i det. Det er sløsing med verdifulle dager. Nei, tvert i mot. Vil jeg noe, så gjør jeg det. Som da jeg slutter å spise godterier fra andre november i fjor. Det holdt jeg et halvt jævla år. Det er bra det. Til meg å være. 

Men hadde jeg hatt det, skulle jeg sluttet å være retard. Og sluttet å banne. Dessverre er det så og si umulig. TARD1 m3g 4zz <333

Det er første juledag. Jeg våkner opp til den tradisjonelle kaffe&kaker-kosen hos bestemor og lurer med meg en god del filmer hjem. Og dermed ble jeg sittende å se de norske kinofilmene "Jeg Reiser Alene" og "Få meg på for faen". Sistnevnte var ikke så særlig kul å se på med lillebror på ti og fire, men det gikk sånn noenlunne. "Jeg reiser alene" var helt kanon bra, ettersom den bygger på "Mannen som elsket Yngve". Å, elsker julens fredligheter da man kan gjøre ingenting hele dagen. Dessuten må jeg prøve å gjøre andre ting enn å spille wordfeud. Pappa har sett seg rimelig lei av samtlige familiemedlemmer som fordyper seg i ordbokens verden og omverdens mangel på sosial forstand. Men jeg snakker jo jeg. Nikker i alle fall, der det trengs og er nødvendig. Og når jeg først åpner kjeften får jeg bare slengt tilbake at jeg er så stor i kjeften. Pøh, hørt slikt.



Tonymalony, eller Tonje, min fjerne slektning og aller beste veninne banker på døren når klokken begynner å nærme seg kveld, og vi spiser svidd popcorn og den hjemmelagede spesialretten min "løk-pølse-potet-røre-med-speilegg" i all velbehag. Tilslutt gjør vi liksom ingenting, men blir liggende å se alle episodene med Live Nelvik og "DAMA TIL". Ton så seg lei og sovnet bort fra all sjokoladen, potetgullet og julebrusen. Derfor har jeg de siste to timene sett på alt mulig av videosnuttpiss som finnes på nett mens jeg har tømt siste rett av søtsaker.

Jeg så meg også lei, og gjenopplivet meg selv med en etterlengtet dusj. Dessverre dusjet jeg bort alle de nydelige krøllene mine da... Søren....



Jeg tror dessuten at jeg har begynt å fått synlige fregner. Pittelitt, bare. Jeg tror jeg er alergisk mot solarium. Eller, de syntes egentlig ikke, da. Sier vi.

Kos dere i jula. Nå anbefaler jeg dere alle å se episodene "Dama til" på nrk. Jeg har ledd meg skakk av den fantastiske p3-dama Live Nelvik. Elsker at folk eier humor og går rett på sak.

Hei alle fine fantastiske mennesker. Jeg håper dere sålangt har hatt en flotters juleaften. Jeg håper alle gatevandrere og narkolangere i Oslo kommer seg inn i varmen og får det litt bedre enn ellers. Jeg håper alle blir mette og at ingen bærer nag. 

Det er lørdag den fireogtjuende. Det har vært en adventstid og en desembermåned som har gått unormalt fort, og jeg kunne ikke lenger kjenne de samme gledelige følelsene som jeg tidligere hadde. Jeg kjenner at jeg ikke lenger var fire, og at julaften var den største dagen i hele verden. Det var liksom bare helt greit. Kjempestas med familiehygge og tv-titting, men jeg var ikke helt i hundre, slik som tidligere. Jeg tror jeg begynner å bli voksen. 

 Nei, det tviler jeg på. Jeg kommer meg tidlig nok opp til å få med meg både Tre nøtter til Askepott og Reisen til Julestjernen på nrk1 og bli en taper i grøtspising uten noe særlig mandelhell. Klokken blir tre, og jeg hopper inn i finstasen, kjører til kirken og prøver å skape frem mellom to kranglete lillebrødre på sjuende fremste rad i Gausdalskirka. Jeg synger for harde livet, og plutselig er vi hjemme igjen. Vi støter på julenissen i låven vår, og mottar en mengde godterier, deriblant sjuåtte melkesjokoladeplater!!



Dette gjør meg nå kvalm. Vedder på at jeg har spist tre helt alene. Drittnisse. 



Julebordet blir staselig og når klokken nærmer seg sju, blir det storinnhaving av ribbe og andre julesaker som gjør hver enkelt så forferdelig mett at vi nærmest setter oss fast på stolen. 



Pappa syntes blomsteroppstasen var så fin, og anbefalte meg å fotografere. Javel. Da gjorde jeg det. Nederst i venstre hjørne kan du se en suppetalerken. Det er melkesuppe. Vi spiser det til forrett, fordi storebror og en del andre familiemedlemmer er skrekkelig glad i det. 



Dette er min kjære bestemor Åsta og søstra mi Mari. Bestefar døde for noen få år siden. I starten var det nitrist å ikke ha han ved sin side ved julemiddagen, men man klarer å fortrenge alle vonde tanker og innse at han har det veldig bra der han er nå. Han er jo med oss alle sammen, likevel. I hjertene våre. For alltid. <3.



Og rett etter julemiddagen, MÅ jeg bare åpne en pakke fort som fy. Emblakjære hadde bedt min storesøster om å filme meg når jeg åpnet pakket hun ga meg, og jeg var dritnervøs gange hundre. Trodde kanskje det var noe som ville støte meg ut av familien for godt, og prøvde å åpne den i skjul. Det gikk jo ikke, og fikk helt latterannfall da jeg så at en masse OB'er hoppet ut av pakken. I ettertid, når jeg så filmen, virket jeg mest sånn dere "ai, herregud, fyfaen..." å jeg er så latterlig på film. Høres ut som verdens mest negative mann med verdens ekleste stemme. Forsåvidt gjør jeg det i virkeligheten å. 



Hurra. OB liksom. Husets familiemedlemmer fikk seg en jævlig god latter. Du skjønner, jeg har vært skikkelig motstander av denne type dingsebomser. Min teori er nemlig at de vil tette hele anlegget og ødelegge deg nedenfra og opp og ta pusten fra deg. Det holder jeg fortsatt med, men har mine tanker om at Emblakjære ikke slutter å gjemsøke meg med disse ekle (og litt søte) dingsebomsene før jeg slutter meg til dem. Ææææsj. 



Og så blir vi tvunget til å ta familiebilder. Mamsen og papsen klarer selvfølgelig å lirke seg unna. Dette her er da alle mine søsken, pluss bestemor og fettern min. Jeg tor det er alle søsknene mine i alle fall.Må alltid ta en ekstra sjekk. Ikke alltid like lett når man er seks søsken. Jeg lover deg, det blir surr!!



Men jeg og brødrene mine fant ut at vi ikke egentlig liker familiebilder, og stikker av med en iPhone4s(!!! viktig med s'en vettu!!!) og tar en masse bilder av oss selv. Det ble visst alt annet enn vellykket. 



Må forresten meddele av brodern på fire, har vært verdens snilleste i hele dag. Han oppførtse seg skikkelig voksent i kirka sammenlignet med han på ti, og spilte "På Loven Sitter Nissen" på fløyta så triumferende bra, når vi var på nissebesøk i låven, at alles øyne ble tårevåte. Tror han kan bli noe riktig stort. Han begynner å komme med geniale utsagn på dårlig norsk til en hver tid, som får oss alle til å krympe oss i latter. 



Her ser dere forresten noen av de svære gavene. Drittunger. De lusket til seg alle gavene i år igjen, og jeg tviler sterkt på at jeg fikk noe særlig fler enn seks gaver. Da kødder jeg ikke. Bestemor og foreldrene mine, samt tante og onkel valgte å gi meg penger istedet, og fikk derfor svært få gaver å overraske meg over. Men de jeg fikk var kjempefine og er over skyene takknmelig. Takk søte dere!! Brødrene mine fikk alt som kan kjøres med fjernkontroll, som bruker motor og strøm, kule spill og mye anna dritt. Når brodern på ti har sovne, kommer jeg til å stjele racerbana hans, og kjøre meg blå på bil. Jeg begynner allerde å bli god. 



Og av min beste veninne fikk jeg verdens søteste kort, med en masse bilder vi tok på kødd for ikke så alt for lenge siden. Hu er så skjønn!!



Hu er ekstremt flink på gaver og sånne detaljer, så derfor skulle jeg slå til i år jeg med. Det jeg hadde kjøpt var egentlig innpakket på en svært kjedelig måte, og gaven var ikke stort større enn converseskoen min. DET måtte jeg gjøre noe med. Jeg kastet den inn i en osteboks, og prøvde å være kreativ. Det funka sånn halvveis. Dessuten, vi visste hva vi ga til hverandre i år, eller nesten. Vi var på julegaveshopping sammen og pekte så og si ut vår egen julegave. Hahaha. Ops. 



Og her var vel stort sett alt jeg fikk. Hater å bli voksen. Foreldrene mine har gitt opp å kjøpe gaver til meg, ettersom de mener ingenting er bra nok, og at jeg heller kan kjøpe det jeg vil for egne penger. Men penger er kjedelig, selv om det er svært nødvendig. Det å åpne en konvolutt er ikke det samme som en presang. Til neste jul må jeg finne på noe å ønske meg. En latterlig bok eller noe, sånn at jeg har noe mer å åpne. 



Her er forresten den fete racebana jeg kjører hele tiden. Utfordringen er å ha nok fart i den rundingen, så du ikke faller av oppned, og å sakke farten i svingen sånn at du ikke hopper ut. Det tok meg en hel evighet å fatte, men nå, nå begynner jeg å bli god. 



Og dette her er da fettern min, Even. Han har lært seg å knuse meg i wordfeud. 



Og dette er broren min Gaute. Han var redd jeg skulle legge dette bildet på facebook, sånn at alle kunne se hvor barnslig han egentlig var. Men ta det med ro. Jeg legger det ut heller her i stedet. Han har akkurat lært seg å spille wordfeud, og undrer seg støtt og stadig på forskjellen på 'TW' og 'TL'. 



Og dette er en bolle med melkesjokolade som jeg så og si har tømt. OK, jeg har så aldeles ikke det, men spist meg kvalm nok til å føle meg som feitedorris og deprimert. Jeg tror jeg har blitt sjokoholiker. Noen må hjelpe meg. Jeg klarer virkelig ikke stoppe når jeg først har begynt.



Men nå har jeg kastet den kleiete kjolen min langt til helvete og hopet inn i pysj i stedet. Jeg har store planer om å se film hele natta, men er så skrekkelig sliten. Det er nok kattepusen min også, som nettopp kom labbende inn på soverommet mitt og har for lengst lagt seg til i senga mi. Luringen. Pusilusi er verdens skjønneste!!

Håper dere har hatt en fin kveld. Ønsker alle alt godt.

Håper også at dere driter i, hvis dere har lest noe av det jeg har skrevet, alle skrivefeil. Som sagt, jeg er dritsliten. Det er mange ord jeg egentlig har sett jeg har skrevet feil nå, men som jeg ikke makter å korrigere. Faen. Trøtt.

Og nå som jeg har penger kan jeg shoppe meg ihel på billighandel på ebay. Neida. Joda. NEI! Selvfølgelig ikke.  

Det er selveste lille julaften i dag. Jeg hadde svært store vanskeligheter med å komme meg opp, og fikk dusjet meg ren og pen og kastet meg inn på en overlegen buss som egentlig ikke hadde særlig store ambisjoner om å plukke meg opp. Dusje før trening, tenker du. Ja, tenker jeg. I sånne juleferiedager glemmer man det som oftest når det er som mest nødvendig på kveldstid, og sovner med sminke og klær på. 



Ton jeg og siggen ankommer et brennheit treningsstudio. Jeg kødder ikke. Det var helt sikkert tretti varmegrader der i dag. Og etter å ha gjennomgått styrkeprogrammet mitt til punkt og prikke med ekstra tunge vekter, er jeg så og si død etter en halvtime. Derfor daffer vi bare, og tester ut andre apperater som vi egentlig ikke skjønner. 



Men etter flerfoldige forsøk på å klare hangups, fikk jeg til en. Sånn nesten i alle fall. Har aldri vært så stolt i hele mitt liv, selv om det er jævlig krenkende med tanke på hvor mange alle andre klarer på dette jævla treningsstudioet. Målet mitt for 2012 er å klare to. Kanskje tre. 



Nei det ble et alt for stort mål. Kan heller bare sove bort 2012. Er flink til å sove. 



Testet ut de rustne turnferdighetene mine i stedet. Det gikk ei heller særlig bra. Jeg gir opp. 



Neida. Det er jo snart jul.

 

Hurra. Planene mine var å ta solarium, men busshelvete er så lite samarbeidsvillig, at hadde jeg stekt meg i solarium måtte jeg ha sittet i vent på neste buss i tre timer. Ellers takk. Foretekker bleikheten fremfor all kjedsomheten ass. 



Men samma faen. Jeg kommer hjem fra trening, og brummer bil med mamsen til joker Skeikampen for å kjøpe smash. Må veien ringer mobilen min, og jeg klarer så og si å sette meg fast i grøfta i et forsøk på å ta ut mobilen fra lomma. Skikkelig noob, med andre ord. Jeg fikk kjøpt meg sjokolade, feitet meg, og har tenkt å kose meg med P3 resten av dagen. Hurra. 

Ja, jeg er sterkt klar (og skrekkelig flau) over at jeg så og si "tomler opp" på alle bildene. Jeg hadde heller ikke sminke. Hvis dere lurte, liksom. Alle lurer på hvordan man ser ut uten sminke. Jeg tror alle veit hvordan jeg ser ut. Er flink til å glemme å sminkemeg på fridager. 

Men men. God jul da! 

Omtrent tre evigheter for sent, kommer jeg på et spørsmål jeg fikk for flere evigheter siden. Jeg fikk et spørsmål om videregåendelinjen jeg går på, hvorfor jeg går der, og hva linjen dreier seg om. 

Jeg går nå mitt andre år på Gausdal Videregående Skole. Jeg går ei linje som kalles for studiespesialisering, ofte forkortet ST og tidligere kalt allmenn.

Jeg husker vi allerde tidlig på ungdomsskolen ble proppet tulleruske om videregående informasjon. Det var aldri interessant, og samme hvor mye vi "lærte" om de forskjellige fagene og skolene, ble jeg ikke noe særlig klokere, desto mer forvirret. Hvordan kan man allerde i en så ung alder ha den snøre aning på hva man vil utdanne seg som, og jobbe med resten av livet?!

Og for en så ubesluttsom sjel som meg, som syntes vanlige skolefag er OK greit, og som ikke har noe unormale problemer med å lese meg til fakta, fallt avgjørelsen min på en videregående utdanning der jeg sikret meg studiekompetanse. Kokkeyrket ble sterkt vurdert, men å gå en sånn blindgate, og utdanne seg som noe man egentlig ikke vil trives i lengden med, var tullete. Vi besøkte de forskjellige skolene i Gausdal/Lillehammer-distriket. At jeg syntes at Gausdalsskolen var den fineste, veide mye opp. Her skulle jeg i alle fall gå. Ikke stort lenger enn ti kilometer fra hjemmet også. 

Men hva nå? Hva videre? Gausdal er en allmennskole, der du får studiekompetanse samme  hvilken "vei" du velger (hvis ikke du bestemmer deg for noe særegnet elns...). Jeg var helt med på media, og syntes fotografering og redigering var dritkult en liten periode. Å velge ei linje mellom MK, Idrett og allmenn var overraskende lett. Idrett var barneskoledrømmen, og noe jeg var skråsikker på å gå helt siden bruttern starta på videregående. Men, ettersom åra gikk fikk jeg en dårlig kommunikasjon med baller, og var elendig i lagspill. Altså, ikke idrett. Jeg var ei heller særlig begeistret for å gå MK når halve karakterkortet  består av mediekarakterer jeg mest sannsynlig ville få dårlige karakterer i. Det ble derfor allmenn. Da sperrer jeg ingen dører (bortsett fra kokkeyrket, og de yrkesrettete skolene) til et senere jobbliv og kunne til og med bli doktor og få de høye statusene. 

Men jeg forble usikker. Jeg har fortsatt ingen aning på hva jeg en eller annen gang i livet kommer til å ende opp som. Allmenn er en helt OK ting for deg som er usikker. Du får studiekompetanse og kan fortsette å studere på hødskolen etter du er ferdig. Det skal sies at jeg er drittlei av skolelivet, men prøver å bite tennene sammen, og prøve. 

Nei, faen altså. Det her ble bare dritt. Jeg vet ikke om jeg helt klarer å forklare hvordan studiespesialisering er. Skal du gå her, må du være litt motivert, være klar over at tre nye år med prøver, terping og rene helveter venter deg. Jeg syntes egentlig det er helt greit. Noen ganger er det skikkelig knall, andre ganger ikke. Jeg har jo vært i både England, Litauen og Tyskland gjennom skolen, og skal til Italia til høsten. Det er vannvittig morro, og man kan bli med i en mengde "morsomme" prosjekter. Litauenoppholdet mitt var ikke særlig heldig, men i ettertid var det jo litt gøy likevel.

Som sagt, det ble tull.

Har man problemer med å velge videregående skole, snakk med skolens rådgiver. Jeg selv gjorde det. Jeg fikk et resultat at jeg hellet burde gå TIPP og BYGG fremfor Helse&Sosial. Det må jeg si meg enig i. Jeg er så absolutt ikke en helsetypemenneske, og vil heller dø enn å stikke en sprøyte i en arm på hvem som helst. Jeg takler ikke mennesker som er syke, eller ved sine fulle fem, og føler meg latterlig utilpass i deres nærvær. Jeg vet verken munn eller mæle. Men man venner seg kanskje til det. 

Det er vanskelig det der, med videregående. 

Og nå bare rabler jeg.

Søren. Sorry.  

Som nevnt en eller annen gang, produserte vi slim i kjemitimen. Jeg vurderte nesten å ta det med hjem, pakke det inn, og gi muttern og fattern en hyggelig overraskelse på julekvelden. Slim er jo så stas, så lenge man ikke har det i halsen.



Jeg makter svært sjeldent å koble over mobilbildene mine til computeren, men når jeg først gjør det, kan jeg like gjerne komme med alt drittet. Noe godt må det jo komme ut av strevet. 



Men mye av det er, som tidligere nevnt, jævlig rosa. Når det er mørkt, og mobilen min er tullet inn i et rosa gummideksel kan ikke det resultere i annet enn en sukkersøt rosa blanding av søte mennesker. 

Og vi har juleferie. Det trengs. I det siste har man bare sovnet så fort sjansen har bydd seg. 



Og, som jeg nevnte en eller annen gang, så klarte jeg på et eller annet vis å ha en sådan lykke, og bli trekt ut som vannflaskevinner. Syke saker. Jeg, jeg som ikke mestrer en dritt foruten å ha talent. Ser nesten på det som en trøstepremie. Litt sånn "versegod, siden du deltae aktivt på konkurranse men aldri vinner liksom..."


Men det er uansett kult med premie. Og det var en fin dag å få den på. Når jeg og tony svettet ihel som mest på mølla og tilbakela et helt jævla mil. Svette og ekle busser vi oss rundt i hele Lillehammerby og jeg klarer å bruke opp siste slant med penger på et svart ekkelt skjørt jeg mest sannsynlig aldri kommer til å bruke uansett. 



Men man trenger ikke penger når det er jul. Da er det familiekos gange hundre og søt julemusikk... (ja, særlig). Jeg og fattern mekka verdens fineste pepperkakehus, og det står helt av seg selv på kjøkkenbenken. Men så innser vi at vi har limt det fast i kjøkkenbenken, og i et forsøk på å løsne det, ødelegger jeg hele shiten. Pappas oppfatning var at vi kunne spise opp alt sammen og lage ett nytt. Nei, aldri i verden. Det skal stå til pynt til årets siste dag, og sende varme tanker til alle som har et like ustødig hus. 



Ingen kan benekte for at det var søtt. Dessverre ser det desto verre ut nå. Lillebror på fire kommer hjem fra Kindergarden, og slikker av all pynten...

Lillebror tok forresten julesveisen i dag, så nå går han et hårfint år i møte. Han er så og si skallet, og må pakke seg inn i ullgenser for å overleve kjøleskapstemperaturen. Jeg er nemlig særdeles glad i å la kjøleskapet stå åpent, og avkjøle kjøkkenet. Mest fordi jeg alltid glemmer å lukke det, men benekter det mer enn nødvendig. 



Dessuten er rommet mitt mer strukturrert enn på lenge. Selv om jeg fortsatt ikke har fått kastet vekk de fine veggplakatene mine fra åttende klasse og rosen jeg fikk da jeg sluttet på barneskolen. Fuck tregheten min. Jeg har btw grønt gulv. Men det gjør egentlig ingenting, for det er så sjeldent jeg ser det. 



Og alle går rundt og sier det er jul for tiden. Men det er ikke jul, dumminger. Det er fortsatt bare advent. 



 Også har jeg fått et selvlaget 'godjul'-kort. Det hang  og dinglet i skapet mitt på skolen, og jeg skjønte ikke hva i all verden det kunne være, og hvem det var fra. Ukjent avsender. Dessverre kjente jeg tonymalony så alt for godt til å gruble så alt for lenge over det... Men takk. Det var skikkelig søtt. Visste egentlig ikke hvor det hadde blitt av, men mamsen hjalp litt til med julevasken, og plutselig hang det bare der. Wow. Magi.



Så nå ligger jeg her, med bamsen min. Har dere lyst til å bli kjent med bamse, eller rett og slett bare har glemt han? LES HER. 

Da får dere ha en fortsatt fin kveld. Jeg innså senest i dag at jeg vil få en travel juleferie. Dere tror kanskje jeg skal gjøre ingenting? Pøh. Hørt slikt. Har en mengde usette episoder av 90210. I tillegg har jeg tenkt å se alle episodene fra Fristet, og egentlig starte å se på OTH. Fåkke tid vettu. Må virkelig ta meg et friår etter videregående. Kom aldri lenger enn til episode fire eller fem av Prison Break heller. Og ikke så særlig mye lenger i Glee-serien. Faen. Jeg sa jeg var treg. 

Det var vanskelig å se skillet mellom gulv og vegger. Rotet gikk løs på mutterns nerver og som den stae pessimisten jeg er, lar jeg det forbli enda litt mer rotete og irritere hvert enkelt familiemedlem ut til fingerspissene. Men når ei fem år eldre storesøster vender nesa hjem, for så å tømme badeværelset for mine eiendeler og hive det inn i det usystematiske rotethølet jeg må tilbringe nettene i, sprekker det for meg. Spesielt etter at fattern presterer å forklare meg at jeg burde bli mer som søstra mi med støv på hjernen. Det var stygge ord mot en som er ubeskrivelig takknemlig for likestilling i landet, og som slipper unna husvasken selv om en er jente. 

Jeg kobler en nedstøvet stereo på volum hundre og biter tennene sammen. Jeg finner igjen så mye oppbevart brask, at jeg får fnatt. Jeg kaster så og si alt sammen, men klarer å lirke ut beviset på bestått teori på mopedlappen. Øsj, jeg gidder ikke skrive mer om det rotete rommet mitt. Poenget var at det faktisk ble frikjent for rot. Garderobeskapene er en annen sak, og så lenge jeg unngår å åpne skapdørene, holder klærne seg borte fra soveromsgulvet. 

Hehehehe.  

Jeg skaffet meg idiotiske deksel til min kjære HTC sensation via Ebay for tid og stunder siden, og en dag jeg ikke lenger husket at jeg hadde bestilt noe som helst fra denne nettsiden, ankommer et rosa, turkis og et lilla gummideksel på døra og jeg bare "wtf". Jeg visste jeg hadde bestilt noe, men seriøst, noe så stygt? Men selvfølgelig bruker jeg de. Jeg tror de gjør meg kul. 

Resultatet fra kjemiprøven som gikk rett til helvete viste treer, og passer fint mellom alle de andre treerne jeg går å gnager på om dagen. Etter to timer med kjemi og slimprodusering, gikk turen til butikken og vi fritime-jentene byttet penger mot smågodt og spiste oss kvalme under tetrisgaming. Men godteriet brakte ikke bare fryd og gammen med seg, når læreren min heller det ut i vasken, samtidig som han kaster vannflaska mi og gir meg anmerkninger for (etter min mening) slett og ingenting. Det er snart jul og vi må virkelig få lov til å kose oss uten å bli nedsatt i atferd av den grunn. 

Tony og jeg leker bønder i byen, jeg stapper i meg enda mer usundheter og blir trillende rundt i minusgradene til vettet inntar, og vi camper på stasjonen den siste timen ivent på Gausdalsbussen. Vi soler oss og vips, er klokka sju og vi er klare for sosialt samvære med brøkdeler av ST-klassa og kose oss gløgg i hel med Alias, gitarspilling, pizza og latterligheter. Livet smiler og det er snart jul. Fire dager. Sykt.  

Btw, jeg trodde liksom jeg hadde gjort et gigantisk kupp på Cubus, da kjolen jeg en gang så på, var på halv pris, og jeg trer den på, tror den passer, og kjøper to. Når jeg kommer hjem, alt for mett på potetgull og sjokolade, får jeg den så vidt på, og min eneste tanke i hodet er "ops". Men jeg kan kanskje få brukt den en eller annen gang likevel. En gang jeg ikke spiser eller drikker så fælt mye at jeg blir seende ut som ei oppblåst flyndre på langs. 

Fikk forresten igjen matematikkheldagen i dag. Den var fylt med en masse "au" og mer en nok av unødvendige feil. Nesten så jeg vurderer å fordype meg ned med nerdelekser i hele jævla juleferien. Det hadde tatt seg ut, det. Faen ass, jeg er håpløs.